14. februar 2018
Nei, det er ikke stort sett ikke-demokratier som påtar seg oppgaven med å arrangere OL
IDRETTSMINISTER: Som kulturminister har Trine Skei Grande ansvaret for regjeringens idrettspolitikk.
FOTO: Berit Roald / NTB Scanpix
Påstand
[...] det er stort sett ikke-demokratier som tar på seg oppgaven med å arrangere lekene.
Konklusjon

Det er helt feil at det stort sett er ikke-demokratier som påtar seg oppgaven med å arrangere OL. Siden 2010 har det kommet 25 OL-søknader, hvorav 5 er fra ikke-demokratier. Hvis vi avgrenser oss til vinter-OL, er det kommet 11 søknader siden 2010, hvorav tre er fra ikke-demokratier.

Fra og med 1994 er det kun ett OL der ikke-demokratier er overrepresentert blant søkerne. Det er vinter-OL i 2022. Arrangørland for vinter-OL i 2026 er ikke besluttet, men fire demokratier og ingen ikke-demokratier er så langt med i konkurransen.

Faktisk
helt feil
Venner lar ikke venner tro på usannheter. Del fakta.
Gjennomgang

Søndag 11. februar publiserte nyhetsbyrået NTB et intervju med kulturminister Trine Skei Grande (V). Som kulturminister er det Grande som har ansvaret for regjeringens idrettspolitikk. I intervjuet uttrykker ministeren bekymring for at det er få demokratiske land som ønsker å arrangere OL. Til nyhetsbyrået sa hun følgende:

Det svekker tilliten til både den olympiske bevegelsen og idretten. Dette må man rydde opp i. Det er to store utfordringer rundt OL som arrangement. Det ene er dopingskandaler, det andre er at vi ser at det er stort sett ikke-demokratier som tar på seg oppgaven med å arrangere lekene. Det er en veldig negativ utvikling, som vil undergrave OL over tid om vi ikke får gjort noe med det. Prislappen skremmer vekk åpne demokratier.

NTBs intervju med ministeren ble sitert i flere lokal- og regionalaviser, samt av VG, NRK og Dagbladet. iTromsøs kommentator Egon Holstad har også skrevet en kritisk kommentar om ministerens utspill. Påstanden vi skal se nærmere på i denne faktasjekken er følgende del av sitatet over:

[...] det er stort sett ikke-demokratier som tar på seg oppgaven med å arrangere lekene.

Stemmer det at det stort sett er ikke-demokratier som påtar seg oppgaven med å arrangere OL?

Viser til avisoppslag

Kulturdepartementets kommunikasjonssjef Hanne Gjørtz forteller at Grande baserer sin påstand på ulike avisoppslag. Hun trekker frem to saker fra Aftenposten. Den ene handler om at Innsbruck (Østerrike) sier nei til å søke om å bli OL-by i 2026. Den andre artikkelen dreier seg i stor grad om det samme.

I den første artikkelen blir det gjort et poeng ut av at dette skaper hodebry for IOC, fordi IOC-president Thomas Bach har sagt at han ønsker at et tradisjonelt vintersportsland skal arrangere OL etter 2022.

I samme artikkel fremgår det imidlertid også at demokratiene Sveits, Canada og Japan har uttrykt ønske om å arrangere lekene. I tillegg har Kasakhstan, som ikke er et demokrati, og Tyrkia meldt sin interesse. I senere år er det flere som har stilt spørsmål ved om Tyrkia er et reelt demokrati, for eksempel hos BBC, Foreign Policy og The Guardian.

Gjørtz presiserer at ministerens uttalelse utelukkende dreier seg om vinter-OL. Det fremgår imidlertid ikke av selve påstanden. Gjørtz skriver at flere land trakk seg underveis i IOCs søknadsprosess for vinterlekene 2022, og at de til slutt stod igjen med Kina og Kasakhstan.

