28. mai 2018
Nei, nær 500 000 utenlandske borgere har ikke stemmerett i Norge
Foto: Vegard Wivestad Grøtt / NTB scanpix
Denne faktasjekken er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Påstand
[...] nær 500.000 utenlandske borgere skal ha stemmerett i Norge ved neste kommune- og fylkestingsvalg.
Konklusjon

Flere personer har rett til å stemme ved kommunestyre- og fylkestingsvalg, enn ved stortingsvalg.

Ved stortingsvalg får bare norske statsborgere stemme. Det medførte at 448 876 personer over 18 år med utenlandsk statsborgerskap i Norge, ikke hadde stemmerett ved stortingsvalget i fjor.

Ved lokalvalg får også utenlandske borgere som har vært registrert bosatt i Norge de siste tre årene, og nordiske borgere registrert bosatt senest 30. juni i valgåret, stemme. Denne gruppen er per i dag ikke like stor som gruppen som ikke fikk stemme ved valget i fjor.

Det er ikke mulig å fastslå hvor mange som kommer til å ha stemmerett i september 2019, men dersom et lokalvalg hadde blitt avholdt i dag, hadde rundt 350 000 utenlandske statsborgere hatt stemmerett.

Hjelp oss å spre fakta. Del denne faktasjekken.
Gjennomgang

Mandag 9. september 2019 avholdes kommunestyre- og fylkestingsvalg i Norge.

Investor Jan Petter Sissener tok nylig til orde for at valgordningen bør endres. 21. mai skrev han følgende i et blogginnlegg hos Nettavisen:

Gir det noen mening at nær 500.000 utenlandske borgere skal ha stemmerett i Norge ved neste kommune- og fylkestingsvalg?

Sissener peker på at det ved stortingsvalget i fjor var 448 876 personer over 18 år i Norge som ikke kunne stemme, fordi man må ha norsk statsborgerskap for å kunne stemme ved stortingsvalg. Han skriver videre:

Men, den nær halve millionen utlendinger uten norsk pass inviteres altså inn i valglokalene høsten 2019 da slaget står om makten i norske kommuner og fylker.

Dagen etter, 22. mai, delte Frp-politiker Sylvi Listhaug blogginnlegget på Facebook-siden sin. Hun skrev:

Nær 500.000 utenlandske statsborgere har stemmerett ved neste valg. At folk kan bo her i noen måneder og få stemmerett henger ikke på greip. Skal man ha stemmerett i Norge burde man være norsk statsborger og være forpliktet til landet man skal bestemme over. Hva mener du?

Hvem har stemmerett?

Hvem som har stemmerett defineres av valgloven.

Ved stortingsvalg har norske statsborgere som oppfyller disse vilkårene, stemmerett:

  • Personen har fylt 18 år innen utgangen av valgåret.
  • Personen ikke har mistet stemmeretten som følge av straffbare handlinger der tap av stemmerett blir ilagt som rettighetstap ved straffeutmålingen, eller ved å ha tjenestegjort for en fremmed makt uten regjeringens samtykke.
  • Personen er, eller har vært, folkeregistrert som bosatt i Norge.

Ved kommunestyre- og fylkestingsvalg gjelder samme vilkår som ved stortingsvalg, men personer som ikke er norske statsborgere har også stemmerett dersom de:

  • Har vært folkeregistrert som bosatt i Norge de tre siste årene før valgdagen.
  • Er statsborger i et annet nordisk land og er blitt folkeregistrert som bosatt i Norge senest 30. juni i valgåret.

Det er altså riktig som Sissener skriver: Noen utenlandske borgere som ikke har stemmerett ved stortingsvalg, har stemmerett ved kommunestyre- og fylkestingsvalg. Men gjelder dette nær 500 000 personer?

Viser til tall fra i fjor

I blogginnlegget viser Sissener til en Aftenposten-artikkel publisert i juli 2017. Der står det at 448 876 personer – eller nær en halv million innbyggere – over 18 år ikke fikk stemme ved fjorårets stortingsvalg.

Faktisk.no har vært i kontakt med Sissener, som bekrefter at det er dette tallet som er lagt til grunn i blogginnlegget. Han skriver også:

Dersom dere mener det er vesentlig avvik i tallene ber jeg om å underrettes snarest slik at vi kan korrigere, eventuelt fjerne bloggen. Nå er ikke antallet nødvendigvis poenget med bloggen, mer å stille spørsmålstegn ved om det er riktig å fortsette å skille mellom stemmeberettigede ved kommune/stortingsvalg. 

Hatt stemmerett siden 70- og 80-tallet

I 1978 fikk nordiske statsborgere stemmerett ved kommunestyre- og fylkestingsvalg i Norge, dersom de hadde minst tre års registrert botid i Norge.

