5. juli 2017
I dag varierer lærertettheten med over 300 prosent mellom sammenlignbare kommuner
Foto: Ole Martin Wold/NTB scanpix
Denne faktasjekken er over 2 år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Påstand
I dag varierer lærertettheten med over 300 prosent mellom sammenlignbare kommuner.
Konklusjon

Ja, Knut Arild Hareide har rett i at lærertettheten viser en forskjell på over 300 prosent mellom sammenlignbare kommuner. Faktisk har han dekning for en enda større forskjell mellom kommuner enn det han hevder i landsmøtetalen sin - fordi han ikke har tatt utgangspunkt i de seneste tallene.

Hjelp oss å spre fakta. Del denne faktasjekken.
Gjennomgang

Lærertetthet er en av de heteste potetene i debatten om norsk skole, selv om forskningen ikke er entydig på hva lærertettheten har å si for elevene i praksis. Den blåblå regjeringen har, etter budsjettforlik med støttepartiet KrF, siden 2015 gitt tilskudd til flere lærerstillinger på 1. til 4. trinn: I 2015 fikk 100 utvalgte kommuner statlig tilskudd til dette, og fra 2016 fikk alle kommunene midler som var øremerket flere lærere. I 2017 endte budsjettforliket på 1,3 milliarder kroner til flere lærere for de yngste elevene.

Høyre, som ikke ønsker en fast lærernorm, viser ofte til at utviklingen i norsk lærertetthet på landsbasis er jevn, og noe økende for de laveste trinnene.

Dette er isolert sett riktig, men de politiske motstanderne kontrer gjerne med at variasjonen i lærertettheten mellom kommuner er så stor, at det blir feil å snakke om landsgjennomsnittet. En av dem er altså partileder i KrF, Knut Arild Hareide.

Faktisk.no spør Hareide hvor han har tallene sine fra. Vi får raskt svar, hvor det vises til Utdanningsforbundet som skriver på nett:

I dag varierer lærertettheten i ordinær undervisning med over 300 prosent mellom kommuner i samme KOSTRA-gruppe (sammenliknbare kommuner), og enda mer mellom skolene. Den store variasjonen i lærertetthet mellom sammenlignbare kommuner og mellom sammenlignbare skoler skyldes i noen grad forskjellig skolestruktur, men også ulikheter i politisk prioritering av grunnskolen.

Nettsiden er ikke datert.

Utdanningsforbundet viser ikke til noen konkrete utregninger i teksten. For å sjekke tallene henter vi statistikker på lærertetthet på kommunenivå, eller gruppestørrelse, fra Utdanningsdirektoratets (Udir) rapporteringssystem for norsk skole, Grunnskolenes informasjonssystem (GSI).

Lærertetthet = gruppestørrelse

Det finnes ingen oversikt over reelle klassestørrelser på norske grunnskoler. Derfor må man gjøre anslag. Det beste anslaget er Gruppestørrelse - en beregning av lærertetthet som gjøres ved å dele antall elevtimer på lærertimer. Et høyt tall gir mange elever per lærer, og omvendt. For ordens skyld skilles det mellom gruppestørrelse 1 og gruppestørrelse 2. Gruppestørrelse 2 korrigerer for lærere i spesialundervisning og særskilt norskundervisning, og er dermed et bedre mål på antall elever per lærer i den ordinære undervisningen. Vi bruker derfor dette målet, og sorterer for ordens skyld også ut privatskoler, som ikke mottar øremerkede midler via kommunene.

SSB gjør kommunene sammenlignbare

Hareide bruker begrepet sammenlignbare kommuner. Derfor finner vi også frem en oversikt over Statistisk sentralbyrås (SSB) såkalte KOSTRA-grupper. Dette er en inndeling i 15 grupper som gjøres av norske kommuner for lettere å kunne sammenligne dem med hverandre. Siden det kan gi skjeve utslag å sammenligne for eksempel storkommunen Bergen (277 391 innbyggere i 2016) med landets minst folkerike kommune Utsira (200 innbyggere i 2016), grupperes kommunene etter folketall og økonomi.

Deretter kobler vi tabellene sammen, finner kommunen med størst og minst gruppestørrelse 2 i hver KOSTRA-gruppe, og regner ut prosentvis forskjell internt i gruppa.

SE UTREGNINGENE HER

Store forskjeller mellom kommuner

Slik finner vi at enkelte kommunegrupper, akkurat slik som Hareide hevder, har store interne forskjeller i lærertetthet. I gruppe 6 er forskjellen mellom Loppa og Engerdal kommuner på hele 449 prosent - det vil i praksis si at Engerdal har nesten fem og en halv ganger flere elevtimer pr lærertimer i ordinær undervisning enn Loppa kommune. For ordens skyld gjør Faktisk.no gjør oppmerksom på at små endringer i elev- og lærertall kan gi store utslag hos kommuner med få innbyggere.

Vi kontakter Nicolai Stensvik i Utdanningsforbundet. Han forteller at artikkelen Hareide viser til er oppdatert for inneværende skoleår, men prosenttallet på 300 fra tidligere år er ikke oppjustert i teksten, selv om tallet nå er høyere.

Knut Arild Hareide har altså dekning for enda større forskjell mellom kommuner enn det han hevder i landsmøtetalen sin - fordi han ikke har tatt utgangspunkt i de seneste tallene.

Faktasjekket av
Publisert
5. juli 2017 kl. 04.02
Oppdatert
26. mars 2018 kl. 12.46
Embed