26. september 2017
Nei, Norge har ikke vært medlem av EU siden juni 1994
Foto: Espen Egil Hansen / NTB scanpix
Påstand
Norge har vært medlem av EU siden juni 1994
Konklusjon

Det er bare tull at Norge har vært EU-medlem i 23 år. Daværende statsminister Gro Harlem Brundtland (Ap) signerte riktignok en tilslutningsavtale på Korfu 24. juni 1994. Det gjorde hun fordi det var den avtalen det skulle være folkeavstemning om fem måneder senere. Da det ble nei-flertall i befolkningen, ga regjeringen EU beskjed om å fjerne alle referanser til Norge i avtalen. Det besluttet EU-rådet å gjøre, og den endelige avtalen trådte aldri i kraft for Norge.

Faktisk
helt feil
Venner lar ikke venner tro på usannheter. Del fakta.
Kort fortalt
Gjennomgang
I dag 28. november 2014 er det 20 år siden det norske folk stemte NEI til EU i folkeavstemning. I praksis hadde folkeavstemningen null betydning, ettersom Gro Harlem Brundtland hadde meldt Norge inn i EU 24. juni 1994, 5 måneder før «den rådgivende folkeavstemningen» ble avholdt i Norge. 
Foto: Skjermdump/Nyhetsspeilet.no.

Slik starter en artikkel som det alternative nettstedet Nyhetsspeilet publiserte for snart tre år siden. Nyhetsspeilet har for vane å viderebringe konspirasjonsteorier, og nettstedets mest leste sak handler om at Anders Behring Breivik ikke var alene om terrorangrepene 22. juli 2011.

Påstanden om at Norge har vært hemmelig medlem av EU siden 1994, og at det var daværende statsminister Gro Harlem Brundtland (Ap) som meldte oss inn, har også blitt fremmet av Norgesavisen og Mitt Nord-Norge Bloggen. Den samme påstanden gjentas ofte i kommentarfelter under saker som handler om Brundtland, Arbeiderpartiet eller nåværende Ap-leder Jonas Gahr Støre.

Blir mye delt

Ifølge Nyhetsspeilet signerte Brundtland grunnlovsstridig Norges medlemskapsavtale med EU på Korfu 24. juni 1994. Til stede var også utenriksminister Bjørn Tore Godal, handelsminister Grete Knudsen og EU-ambassadør og Norges sjefsforhandler Eivinn Berg. Brundtland hadde i tillegg med seg Støre, som på den tiden var spesialrådgiver for Europa-saker ved Statsministerens kontor.

Foto: Skjermdump/Facebook/Vi som støtter Sylvi Listhaug.

I artikkelen heter det:

Med andre ord er Norge EU-medlem den dag idag, en status som Norge har hatt i mer enn 20 år, helt siden FØR folkeavstemningen. Dette er et faktum som et kollektivt politisk Norge har bestrebet seg på å holde skjult for det norske folket.

Selv om historiene om Norges påståtte EU-medlemskap er noen år gamle, deles de fortsatt hyppig på sosiale medier. I september delte for eksempel Facebook-gruppen «Sylvi Listhaug som Statsminister for nasjonen Norge» artikkelen til Nyhetsspeilet. Facebook-gruppene «Nei til EØS og Schengen. Ja til norsk suverenitet» og «Vi som støtter Sylvi Listhaug» har begge delt innlegget fra Mitt Nord-Norge Bloggen.

Den siste gruppen har 60 000 følgere, og 25. september hadde posten om Norges hemmelige EU-medlemskap blitt delt nesten 600 ganger og fått 250 kommentarer.

Blant dem som har kommentert, er det mange som tror på historien om hvordan Norge ble tvangsinnmeldt i EU i 1994, og at det var Gro Harlem Brundtland og Jonas Gahr Støre som gjorde det. Ingenting av dette stemmer.

Tett samarbeid med EU

Norge er for det første ikke oppført blant de 28 medlemslandeneEUs hjemmeside. Regjeringen skriver dette om Norges forhold til EU:

Norge har vært medlem av Det europeiske frihandelsforbundet (EFTA) siden 1960, men er blant de få landene i Sentral- og Vest-Europa som har valgt å stå utenfor Den europeiske union (EU). Et flertall av den norske befolkningen sa nei til EU-medlemskap i folkeavstemninger i 1972 og 1994. Til tross for at Norge ikke er EU-medlem har Norge et tett samarbeid med EU.

Den viktigste avtalen Norge har med EU er EØS-avtalen. Den ble inngått mellom EU og EFTA i 1992 for å skape et ensartet felles marked og dermed et europeisk økonomisk samarbeidsområde. Avtalen innebærer at EUs indre marked også omfatter de tre EFTA-landene Norge, Island og Liechtenstein. Sveits valgte etter en folkeavstemning å ikke bli med i EØS.

EØS-avtalen gjør at Norge er forpliktet til å innføre EUs regelverk som er av betydning for det indre markedet. Dette gjør at Norge har et tett økonomisk og politisk samarbeid med EU uten å være medlem. Regjeringen skriver:

Det tette forholdet mellom Norge og EU illustreres ved at omtrent 80 prosent av den totale norske eksporten går til EU, og omtrent 70 prosent av vår import kommer fra EU. 