Mange demokratier vil arrangere OL

Det er rimelig å tolke at kulturministerens utspill gjelder for den senere tid. Derfor ser vi først nærmere på hvilke land som har vunnet frem med sin søknad fra og med 2010. Her inkluderer vi også fremtidige OL, der arrangørland er avklart. I oppramsingen under er vinter-OL markert med fet skrift:

2010: Canada (Vancouver)

2012: Storbritannia (London)

2014: Russland (Sochi)

2016: Brasil (Rio de Janeiro)

2018: Sør-Korea (PyeongChang)

2020: Japan (Tokyo)

2022: Kina (Beijing)

2024: Frankrike (Paris)

2026: Uavklart

2028: USA (Los Angeles)

2030: Uavklart

For å vurdere hvilke av disse landene som er demokratier, tar vi utgangspunkt i The Economist Intelligence Units demokrati-indeks. Indeksen tar sikte på å måle graden av demokrati i 167 forskjellige land. Den baserer seg på 60 ulike indikatorer, der man blant annet ser på mangfold, borgerrettigheter og politisk kultur.

Vi regner land som demokratier, dersom de er blant landene demokratiindeksen gir status som «full democracy» (fullt demokrati) eller «flawed democracy» (mangelfullt demokrati). Til sammen omfatter disse kategoriene 115 av de 167 rangerte nasjonene. De to øvrige kategoriene er «Hybrid regime» (hybridregime) og «Authoritarian» (autoritært regime).

Til sammen er ni vertsnasjoner fra 2010 til 2028 avklart. Hvem som skal arrangere vinter-OL i 2026 er fortsatt ikke bestemt. Av de ni olympiske lekene der vertsnasjonen er bestemt, er to tildelt land med fullt demokrati (Canada og Storbritannia), fem tildelt mangelfulle demokratier (Brasil, Sør-Korea, Japan, Frankrike og USA) og to tildelt land med autoritære regimer (Russland og Kina).

Dersom vi utelukkende skal se på vinter-OL er to tildelt demokratier, mens to er tildelt autoritære regimer.

Mange demokratier blant søkerne

I påstanden vi faktasjekker bruker Grande formuleringen «tar på seg». Det er mulig å tolke ministeren slik at dette ikke bare gjelder landene som arrangerer OL, men også de som søker om å få gjøre det. Faktisk.no har derfor laget en oversikt som også inkluderer søkere.

Vi har her avgrenset oss til kandidater som det har vært mulig å stemme på under IOC-møtene, der medlemslandene velger vertsnasjon. I mange tilfeller har flere land vært involvert i søknadsprosessen tidligere i prosessen. Noen har trukket seg, mens andre er blitt forkastet underveis.

I perioden 2010 til 2028 har det blitt stemt over 25 ulike OL-søknader. Fem av disse søknadene har kommet fra ikke-demokratier.

5 av 25 er 20 prosent. Det er langt unna formuleringen om at det er «stort sett» ikke-demokratier som ønsker å arrangere OL. For bare vinter-OL er det kommet 11 søknader siden 2010. Tre av disse er fra ikke-demokratier. 3 av 11 er 27 prosent. Det er også langt unna formuleringen «stort sett».

Fire demokratier i dialogprosessen for 2026

Kanskje Grande sikter til en utvikling som starter enda senere enn 2010? Hvis man starter opptellingen i 2014, og bare tar for seg vinter-OL, er det fortsatt flest søknader fra demokratier (5 av 8). Det er det også hvis man starter opptellingen fra og med 2018 (3 av 5). Det er imidlertid riktig at det kun var ikke-demokratier som søkte om å få OL i 2022 (Kina og Kasakhstan).

Men det gir ikke dekning for en generell påstand om at det «stort sett» er ikke-demokratier som påtar seg arrangøransvaret.

Mens sommer-OL i 2028 skal arrangeres i Los Angeles i USA, er vertsnasjonen for vinter-OL i 2026 fortsatt ikke bestemt. For å få søknaden for 2026 vurdert av IOC, må man melde seg på i en såkalt dialogprosess innen 31. mars 2018. Drøyt én og en halv måned før fristen utløper er fire land en del av prosessen: Sveits, Japan, Sverige og Canada. Samtlige av disse er demokratier.

Tilsvar

Kulturminister Trine Skei Grande har følgende å si til faktasjekken:

Jeg holder likevel fast ved min bekymring. Spesielt når det gjelder vinter-OL er det en utvikling der tradisjonelle vestlige vinteridrettsnasjoner ser ut til ikke å ville søke. Flere nasjoner trakk seg fra 2022-prosessen og for 2026 er situasjonen uavklart. Det er grunn til bekymring når byer som Innsbruck trekker seg. Det er signaler jeg mener at IOC må ta på det største alvor.
Faktasjekket av
Publisert
14. februar 2018 kl. 13.38
Oppdatert
15. februar 2018 kl. 11.15
Embed