4. juli 2018
Misvisende å påstå at man ikke må betale TV-lisens i Nederland, Estland, Finland og på Island
NRKs kontorer på Marienlyst i Oslo.
Foto: Stian Lysberg Solum / Scanpix
Denne faktasjekken er over 2 år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Påstand
I Nederland, Estland, Finland og på Island må man ikke betale TV-lisens. I Norge koster det 2680 kr.
Konklusjon

Per 2018 må alle med fjernsynsmottaker betale 2970 kroner i kringkastingsavgift til NRK.

I Finland og på Island har lisensen blitt erstattet av en ekstra skatt som må betales av de fleste privatpersoner. I Nederland og Estland finansieres allmennkringkasterne av offentlige midler over statsbudsjettet, med overføringer på henholdsvis 7,7 milliarder og 322 millioner kroner.

Selv om allmennkringkasterne i landene det vises til ikke finansieres via lisens, er de fleste borgerne forpliktet til å bidra til finansieringen. Derfor er påstanden misvisende og delvis feil.

Hjelp oss å spre fakta. Del denne faktasjekken.
Gjennomgang

På Facebook finnes det flere NRK-kritiske sider. En av dem er «0 kr i NRK lisens Takk», med over 21 000 likes.

30. juni ble det lagt ut et bilde med oversikt over TV-lisensen på Island, i Nederland, Estland, Finland og Norge:

Del bildet hvis du mener det er like tullete at du må betale avgift til NRK for å eie en TV, som om du måtte betale avgift til Friele for å eie en kaffekopp.

Det aktuelle innlegget er delt nesten 3000 ganger.

Bildet av TV-skjermen er ikke nytt. Derfor er også lisensbeløpet for Norge noe lavere enn det er i dag. Et omvendt bildesøk i Google viser at bildet ble publisert på en nettside ved navn Oslomarket.com i januar 2015.

Hva er lisens?

I Norge betaler alle med fjernsynsmottaker en lisens, også kalt kringkastingsavgift. Dette gjelder selv om man ikke eier fjernsynsmottakeren, men leier eller låner en bolig der fjernsynsmottakeren er i bruk. NRK skriver:

Du kan ha flere mottakere på samme lisens så lenge de brukes av deg, din ektefelle/samboer og hjemmeboende barn som blir forsørget. Andre husstandsmedlemmer som forsørger seg selv skal betale egen lisens dersom de har egen mottaker i bruk. Den som har skattbar inntekt, trygd eller studielån regnes som selvforsørget.

Hvis du har en mottaker som ikke brukes til å motta TV-signaler, kan du be om å ikke betale lisens dersom mottakeren plomberes, ifølge NRK.

Lisensen kreves inn av, og går til, NRK. For 2018 er kringkastingsavgiften på 2970,24 kroner. I fjor hentet NRK inn 5,6 milliarder lisenskroner, noe som utgjorde 94,17 prosent av de totale driftsinntektene.

I regjeringsplattformen skriver Høyre, Frp og Venstre at de vil fjerne dagens lisensordning og endre finansieringsmodellen for NRK.

Det finnes flere europeiske land der allmennkringkastere eller myndighetene krever inn lisens. Noen land har gått bort fra lisensen, og har valgt en løsning der de krever inn en egen skatt. Andre finansieres i hovedsak over statsbudsjettet, uten særskilt skatt eller lisens.

I denne faktasjekken skal vi se nærmere på ordningene i andre europeiske land. Stemmer det at man ikke må betale TV-lisens i Nederland, Estland, Finland og på Island?

Hvordan har de løst det?

I 2015 oppnevnte Kulturdepartementet en ekspertgruppe som skulle se på fremtidig finansiering av NRK. I rapporten, publisert i 2016, ble finansieringssystemet i flere andre land omtalt:

De fleste offentlige kringkasterne har såkalt dualfinansiering, noe som betyr at inntektene kommer fra flere kilder. Kildene kan grovt sett deles inn i fire hovedtyper: Lisensbasert gebyr eller avgift, reklame, andre kommersielle inntekter og ulike former for statlige bevilgninger. Den mest utbredte finansieringsformen for allmennkringkasterne i Europa har vært lisensbasert gebyr eller avgift tilsvarende den norske kringkastingsavgiften, der betalingsplikten er knyttet til bestemte typer mottakerapparater eller bruk av apparatene.

