30. januar 2019
Nei, forsking viser ikke at søtstoffet aspartam kan føre til MS
Foto: Audun Braastad / NTB scanpix
Påstand
Mange studier igjennom tidene har vist at mennesker faktisk kan utvikle diagonsen MS om de lider av aspartamforgiftning.
Konklusjon

Onlinenytt videreformidler en vandrehistorie om at det kunstige søtstoffet aspartam kan føre til nervesykdommen MS.

Både MS-organisasjoner og matsikkerhetsmyndigheter har ettergått påstanden uten å finne belegg for noen sammenheng.

Aspartam er et svært gjennomtestet tilsettingstoff. Veier du 75 kilo kan du drikke minst seks liter lettbrus hver dag før du overstiger anbefalt grenseverdi.

Venner lar ikke venner tro på usannheter. Del fakta.
Gjennomgang

Viralnettstedet Onlinenytt publiserte høsten 2017 en artikkel med tittelen:

«Hennes søster hadde vært syk i flere år, da spurte hun sin søster hva hun drakk! Skremmende!»

Artikkelen er en personlig fortelling om Rhonda Gessner, som opplevde at at søsteren hennes var alvorlig syk. Men legene klarte ikke å finne ut av hva som feilet søsteren. Så står det:

En dag spurte Rhonda sin søster om hun drakk mye lett brus, hun syns alltid hun hadde en flaske med seg uansett hvor hun var. Og hun svarte at det gjorde hu, hun drakk dette daglig.

Etter å ha kuttet lettbrusen kunne søsteren etter hvert reise seg fra rullestolen og kutte ut alle medisiner. Forklaringen i artikkelen er at det var det kunstige søtstoffet aspartam, som hadde gjort henne syk. Videre står det:

Mange studier igjennom tidene har vist at mennesker faktisk kan utvikle diagnosen MS om de lider av aspartamforgiftning.

Artikkelen fra Onlinenytt er til sammen delt, kommentert og reagert på 8884 ganger. Etter at den ble oppdatert 15. januar i år har den på ny fått fart i sosiale medier.

Er det forskningsmessig dekning for å si at du kan utvikle multippel sklerose (MS) av å få i deg aspartam?

Oppgir ikke redaktør

Denne påstanden er en gjenganger på internett og i sosiale medier som Facebook. En engelsk tekst med overskriften «A killer in your fridge» er kopiert og mye delt på Facebook i mange år. I løpet av ti dager i januar i år ble teksten delt minst 112 ganger.

Skjermdump: Onlinenytt

Onlinenytt har ikke besvart en henvendelse fra Faktisk.no der vi spør om kildegrunnlaget for påstanden.

Nettstedet oppgir ingen ansvarlig redaktør eller journalist, men de skriver blant annet dette om seg selv:

Vi i OnlineNytt.com erkjenner at livet ikke bare består av gode og hyggelig nyheter. Vi mener det er rom for et nettsted med gode og hyggelig nyheter, der de god nyhetene står i fokus. Positive nyheter – nyheter som kan få deg til å trekke på kanskje får deg til å trekke på smilebåndet.

Nettstedet registrert på en server i Kvitseid i Telemark hos selskapet Servbolt AS. De har ikke besvart en henvendelse fra Faktisk.no.

I sommermånedene 2018 var Onlinenytt blant nettstedene som produserte de mest delte sakene. Samlet sett hadde de omtrent like stor spredning i sosiale medier som tunge aktører som Adresseavisen og Stavanger Aftenblad.

Vandrehistorie

I artikkelen om aspartam og MS viser de til den amerikanske bloggeren Rhonda Gessner. Hun er aktiv i sosiale medier og har en YouTube-kanal som i stor grad handler om å selge en maskin som tilsetter påstått helsefremmende ioner til drikkevannet. Hun selger også cannabis-olje som ifølge annonser på bloggen hennes kurerer kreft.

Historien om MS-pasienten som ble frisk av å slutte med lettbrus er publisert på bloggen til Gessner. Nederst i teksten skriver hun:

Note 2: Jeg bare deler denne aspartam-artikkelen fra en annen blog... Jeg er ikke forfatteren. Jeg delte artikkelen da jeg startet med blogging og ikke ennå visste at man bør henvise til opprinnelig forfatter. Jeg finner ikke den originale nå, så det er ikke mulig for meg å kildehenvise. Jeg har mottatt tonnevis med e-post fra folk med tilsvarende erfaringer med aspartam, så jeg er helt sikker på at dette er sant.

