23. november 2018
Nei, det stemmer ikke at ni av ti med Downs syndrom ikke får leve
Foto: Fredrik Hagen / NTB scanpix.
Påstand
Ni av ti med Downs får ikke leve.
Konklusjon

KrFs Olaug Bollestad gir inntrykk av at det store flertallet av barn med Downs syndrom aldri blir født. Det stemmer ikke. Med unntak av 2013, har det hvert år blitt født flere barn med Downs syndrom enn det har vært aborter.

I 2017 ble det registrert totalt 133 tilfeller av Downs syndrom i Norge. I 44 prosent av tilfellene ble det tatt abort. Dette tilsvarer i overkant av fire av ti, og ikke ni av ti.

Det stemmer at rundt 90 prosent av dem som får påvist at fosteret har Downs syndrom, velger å avbryte svangerskapet. Siden flertallet av tilfellene ikke blir oppdaget, er det misvisende å si at ni av ti barn med Downs «ikke får leve».

Hjelp oss å spre fakta. Del denne faktasjekken.
Gjennomgang

KrF er nå i startfasen av samtaler med Høyre, Frp og Venstre om å gå inn i Solberg-regjeringen. Dette skjer etter at et knapt flertall på KrFs ekstraordinære landsmøte sa ja til å gå inn i forhandlinger med høyresiden.

Før landsmøtet reiste partiledelsen i KrF rundt på fylkesårsmøtene som skulle velge delegater til landsmøtet. 1. nestleder Olaug Bollestad var blant annet på årsmøtet til Møre og Romsdal KrF. Fra talerstolen trakk hun ifølge Aftenposten fram endringer i abortloven som en sak KrF kunne få gjennomslag for i en borgerlig regjering:

Ni av ti barn med Downs syndrom får ikke leve. Da må vi spørre oss selv – hva slags samfunn skal vi da ha.

Bollestad kom med den samme påstanden da hun talte på fylkesårsmøtet til Østfold KrF bare tre dager etterpå, ifølge NRK:

Vi vil at personer med Downs syndrom skal få lov til å leve. Det er ni av ti som ikke får lov til det i dag.

Stemmer det at ni av ti barn med Downs syndrom ikke får leve? Det skal vi se på i denne faktasjekken.

Ønsker å endre abortloven

Faktisk.no har gitt Bollestad mulighet til å dokumentere påstanden om at ni av ti barn med Downs ikke får leve. Hun har ikke kommet med dokumentasjon.

I Norge er det selvbestemt abort fram til utgangen av 12. svangerskapsuke. Etter det må man søke en nemnd om å få lov å utføre aborten. Hva som er godkjente grunner for senabort reguleres av abortloven § 2. Det er særlig punkt c i denne paragrafen KrF nå ønsker å endre:

Etter utgangen av tolvte svangerskapsuke kan svangerskapsavbrudd skje når det er stor fare for at barnet kan få alvorlig sykdom, som følge av arvelige anlegg, sykdom eller skadelige påvirkninger under svangerskapet;

Downs syndrom er blant tilstandene som kommer inn under § 2c i abortloven. I 2017 ble 53 prosent av senabortene innvilget etter denne paragrafen, ifølge Abortregisteret. Hvor mange av disse abortene som skyldtes Downs syndrom, registreres ikke.

Faktisk.no har tidligere faktasjekket en påstand om at leppe-ganespalte eller manglende hånd gir grunnlag for abort:

Flere fødes enn aborteres

Som nevnt har ikke Abortregisteret data på hvor mange som får innvilget abort fordi fosteret har Downs syndrom. Medisinsk fødselsregister (MFR) registrerer imidlertid misdannelser både hos fostre som har blitt abortert etter uke 12, levendefødte og dødfødte barn.

Ifølge beregninger fra MFR valgte omtrent 90 prosent av foreldrene å avbryte svangerskapet dersom fosteret hadde Downs syndrom i 2014. MFR opplyser til Faktisk.no at det ikke er gjort beregninger på dette siden.

Ni av ti foreldre som fikk påvist at fosteret hadde Downs, tok altså abort etter uke 12. Det er ikke det samme som at ni av ti barn med Downs syndrom ikke får leve, slik Bollestad hevder.

Ser man på tallene for medfødte misdannelser i MFR, ser man at det jevnt over fødes flere barn med Downs syndrom enn det aborteres. Et foster med Downs syndrom kan også ha hatt andre misdannelser som kan ha vært medvirkende til at foreldrene valgte abort.