Videre står det at 27 av 56 medlemsland i Den europeiske kringkastingsunionen (EBU) har lisensfinansiering, noe som tilsvarer 48 prosent. Ser man på EU-landene er andelen 61 prosent.

Rapporten tar også spesielt for seg ordningene i Sverige, Danmark, Finland, Storbritannia, Tyskland, Nederland, Frankrike og på Island. Først kan vi se på landene påstanden omhandler.

Finland

Yle er Finlands allmennkringkaster. Finland finansierer Yle med en særskilt skatt for personer og selskaper, Yle-skatt.

Yle-skatten erstattet fra 2013 en fjernsynsavgift som ble betalt av husstander og bedrifter. Personlige skattytere betaler Yle-skatt på arbeidsinntekt og kapitalinntekt, beregnet som en prosent av den skattbare inntekten, ifølge rapporten.

Per 2018 er det satt et tak på 163 euro (rundt 1500 nok) i Yle-skatt. Alle som tjener 20 520 euro (rundt 195 000 nok) eller mer, betaler maks Yle-skatt. Personer som har en årlig inntekt på 14 750 euro (rundt 140 000 nok) eller mindre, slipper å betale. Det gjør også personer under 18 år.

Island

Island hadde tidligere en apparatbasert avgift (afnotagjald) som i stor grad tilsvarer den norske kringkastingsavgiften. Lisensordningen ble administrert av allmennkringkasteren RÚV, men inntektene ble bevilget over statsbudsjettet, står det i rapporten.

Fra 2009 har den offentlige finansieringen vært basert på en særlig skatt på inntekt (útvarpsgjald). Denne fastsettes ikke etter inntekt eller selskapsstørrelse, noe som vil si at alle som betaler bidrar like mye.

Personer med inntekt under en nedre grense er fritatt fra å betale. Det samme er personer under 16 eller over 70 år.

I rapporten står det av særskatten kreves inn av skatteetaten sammen med inntektsskatt, men at den, i motsetning til inntektsskatt, som innkreves over ti terminer, bare betales én gang i året. RÚV får den offentlige finansieringen som en bevilgning på statsbudsjettet.

I 2018 er satsen på 17 100 ISK, som tilsvarer rundt 1300 norske kroner. Nedre inntektsgrense er på rundt 130 000 norske kroner.

Nederland

I Nederland finnes det flere allmennkringkastere.

I 2000 gikk Nederland over til finansiering over statsbudsjettet. Bevilgningen til allmennkringkasting erstattet en lisensavgift (Omroepbijdragen) som ble betalt av husstander med radio eller fjernsynsapparat, i stor grad tilsvarende den norske kringkastingsavgiften, ifølge ekspertgruppens rapport.

Videre står det at overgangen til finansiering over statsbudsjettet ble dekket inn ved å øke inntektsskatten med 1,1 prosentpoeng. Deler av driften finansieres også av reklame.

Ifølge budsjettvedtaket fra det nederlandske Kunnskaps-, kultur- og forskningsdepartementet ble det I 2017 overført omtrent 810 millioner euro til allmennkringkasterne i Nederland over statsbudsjettet. Det tilsvarer rundt 7,7 milliarder norske kroner.

Estland

Estland har én allmennkringkaster, ERR, med tre TV-kanaler. ERR finansieres over statsbudsjettet.

Før 2008 kunne allmennkringkasteren også få inntekter fra reklame. Denne ordningen ble avviklet i 2009, som fungerte som et overgangsår der ERR fikk en andel av inntektene sine i form av avgifter fra de kommersielle kringkasterne.

I 2018 fikk ERR 34 millioner euro over statsbudsjettet, opplyser kringkasteren til Faktisk.no. Dette tilsvarer rundt 322 millioner norske kroner.