I 1983 ble stemmerett ved tre års registrert botid gjeldene for alle utenlandske statsborgere, ikke bare nordiske.

I 1999 fikk nordiske statsborgere stemmerett dersom de den 31. mars i valgåret var folkeregistrert bosatt i Norge. I en norsk offentlig utredning (NOU) fra 2001, skrev Kommunal- og moderniseringsdepartementet:

Dette på grunn av at Danmark, Finland og Sverige har innført tilsvarende regler for norske borgere i sine land.

313 000 i 2015

Ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB) hadde 313 000 utenlandske statsborgere stemmerett ved forrige kommunestyre- og fylkestingsvalg, som ble avholdt i 2015.

Tallene under viser utviklingen i beregnede tall fra SSB, fra 1999 til 2015:

I SSB-rapporten «Innvandrere og kommunestyrevalget 2015», skriver senior statistikkrådgiver Øyvin Kleven følgende:

Den største gruppen av personer med innvandrerbakgrunn med stemmerett i lokalvalg er utenlandske statsborgere. I 2015 var det 313 000 utenlandske statsborgere med stemmerett, og det utgjorde nærmere 8 prosent av alle stemmeberettigede. I det siste lokalvalget var det om lag 200 000 norske statsborgere som hadde innvandret og fått norsk statsborgerskap, om lag 5 prosent av de stemmeberettigede. Om lag 34 000 norske statsborgere er barn av innvandrere, og de utgjør 1 prosent av de stemmeberettigede.

– Rundt 350 000

Det er per i dag ikke mulig å fastslå hvor mange som kommer til å ha stemmerett ved kommunestyre- og fylkestingsvalget i 2019, men det er mulig å fastslå hvor mange som hadde hatt stemmerett dersom valget ble avholdt i dag.

Faktisk.no tar kontakt med Øyvin Kleven i SSB, som på forespørsel har sett på hvor mange utenlandske statsborgere som ville hatt stemmerett i dag.

– Hvis det hadde vært valg i 2018, omtrent nå, ville rundt 350 000 personer med utenlandsk statsborgerskap hatt stemmerett.

Kleven sier at det i de siste årene ikke har vært noen helt klare og entydige innvandrings- og utvandringstrender med hensyn til den populasjonen som har stemmerett i lokalvalg, noe som gjør slike framskrivninger ganske usikre.

– Det er ingen klare trender, og tallet kan både gå opp og ned. Det er flere årsaker til det: Mange av de som i tidligere valg var utenlandske statsborgere, blir norske statsborgere, og forsvinner ut av denne statistikken. Vi ser også at det for noen landgrupper blant EØS og nordiske borgere, er flere som flytter tilbake til hjemlandet enn som kommer til Norge. Det er flere usikkerhetsmomenter, som gjør at trenden er mindre entydig.

Man kan uansett ikke legge tallet over hvem som ikke fikk stemme ved stortingsvalget i 2017 til grunn.

– Tallet over hvem som ikke hadde stemmerett i 2017, var jo alle som ikke var norske statsborgere over 18 år. Dette er en større gruppe enn gruppen utenlandske statsborgere som vil ha stemmerett ved kommunestyre- og fylkestingsvalget til neste år.

98 876 personer forskjell

Tallet Jan Petter Sissener tok utgangspunkt i i blogginnlegget sitt, var 448 876, eller «nær en halv million». Tallet omhandler en annen gruppe enn gruppen som har stemmerett ved kommunestyre- og fylkestingsvalg.

Det er umulig å fastslå hvor mange utenlandske statsborgere som kommer til å ha stemmerett ved valget til neste år, men dersom et lokalvalg hadde blitt avholdt i dag, hadde rundt 350 000 utenlandske borgere hatt stemmerett, ifølge SSB.

Forskjellen i de to tallene er på 98 876 personer.

Påstanden er delvis feil, fordi tallene som er presentert, ikke stemmer, og gir et misvisende inntrykk.

Sisseners blogginnlegg har blitt oppdatert med en rettelse.

Tilsvar

Jan Petter Sissener kommer med følgende kommentar til Faktisk.nos konklusjon:

Det er flott at dere fremskaffer korrekte tall. At tallet dere refererer til pr i dag er 20-25% lavere enn Aftenpostens tall fra 2017 endrer ikke spørmålstillingen om valgordningen fra 1983 er utgått på dato og at de samme krav bør stilles til stemmeberettigede ved kommune-/fylkesvalg som ved stortingsvalg.
Faktasjekket av
Publisert
28. mai 2018 kl. 09.27
Embed