17. august 2017
Nesten 20 000 færre barn ville vært fattige hvis barnetrygden hadde fulgt prisveksten de 20 siste årene
Foto: Åsmund Holien Moe Lisens / SV
Denne faktasjekken er rundt 2 år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Påstand
Hvis barnetrygden hadde økt i verdi, i stedet for å stå stille de siste 20 årene, ville vi hatt nesten 20 000 færre fattige barn i dag.
Konklusjon

I 1996 var barnetrygden på 970 kroner i måneden. Det samme var den i mars 2017. Hadde barnetrygden fulgt prisveksten de 20 siste årene, ville minst 20 000 færre norske barn tilhørt lavinntektsfamilier. Men det er ikke nødvendigvis det samme som at de er fattige. Lysbakkens regnestykke stemmer, men han burde vært mer presis med begrepsbruken.

Hjelp oss å spre fakta. Del denne faktasjekken.
Gjennomgang

Før valget i 2005 kom SV med et løfte som enda ikke er innfridd. I programmet sitt skrev partiet at «fattigdommen skal avskaffes i løpet av neste stortingsperiode». På spørsmål fra Aftenposten om det var realistisk å få til, svarte daværende SV-leder Kristin Halvorsen:

Nei, vi kommer aldri helt i mål.

Halvorsen fikk rett. Tolv år senere er det fortsatt fattigdom i Norge, noe nåværende SV-leder Audun Lysbakken tok opp i sin tale til landsmøtet. Han kom med følgende påstand:

Hvis barnetrygden hadde økt i verdi, i stedet for å stå stille de siste tjue årene, ville vi hatt nesten 20 000 færre fattige barn i dag.

Lysbakken viser til rapporten «Barnefamilienes inntekter, formue og gjeld 2004–2014» fra SSB når Faktisk.no ber om dokumentasjon for påstanden. På side 34 i rapporten står det:

De nedskjæringene i barnetrygden som har funnet sted etter 2000 (...) er trolig en medvirkende årsak til den økningen vi har sett i antallet barn i lavinntektshusholdninger i samme periode.

I rapporten kan man også se denne figuren:

1500 kroner med prisvekst

Figuren viser at nesten 12 000 barn ikke lenger ville tilhørt lavinntektsgruppen i 2004 hvis barnetrygden hadde vært på samme nivå som i 1996. I 2008 ville tallet økt til 14 000, mens det i 2014 ville vært på nesten 18 000 barn. Forfatterne skriver:

Det er forventet at dette tallet øker ytterligere for hvert år som barnetrygdsatsene nominelt forblir uendret.

Med «lavinntektsgruppen» menes barn som vokser opp i familier som har lavere inntekt enn 60 prosent av medianen i befolkningen. Vi vil gå nærmere inn på denne definisjonen senere.

Kommunikasjonssjef Siri Gjørtz i SV, som svarer på vegne av Lysbakken, skriver i en e-post til Faktisk.no at tallet nå sannsynligvis er over 20 000 siden realverdien av barnetrygden svekkes for hvert år den ikke blir justert, forutsatt inflasjon. Hun viser også til et anslag på 25 000 barn, som Unicef kom med i ABC Nyheter.

SSB har ikke gjort beregninger etter 2014, men tallet har etter alt å dømme økt til minst 20 000 tre år etterpå. Ifølge SSBs priskalkulator, har prisstigningen vært på 7,3 prosent fra 2014 til mars 2017.

Barnetrygden har i samme periode stått helt stille og er fortsatt på 970 kroner, slik den også var i 1996. Hadde barnetrygden blitt prisjustert, ville den i mars 2017 vært på nesten 1500 kroner.

Lavinntekt, ikke fattigdom

Selv om Lysbakken har dekning for tallet 20 000, er det mulig å diskutere hans bruk av begrepet «fattige barn». Å tilhøre en lavinntektsgruppe er ikke nødvendigvis det samme som å være fattig. Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) har denne definisjonen:

I et land som Norge, der den generelle levestandarden er høy, er det vanlig å bruke definisjoner av fattigdom som handler om mer enn fysisk overlevelse. Det betyr at fattigdom ikke bare handler om mangel på mat, klær og tak over hodet. I dag innebærer fattigdom også det å mangle muligheter for å delta sosialt, på lik linje med resten av samfunnet.

Norske myndigheter bruker vanligvis EUs definisjon av lavinntekt. Hvis man tjener mindre enn 60 prosent av medianinntekten i Norge, er man i lavinntektsgruppen. Hva som er medianinntekten varierer fra fylke til fylke og etter familietype.

Den norske medianinntekten etter skatt er nå på 431 000 kroner, ifølge SSB. Et barn som vokser opp i en familie som har mindre enn 258 600 kroner tilhører dermed lavinntektsgruppen.

– Det reelle antallet kan halveres

Ifølge Oppvekstrapporten 2017 fra Bufdir vokste hvert tiende norske barn opp i en lavinntektsfamilie i 2015. Dette utgjorde 98 175 barn. NRK Detektor har faktasjekket en påstand fra Lysbakken om at «98 000 barn vokser opp i fattigdom».

Tre forskere i SSB har gått gjennom beregningene som ligger til grunn for Oppvekstrapporten. De konkluderer ifølge Forskning.no med at andelen fattige barn i Norge halveres hvis man tar med verdien av offentlige tjenester i beregningen. En av forskerne, Rolf Aaberge, sier til Forskning.no:

Selv om de har hentet dette tallet fra Statistisk sentralbyrå, synes jeg det er litt pussig at både direktoratet og forskerne bak denne rapporten ikke drøfter begrensingene i inntektsbegrepet.

I Oppvekstrapporten er inntekten begrenset til husholdningenes samlede kontantinntekter etter at skatt er trukket fra. Aaberge mener at siden skatten kommer tilbake til familiene i form av gratis eller subsidierte tjenester (som for eksempel gratis skole og subsidiert barnehage), så bør verdien av disse tas hensyn til. Til Forskning.no sier han:

I dag mottar jo folk langt mer fra det offentlige enn bare penger.

Slutter ikke å si fattig

Tilbake til Lysbakkens påstand om at 20 000 færre barn ville vært fattige hvis barnetrygden hadde fulgt prisveksten. Skulle SV-lederen vært helt presis med begrepsbruken, burde han sagt «20 000 færre barn i lavinntektsfamilier».

Etter at NRK Detektor publiserte sin faktasjekk av Lysbakkens påstand om at det finnes 98 000 fattige barn i Norge, har SV-lederen gjort det helt klart at han kommer til å fortsette å omtale barn i lavinntektsfamilier som fattige:

Tilsvar

I en kommentar til konklusjonen svarer Audun Lysbakken på e-post:

Vi bruker samme definisjon av fattige barn som den sittende regjeringen, den forrige regjeringen, Bufdir, Riksrevisjonen, NAV, Unicef, Redd Barna, TV 2, NRK og VG – for å nevne noen. Tallet på reduksjon i antall fattige barn er hentet fra SSBs egne beregninger. De bruker samme definisjon på fattige barn, selv om de bruker begrepet lavinntekt i stedet for fattigdom. Vi har brukt den definisjonen som brukes i offentlig debatt, og er like presis som alle de overnevnte institusjonene, deriblant mediene som står bak Faktisk.no.
Faktasjekket av
Publisert
17. august 2017 kl. 10.57
Embed