Signerte avtale på Korfu

Erik O. Eriksen er professor og faglig leder ved ARENA Senter for europaforskning ved Universitetet i Oslo. Han er helt klar på at Norge ikke er hemmelig medlem av EU:

Det er bare tull! Jeg pleier å si at Norge de facto er medlem av EU fordi vi er så involvert, men formelt er ikke Norge EU-medlem.

Regjeringen har laget en kronologisk oversikt over viktige årstall og hendelser i forholdet mellom Norge og EU. Der er ikke signeringen av en avtale på Korfu 24. juni 1994 nevnt.

Utenriksdepartementet (UD) bekrefter at Brundtland signerte en avtale på den greske øya den dagen, men det var ikke en endelig avtale om EU-medlemskap. Kommunikasjonsrådgiver Ane Haavardsdatter Lunde skriver i en e-post:

Brundtland signerte en avtale om tiltredelse til EU (accession treaty) fordi det var denne avtalen det skulle være folkeavstemming om.
Erik O. Eriksen er professor og faglig leder ved ARENA Senter for europaforskning ved Universitetet i Oslo.
Erik O. Eriksen er professor og faglig leder ved ARENA Senter for europaforskning ved Universitetet i Oslo. Foto: Universitetet i Oslo.

Ifølge Eriksen var ikke avtalen ment å skulle vare. Den skulle bare gjelde midlertidig fram til Norge formelt ble EU-medlem etter folkeavstemningen:

Dette var en midlertidig avtale for å sikre at det ikke ble noe stopp i samarbeidet med EU. Den ble inngått i påvente av at det kom formelle avtaler på plass. Gro foregrep begivenhetenes gang, men noe kupp var det ikke. Avtalen kom i stand på en helt ordinær måte.

Ikke lagt fram for Stortinget

Også Sverige, Finland og Østerrike signerte avtaler med EU denne dagen. Avtalene var et resultat av medlemskapsforhandlingene mellom EU og hvert enkelt land. Mens Østerrikes kansler allerede hadde et ja-flertall i ryggen, skulle det være folkeavstemning i de tre andre landene.

Brundtland var klar på at den ville bli helt avgjørende for Norge i sin tale ved signeringen av avtalen:

I folkeavstemningen om fem måneder vil det norske folk avgjøre om Norge skal bli medlem.

Lunde forklarer at Korfu-avtalen skulle legges fram for Stortinget hvis det hadde blitt flertall for norsk EU-medlemskap i folkeavstemningen 28. november 1994. Det ble det ikke. 52,2 prosent stemte nei, og avtalen kom aldri til Stortinget. Lunde skriver:

Instruks ble sendt til vår EU-delegasjon for å meddele EU-siden om utfallet av folkeavstemningen. Rådet vedtok 1. januar 1995 en beslutning som endret det rettslige grunnlaget for norsk EU-medlemskap. Det vil si at alle referanser til Norge i tiltredelsesavtalen ble slettet.

Varslet EU dagen etter

Instruksen som Utenriksdepartementet sendte til EU-ambassadør Eivinn Berg dagen etter at det hadde blitt nei i folkeavstemningen.
Instruksen som Utenriksdepartementet sendte til EU-ambassadør Eivinn Berg dagen etter at det hadde blitt nei i folkeavstemningen.

I instruksen til den norske EU-delegasjonen, som ble sendt dagen etter folkeavstemningen, skriver Utenriksdepartementet:

Resultatet av folkeavstemmingen er at Norge ikke blir medlem av EU. Ambassadør Berg bes på denne bakgrunn ta kontakt med Kommisjonen og formannskapet for å meddele utfallet av folkeavstemningen.

Vedlagt er også kommentarer fra statsministeren:

Det er i dag avgjort at Norge ikke blir medlem av EU. Regjeringen vil dermed ikke legge frem noe forslag for Stortinget til formell avgjørelse.
Arbeiderpartiet og regjeringen har gjort det klart at vi uansett ville respektere folkets avgjørelse. Jeg vil ikke legge skjul på at resultatet er en skuffelse. Vi har gitt vårt råd. Et knapt flertall har valgt å ikke følge dette rådet.

Fjernet henvisninger til Norge

EU-rådets beslutning fra 1. januar 1995.
EU-rådets beslutning fra 1. januar 1995.

Allerede dagen etter folkeavstemningen ga altså regjeringen EU beskjed om at Norge ikke kom til å melde seg inn i EU. En drøy måned senere – 1. januar 1995 – behandlet EU-rådet tilslutningen av nye medlemsland. I beslutningen står det:

Kongeriket Norge har ikke ratifisert avtalen innen tidsfristen og har derfor ikke blitt medlem av EU fra 1. januar 1995. (Faktisk.nos oversettelse)

EU-rådet besluttet også å fjerne alle referanser til Norge i avtalen. De andre landene som signerte Korfu-avtalen samtidig som Norge (Sverige, Finland og Østerrike) ble tatt opp som fullverdige medlemmer av EU.

Korfu-avtalen er nevnt blant Norges traktater på Lovdata.no. Der står det at:

Avtalen er ikke ikraft FOR NORGE.
Tilsvar

Faktisk.no har kontaktet Nyhetsspeilet på e-post og gitt nettstedet mulighet til å kommentere konklusjonen. Nyhetsspeilet har foreløpig ikke svart på henvendelsen.

Faktasjekket av
Publisert
26. september 2017 kl. 14.30
Oppdatert
26. mars 2018 kl. 13.38
Embed