Andre land

Slik gjør Sverige, Danmark, Storbritannia, Tyskland og Frankrike det, ifølge rapporten til det norske ekspertutvalget:

  • Sverige: Sverige finansierer SR, SVT og UR gjennom en radio- og TV-avgift som ligner den norske kringkastingsavgiften. Betalingsplikten er knyttet til om man har en TV-mottaker, og det betales én avgift per husstand uavhengig av hvor mange TV-mottakere man har. Per 1. januar 2018 var avgiften på 2400 svenske kroner i året. Ifølge Dagensmedia.se har den svenske regjeringen foreslått å skrote dagens avgift fra 2019. Forslaget er at den skal erstattes av en individuell skatt.
  • Danmark: I 2007 ble den danske tradisjonelle lisensavgiften på radio- og TV-apparater lagt om til å omfatte alle apparater som er i stand til å ta imot og gjengi bildeprogrammer. I dag må alle i Danmark som har en TV eller en PC, smarttelefon eller et nettbrett med internett, betale 2527 danske kroner i såkalt medielisens i året.
  • Storbritannia: BBCs allmennkringkastingsvirksomhet finansieres med en lisens som har store likheter med den norske kringkastingsavgiften. Lisensavgiften fastsettes av regjeringen, og beløpets størrelse skal godkjennes årlig av Parlamentet. Per 1. april 2018 var lisensen for farge-TV på 150,50 pund. For svart-hvitt-TV må man betale 50,50 pund. Lisensavgiften må betales av alle i Storbritannia som ser på eller tar opp TV slik som det blir utsendt eller direkte via en online TV-tjeneste.
  • Tyskland: Den offentlige finansieringen av allmennkringkastere er basert på beslutninger i delstatene. Tyskland innførte fra 1. januar 2013 en betalingsplikt for alle husstander og bedrifter (Rundfunkbeitrag) for å finansiere offentlig kringkasting, som erstattet et apparatbasert gebyr (Rundfunkgebühr). Kringkastingsbidraget ligger på 210 euro i året, noe som tilsvarer i underkant av 2000 norske kroner. Enkelte grupper er fritatt fra å betale.
  • Frankrike: Finansieringsmodellen er tredelt mellom lisensbetaling, direkte statlige overføringer og kommersielle inntekter som reklame, sponsing osv. Frankrike hadde tidligere en lisensordning som i stor grad tilsvarer kringkastingsavgiften. Etter omlegging av lisensordningen i 2005 innkreves lisensen sammen med en kommunal boligskatt gitt at man har en TV eller lignende som kan motta og gjengi fjernsynssignaler. I 2018 ligger lisensen på 139 euro i året. Enkelte grupper er fritatt fra å betale.

Misvisende

I Facebook-innlegget påstås det at man ikke må betale TV-lisens i Nederland, Estland, Finland eller på Island, mens man må betale 2680 kroner i Norge.

Hvordan man finansierer allmennkringkastere varierer fra land til land. I de aktuelle landene har man ikke lenger noe som heter TV-lisens, men i både Finland og på Island betales det inn en egen kringkastingsskatt.

I Finland er det satt et tak på skatten på ca. 1500 norske kroner per person. På Island ligger satsen på rundt 1300 norske kroner per person. Per husstand kan innbetalingen altså overgå den norske TV-lisensen.

I Nederland og Estland betales ikke en særskilt skatt. Der finansieres allmennkringkasterne over statsbudsjettet. I 2017 fikk de nederlandske allmennkringkasterne overført rundt 7,7 milliarder kroner fra Kunnskaps-, kultur- og forskningsdepartementet. Den estiske kringkasteren fikk 322 millioner norske kroner over statsbudsjettet i 2018.

De fleste innbyggerne i de fire landene er altså forpliktet til å bidra til å finansiere allmennkringkasterne i sine land, sånn som i Norge. Påstanden er misvisende og derfor delvis feil.

Oppdatering: Etter at denne faktasjekken ble publisert, har Facebook-siden «0 kr i NRK lisens Takk» slettet innlegget og beklaget.

Endringer
mode_edit
5. juli 2018 kl. 07.57

Lagt til nederst i faktasjekken: «Oppdatering: Etter at denne faktasjekken ble publisert, har Facebook-siden '0 kr i NRK lisens Takk' slettet innlegget og beklaget

mode_edit
5. juli 2018 kl. 07.07

Legger til følgende setning i avsnittet om finansieringsordningen i Tyskland: «Enkelte grupper er fritatt fra å betale».

Faktasjekket av
Publisert
4. juli 2018 kl. 12.19
Oppdatert
5. juli 2018 kl. 12.53
Embed