6. oktober 2020
Nei, Høyre har ikke økt de offentlige utgiftene mer enn noen annen regjering
Foto: Vidar Ruud / NTB
Påstand
(...) Høyre har økt de offentlige utgiftene mer enn noen annen regjering.
Konklusjon

Tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at de offentlige utgiftene økte mer under den rødgrønne regjeringen enn de har gjort siden 2013, da den borgelige regjeringen tiltrådte.

Venner lar ikke venner tro på usannheter. Del fakta.
Gjennomgang

I Dagsnytt 18 mandag 28. september var et av temaene offentlige utgifter. Stefan Heggelund (H) vil nedsette et utvalg som skal se på mulighetene for å kutte i offentlig sektor, og debatterte dette med LO-leder Hans-Christian Gabrielsen.

I en Twitter-melding om debatten skrev Senterpartiets nestleder Marit Arnstad følgende:

Etter at Høyre har økt de offentlige utgiftene mer enn noen annen regjering, vil de nå ha andre med på et felles arbeid for å begrense offentlige utgifter. #dax18

Faktisk.no har fått tips om Arnstads Twitter-melding fra lesere som lurer på om det stemmer at Solberg-regjeringen har økt de offentlige utgiftene mer enn noen annen regjering. Det skal vi se nærmere på i denne faktasjekken.

Viser til BNP-tall

Faktisk.no har tatt kontakt med Marit Arnstad for å spørre hva hun la til grunn for påstanden om at Høyre har økt de offentlige utgiftene mer enn noen annen regjering.

I en e-post viser Arnstad til SSB-statistikk som viser endringer i offentlige utgifters andel av Norges brutto nasjonalprodukt (BNP). Med offentlige utgifter menes her de samlede utgiftene den statlige og den kommunale forvaltningen har hatt i løpet av et år.

– Forrige gang det var så høyt, satt Høyre også i førersetet i regjering, skriver Arnstad.

Avhenger av flere forhold

De offentlige utgiftenes andel av det norske bruttonasjonalproduktet har økt fra 55,4 prosent til 59,1 prosent under Solberg-regjeringen, ifølge SSB-tallene Arnstad viser til. Under den rødgrønne regjeringen gikk det fra 55,6 prosent i 2005 til 55,4 prosent i 2013.

Det betyr ikke nødvendigvis at utgiftene har økt mer under Solberg enn under andre regjeringer.

De offentlige utgiftenes andel av BNP avhenger ikke bare av størrelsen på disse utgiftene, men også av tilstanden i den norske økonomien. I økonomiske nedgangstider kan de offentlige utgiftenes andel av BNP bli større, selv om regjeringen reduserer utgiftene. Det kan skje hvis økonomien krymper.

SSB skriver for eksempel at de offentlige utgiftenes andel økte som følge av tiltak som ble satt inn for å bøte på konsekvensene av oljeprisfallet i 2014. Da økte de offentlige utgiftene mer enn vanlig, mens veksten i økonomien bremset opp.

De offentlige utgiftenes andel av BNP forteller oss altså ikke stort om hvor mye disse utgiftene faktisk har økt.

For å finne ut om det er riktig at Solberg-regjeringen har økt de offentlige utgiftene mer enn noen regjering, slik Arnstad skrev, må vi derfor se på hvordan disse utgiftene har utviklet seg, uavhengig av BNP.

Økte mer under de rødgrønne

Tall fra SSB viser at de offentlige utgiftene økte mer under den rødgrønne regjeringen (2005-2013), der Arnstad var samferdselsminister fra 2012 til 2013, enn de har gjort under Erna Solberg. Fordi det foreløpig ikke finnes tall for hele 2020, ser vi her på perioden 2013 til 2019.

Dette gjelder både hvis vi ser på nominell vekst og hvis vi ser på prisjustert vekst, der det siste tar høyde for endringer i kroneverdien.

Siden det siste hele året i statistikken er 2019, justerer vi alle kronebeløp til 2019-kroner ved hjelp av SSBs KPI-kalkulator.

Sammenligningen viser at de offentlige utgiftene økte mer under den rødgrønne regjeringen, uavhengig av om beløpene justeres eller ikke:

Her ser vi følgende:

  • De offentlige utgiftene økte med 428,17 milliarder 2019-kroner under den rødgrønne regjeringen, mot 255,73 milliarder under Solberg-regjeringen.
  • Det vil si at utgiftene økte med 172,4 milliarder 2019-kroner mer under den rødgrønne regjeringen enn under Solberg-regjeringen.

Påstanden om at Høyre har økt de offentlige utgiftene mer enn noen annen regjering, er med andre ord helt feil.

Hvis vi bare ser på årene der de to regjeringene ikke måtte forholde seg til den foregående regjeringens statsbudsjett, er resultatet det samme:

  • Mellom 2006 og 2013 økte de offentlige utgiftene med 442,3 milliarder kroner, mot 377,3 milliarder mellom 2014 og 2019.
  • Regnet om til 2019-kroner økte utgiftene med 366,4 milliarder under de rødgrønne mellom 2006 og 2013.
  • De offentlige utgiftene økte med 189 milliarder 2019-kroner mellom 2014 og 2019 under den borgerlige regjeringen.

Utgifter til koronatiltak

Som vi så over, økte de samlede offentlige utgiftene med 177,4 milliarder 2019-kroner mer under de rødgrønne enn under Erna Solberg.

Tiltak som er innført på grunn av koronaviruspandemien ligger an til å øke de offentlige utgiftene under Solberg-regjeringen betydelig. Det siste anslaget er at tiltakene vil koste 126,3 milliarder kroner.

Det er imidlertid ikke mulig å slå fast at dette vil føre til at de offentlige utgiftene vil øke mer under Solberg-regjeringen enn under den rødgrønne regjeringen.

SSB har tall for kvartalvise offentlige utgifter frem til andre kvartal i 2020, det vil si til og med utgangen av juni. På dette tidspunktet hadde utgiftene økt sammenlignet med samme periode i 2019:

  • I de to første kvartalene i 2019 var de samlede offentlige utgiftene på 889 milliarder kr.
  • I de to første kvartalene i 2020 var de samlede offentlige utgiftene på 972 milliarder kr.

Sammenlignet med de to første kvartalene i fjor har den borgerlige regjeringen altså økt utgiftene med 82,8 milliarder. Dette er betydelig mindre enn avstanden mellom økningen som skjedde under de rødgrønne og den som hittil har skjedd under Solberg-regjeringen.

Det er likevel tenkelig at de offentlige utgiftene vil ha økt mer under den borgerlige regjeringen enn under de rødgrønne ved utgangen av 2020. Dette betyr uansett ikke at det er sant at Solberg-regjeringen allerede har økt disse utgiftene mer enn noen annen regjering.

Tilsvar

Faktisk.no har lagt frem konklusjonen og innholdet i denne faktasjekken for Marit Arnstad via e-post og flere ganger spurt om hun ønsker å komme med et tilsvar. Arnstad har foreløpig ikke besvart disse henvendelsene.

Publisert
6. oktober 2020 kl. 13.45
Embed