Ungdoms-OL i Lillehammer i 2016 gikk med overskudd

Lørdag 17. februar publiserte Aftenposten et leserinnlegg av Oddvar Møllerløkken, leder for Lillehammer Høyre, med tittelen «Lillehammer er svaret på den olympiske drømmen». I innlegget tar Møllerløkken til orde for at Norge bør arrangere OL, og at det er Lillehammer som bør være vertsby, slik byen også var i 1994.

Han mener det er på tide at IOC nå staker ut en ny kurs, der kommende OL i større grad skal preges av nøkternhet og gjenbruk enn det som har vært tilfelle i nyere tider. Her mener han at et OL i(?) Lillehammer kan bidra til å snu utviklingen. Møllerløkken skriver blant annet:

Tiden er kommet for å se fremover i Norge og bli veiviser for den olympiske bevegelse. Det er kun med Lillehammer som søkerby vi kan oppnå å få en slik rolle – nemlig ved stor grad av gjenbruk. En unik kombinasjon av nøkternhet og entusiasme som i sum vil gi oss en ny, moderne og bærekraftig versjon av «the best winter games ever».

Møllerløkken mener det er synd at diskusjonen om OL er så preget av kostnader og nasjonale idrettspolitiske diskusjoner. I den forbindelse kommer han med påstanden vi skal se nærmere på i denne faktasjekken. Møllerløkken skriver:

Ungdoms-OL i 2016 gikk med overskudd.

Stemmer det at Ungdoms-OL i Lillehammer gikk med overskudd?

Kostet skattebetalerne 285,5 millioner kroner

Møllerløkken viser til flere nyhetssaker som dokumentasjon for påstanden. Både NTB og NRK skriver at arrangementet gikk med overskudd. Det gjør også Norges idrettsforbund (NIF) på sine egne nettsider.

Nøkkeltallene fra regnskapet for Ungdoms-OL i 2016 er gjengitt i den nevnte saken på NIFs nettsider. De viser at totalbudsjettet var på 361 millioner kroner. Av dette beløpet utgjorde IOCs støtte 38,9 millioner kroner, sponsorinntekter 23,8 millioner, salgsinntekter 6,5 millioner, renteinntekter 3,4 millioner og billettinntekter fra åpningsseremonien 2,4 millioner kroner.

Den største delen av budsjettet var det imidlertid skattebetalerne som stod for. De resterende 285,5 millionene kom i form av støtte fra Kulturdepartementet, Hedmark og Oppland Fylkeskommune og Lillehammer, Gjøvik, Hamar og Øyer Kommune. Dette inkluderer også 20 millioner kroner gjennom revidert nasjonalbudsjett for 2015.

Det ekstraordinære tilskuddet skyldtes blant annet at sponsorinntektene ble lavere enn det Idrettsforbundet hadde ventet seg på forhånd, hvilket styreleder Siri Hatlen i Lillehammer2016 bekreftet til VG i 2015.

Brukte 26,5 millioner mindre

Nøkkeltallene viser også at arrangementet holdt seg innenfor den økonomiske rammen. I NIFs nettsak står det at lekene gikk med et overskudd på 31 millioner kroner. Dette tallet er senere justert ned til 26,5 millioner kroner. Det bekrefter også Erik Ulateig, som var operasjonelt ansvarlig og viseadministrerende direktør for ungdoms-OL, overfor Faktisk.no.

Han er imidlertid åpen på at 20 millioner av denne summen stammer fra revidert nasjonalbudsjett, og slik sett ikke inngikk i det opprinnelige budsjettet for lekene. Han mener derfor det også er mulig å tolke det slik at lekene gikk i pluss med 6,5 millioner kroner.

I tillegg var det hele tiden en del av planen at 6 millioner kroner skulle gå til Lillehammer Olympic Legacy Sports Center, der Ulateig i dag er daglig leder. Senteret er et internasjonalt kompetansesenter for vintersport, som skal dele kunnskap om vintersport med resten av verden.

Greit å kalle det overskudd

Derfor er det også mulig å tolke det slik at arrangementet holdt seg innenfor rammene med en margin på 500 000 kroner. Men selv med den aller strengeste tolkningen, går altså arrangementet i pluss.

Spørsmålet er da om man kalle dette for et overskudd, når det tross alt er staten som betaler den største delen av utgiftene?

Faktisk.no spør førsteamanuensis Malin Arve ved Norges Handelshøyskole, som er ekspert på offentlige anskaffelser. Svaret er, enkelt og greit, «ja», ifølge Arve:

Det er greit å kalle dette overskudd, selv om den største delen av inntektene ikke kommer fra betalende tilskuere. De statlige inntektene for arrangementet var planlagt.

Pengene gikk tilbake til idretten

Påstanden til Oddvar Møllerløkken er med andre ord helt sann. Av overskuddet på 26,5 millioner kroner, ble 20 millioner kroner betalt tilbake til Kulturdepartementet, mens 6,5 millioner gikk til kompetansesenteret. Den tilbakebetalte summen på 20 millioner ble senere fordelt på ulike idrettstiltak:

UNG-Frivillig fond: 11 millioner kroner

Senter for olympisk arv: 6 millioner kroner

Sunn idrett: 2 millioner kroner

Ungdomslekene: 750 000 kroner

Konferanse for unge frivillige: 250 000 kroner