Dette er altså kildehenvisningen til Onlinenytt. Gessner deler en historie hun har funnet på nettet. På den tiden hun delte den visste hun ikke at man bør henvise til kilder. Uansett har hun fått så mange e-poster om denne saken at hun er helt sikker på at den er sann, skriver hun.

Hun delte en vandrehistorie, og dette ble kilden til Onlinenytt.

Gjenganger

Det er ikke første gang det settes fram påstander om at søtstoffet aspartam er farlig. Tidligere har vi faktasjekket denne påstanden:

Det amerikanske faktasjekknettstedet Snopes.com har sett på en svært lik påstand som den vi faktasjekker her. Påstanden de ettergikk var at aspartam fører til en epidemi av MS og Lupus. De skriver at påstanden har sirkulert på nettet i to tiår. David Hattan fra det amerikanske legemiddelverket (FDA) skriver til Snopes.com at aspartam er noe av det mest gjennomtestede tilsettingsstoffet som er godkjent. Før det ble godkjent var det over 100 toksikologiske og kliniske undersøkelser av aspartam, og at det siden har kommet til mange nye. Hattan skriver:

Jeg har ikke sett dokumentasjon som tyder på at aspartam fører til MS.

Snopes konkluderer med at påstanden er «helt feil».

Ingen dekning i forskning

Den amerikanske MS-foreningen har også tatt for seg påstandene som florerer om følgene av aspartam. De ba førsteamanuensis Ellen Whipple Guthrie ved Universitetet i Georgia, USA, om å gå gjennom påstanden. Hun skriver at det bare er vist til enkelte anekdotiske bevis for påstanden. Den har ikke dekning i forskning. Hun skriver:

Selv om ingen ting kan garanteres å være 100 prosent trygt, har aspartam vært gjenstand for omfattende testing. Med unntak for noen veldig svake bivirkninger er aspartam svært trygt. De som opplever problemer etter bruk av kunstig søtstoff bør kutte det fra sin diett.

Hun viser blant annet til at det amerikanske folkehelseinstituttet (CDC) har studert mer enn 500 rapporter om bivirkninger, uten å finne noe grunnlag for å si at aspartam kan føre til MS.

MS-foreningen i USA omtaler nå påstanden som «en bløff». Den britiske MS-stiftelsen er enig. De skriver at det ikke er noe vitenskapelig dokumentasjon på kopling mellom MS og aspartam.

Kan drikke mye

Søtstoffet som også er kjent som E 951, har blitt evaluert i flere omganger her i Europa. Det europeiske matsikkerhetsbyrået (EFSA) publiserte i 2013 en stor evaluering av matsikkerhet rundt aspartam-bruk. De så både på tidligere forsking og gjorde nye beregninger. Konklusjonen var at den tidligere grenseverdien på 40 mg aspartam per kilo kroppsvekt om dagen er en fornuftig grenseverdi. Amerikanske FDA har en grenseverdi på 50 mg per kilo kroppsvekt per dag.

Lettbrusene som inneholder mest aspartam har 528 mg aspartam per liter. Den europeiske grenseverdien betyr at en person på 75 kilo kan ha et gjennomsnittsforbruk på nesten seks liter lettbrus om dagen før hen overskrider anbefalt dose. Dette gjelder ikke de som lider av Føllings sykdom. De må være mer forsiktig med søtstoffet.

Stortingsrepresentant Bård Hoksrud (Frp) har både vært helsepolitisk talsmann og inntil nylig mat og landbruksminister, altså øverste ansvarlig for norsk matsikkerhet. I perioder drakk han 10 halvlitere Pepsi Max i døgnet. Selv dette høye forbruket av lettbrus er godt under anbefalt maksimal daglig dose.

Oppsummert

Historien Onlinenytt omtaler er en vandrehistorie uten kjent opphav.

Det er ingen forskning som tyder på noen kopling mellom inntak av aspartam og sykdommen MS.

Søtstoffet aspartam er blitt evaluert i mange omganger, og blir vurdert som helt trygt av forskere og myndigheter.

Tilsvar

Onlinenytt har ikke svart på henvendelser fra Faktisk.no.

Endringer
mode_edit
30. januar 2019 kl. 13.13

Onlinenytt slettet den originale artikkelen etter at Faktisk.no publiserte denne saken. Lenkene i faktasjekken er endret til en lagret versjon av siden hos internettarkivet archive.org

Faktasjekket av
Facebook

Denne faktasjekken er del av vårt samarbeid med Facebook.

Publisert
30. januar 2019 kl. 09.45
Oppdatert
31. januar 2019 kl. 12.39
Embed