Downs mer utbredt

Utviklingen fra 1967 til 2017 kan oppsummeres slik:

  • Antall tilfeller av Downs syndrom har økt gradvis siden midten av 90-tallet.
  • Likevel har antall levendefødte med Downs holdt seg nokså stabilt.
  • Dette skyldes at stadig flere kvinner velger å avbryte svangerskapet når de får vite at fosteret har Downs.
  • Antall dødfødte barn med Downs er nokså stabilt.

2013 er det eneste året hvor antall aborterte fostre med Downs var høyere enn antall barn som ble båret fram. I 2016 var antall aborter og levendefødte like høyt.

Vi har tidligere faktasjekket en påstand om at Norge opplever tvillingabort-turisme:

Fire av ti ble abortert

Stadig flere velger altså å ta abort når de får vite at fosteret har Downs syndrom. I 1999 endte 14 prosent av alle tilfeller med Downs med abort. I 2017 gjaldt det samme for 44 prosent, ifølge tall fra Medisinsk fødselsregister.

I 2017 ble det registrert 133 tilfeller av Downs syndrom. 70 var levendefødte barn, mens fire var dødfødte. 59 fostre som ble abortert etter uke 12, hadde Downs syndrom. Andelen aborterte ble dermed 44 prosent. Det tilsvarer i overkant av fire av ti tilfeller.

Når Olaug Bollestad sier at «ni av ti barn med Downs ikke får leve», skapes et inntrykk av at det store flertallet blir abortert bort. Det er misvisende. Det stemmer at rundt 90 prosent av dem som får påvist Downs hos fosteret, velger abort. Likevel blir fortsatt i underkant av seks av ti barn med Downs syndrom født.

Skyldes økende alder

Ifølge Medisinsk fødselsregister er økende alder hos mødrene årsaken til at Downs blir stadig mer utbredt. I perioden 1967–2014 ble det registrert totalt 5,5 tilfeller av Downs syndrom per 10 000 svangerskap hos kvinner i alderen 20–24 år. Hos kvinner over 40 år var antallet 129 per 10 000 svangerskap. Det vil si at risikoen økte med mer enn 20 ganger.

Kvinner som har økt risiko for å få et barn med alvorlig sykdom eller utviklingsavvik, får tilbud om fosterdiagnostikk. Dette gjelder først og fremst for kvinner som tidligere har fått et barn med en slik tilstand, eller er 38 år eller eldre ved termin. Dermed avdekkes Downs oftere i løpet av svangerskapet hos de eldste kvinnene.

– De fleste barn med Downs syndrom blir født av kvinner under 38 år. Disse kvinnene får vanligvis ikke tilbud om fosterdiagnostikk, skriver Kristine Stangenes, overlege i MFR i en e-post til Faktisk.no.

Oppsummering

  • Når Olaug Bollestad (KrF) sier at «ni av ti med Downs ikke får leve», skaper hun et inntrykk av at det store flertallet blir abortert bort. Det stemmer ikke.
  • I 2017 endte 44 prosent av alle tilfeller med Downs syndrom med abort. 56 prosent av barn med Downs ble født, ifølge tall fra Medisinsk fødselsregister.
  • Av dem som fikk påvist at fosteret hadde Downs før fødselen, valgte rundt 90 prosent å avbryte svangerskapet.
  • Med unntak av 2013, har det hvert år blitt født flere barn med Downs enn det har blitt abortert bort.
  • Det blir stadig flere tilfeller av Downs i Norge. Likevel fødes det ikke flere barn med Downs. Dette skyldes at et økende antall velger abort når de får vite at fosteret har Downs.
  • Økende alder blant mødre er årsaken til at stadig flere får Downs syndrom.
Tilsvar

Olaug Bollestad (KrF) har følgende kommentar til konklusjonen:

– Jeg mener dette er å vri på hva mitt poeng er. Her refereres det til alle de som ikke oppdages med Downs under graviditeten. Implisitt i mitt utsagn lå det at ni av ti som får påvist Downs hos fosteret under graviditeten, tar abort. Akkurat i dette tilfellet var ikke dette med, noe det burde ha vært. Men dette faktumet burde likefullt løftes, da det forteller oss at det er mange mennesker med Downs syndrom som aldri blir født, skriver hun i en e-post til Faktisk.no. 

Faktasjekket av
Publisert
23. november 2018 kl. 14.08
Embed