7. november 2019
Nei, norske pasienters tilgang til nye medisiner og behandlinger er ikke på bunnivå i Europa.
NTB scanpix
Påstand
[D]en rykende ferske rapporten [dokumenterer] at norske pasienters tilgjengelighet til de nye [kreft]behandlingene er på bunnivå i Europa, og at kun enkelte land i øst-Europa ligger bak oss på listen.
Konklusjon

Påstanden stammer fra et leserinnlegg som opprinnelig ble publisert i Haugesund Avis og Nettavisen 25. mars.

Rapporten det vises til ble publisert i februar, men inneholdt så mange feil at den ble trukket tilbake, rettet og gitt ut på nytt. Den nye versjonen ble publisert 3. april. Ifølge de oppdaterte tallene ligger ikke Norge på bunnivå i Europa.

Venner lar ikke venner tro på usannheter. Del fakta.
Gjennomgang

14. oktober publiserte nettstedet Politiskukorrekt.org et leserinnlegg med tittelen «Norge ødsler bort milliarder til EU og FN – men nordmenn får ikke livreddende kreftbehandling».

Innlegget er signert Finn Helge Quist, og er en forkortet versjon av et leserinnlegg som ble publisert i Haugesunds Avis 25. mars – altså for over syv måneder siden. I lokalavisen hadde innlegget tittelen «Nye kreftmedisiner: Norge på bunn i Europa».

Innlegget ble også publisert i Nettavisen 25. mars, da med overskriften «Norge er på kreftmedisin-bunnen i Europa».

Quist har som pårørende til sin kreftsyke kone kjempet for at Norge raskere skal ta i bruk nye kreftmedisiner og nye behandlingsmetoder. I intervjuer og i flere leserinnlegg har han argumentert for sitt syn. Han har også holdt appell foran Stortinget, og vært i møte med helseminister Bent Høie (H).

I innlegget skriver Quist at Norge er et av de tregeste landene i Europa med å innføre nye kreftmedisiner.

I en nylig publisert internasjonal rapport dokumenteres det at Norge stadig sakker akterut og at Norge nå er blant de land i hele Vest-Europa som er tregest med å innføre nye og livreddende kreftbehandlinger. Videre dokumenteres det i den rykende ferske rapporten, at norske pasienters tilgjengelighet til de nye behandlingene er på bunnivå i Europa, og at kun enkelte land i Øst-Europa ligger bak oss på listen.

Etter at «Politisk ukorrekt» publiserte innlegget, har det fått nytt liv i sosiale medier. I skrivende stund er artikkelen delt over 1900 ganger på Facebook. 1500 av dem kommer fra Politisk ukorrekts egen side.

Stemmer det at rapporten viser at norske pasienters tilgjengelighet til nye kreftbehandlinger er på bunnivå i Europa, og at bare noen land i Øst-Europa ligger bak oss?

Viser til rapport

Rapporten Quist viser til, Patients Waiting to Access Innovative Therapies 2018, ofte omtalt som W.A.I.T–rapporten, ble først utgitt i februar i år.

Det er selskapet IQVIA som lager W.A.I.T–rapporten på oppdrag fra den europeiske legemiddelindustriforeningen EFPIA. Rapporten gis ut hvert år og inneholder blant annet statistikk om hvor lang tid det tar før et legemiddel er EU-godkjent, til det tas i bruk i pasientbehandling.

Quist viser blant annet til figuren under. Det er en oversikt over tilgangen til 121 medisiner, ikke bare kreftmedisiner, som ble EU-godkjent i perioden 2015 til og med 2017. Ifølge tabellen er 42 av de 121 godkjente medisinene tatt i bruk i Norge.

Her ser vi at Norge ligger på bunn blant de vesteuropeiske landene, og foran ni østeuropeiske land. Da Quist kom med påstanden i mars, stemte den altså overens med tallene som presenteres i rapporten.

Rapporten ble trukket

Ifølge medisinsk fagdirektør i Legemiddelverket, Steinar Madsen, inneholdt imidlertid rapporten så mange feil at den ble trukket tilbake, rettet, og gitt ut i ny versjon 3. april. Den nye versjonen kom altså ni dager etter at Quists leserinnlegg ble publisert i Haugesunds Avis.

I den endelige rapporten som kom i april, ser bildet annerledes ut.

Sverige, Slovakia, Tsjekkia og Latvia er lagt til i oversikten. Norge har klatret fra 18. til 15. plass på listen, og ligger nå litt over midten. Den justerte oversikten viser i tillegg at det heller ikke bare er østeuropeiske land som ligger bak oss. Både Irland, Portugal og Island ligger etter Norge.

Da Politisk ukorrekt publiserte leserinnlegget i oktober, var den korrigerte rapporten utgitt og tilgjengelig. Påstanden stemmer ikke lenger når den fremmes på nytt.

Kreftmedisin

I innlegget som ble publisert i Haugesunds Avis skriver Quist:

For blodkreft-området, som min familie er rammet av, ser vi det samme skremmende bildet. Norge kommer også i denne del-statistikken meget dårlig ut. Også her er norske pasienters tilgjengelighet til nye kreftbehandlinger på bunn i hele Vest-Europa, og bak oss på listen finner vi kun enkelte land i det gamle Jugoslavia. 

Han viser til tabellen under:

Den opprinnelige oversikten støtter påstandene Quist kom med i leserinnlegget i Haugesunds Avis. Men også disse tallene er justert i den endelige rapporten, noe som gjør at bildet har endret seg:

Norges plassering er endret fra 19. til 17., og vi går forbi Irland og Island. Slovakia, Tsjekkia og Latvia er lagt til i oversikten. Det betyr at da Politisk ukorrekt publiserte innlegget 14. oktober, var også påstandene om kreftmedisin feil.

Komplisert tema

Steinar Madsen i Statens Legemiddelverk har lest innlegget både innlegget og W.A.I.T–rapporten. Han påpeker innledningsvis at dette er et svært vanskelig tema. Han gjentar at tallene Quist viser til er hentet fra den første utgaven av rapporten, som altså inneholdt en rekke feil.

– Norge har justert tallene, men hva andre land har gjort, vet jeg ikke. Vi kan derfor heller ikke være sikre på at den endelige rapporten gir et riktig bilde, sier Madsen.

Han oppsummerer:

– I første utgave angis det at Norge tok i bruk 42 av totalt 121 legemidler. Det riktige tallet er 62. For kreftlegemidler er det feilaktige tallet 11, det riktige er 17 av totalt 31. Da er vi noe mer midt på treet enn i den første utgaven.

Det er ikke første gang Madsen har funnet feil i en W.A.I.T–rapport.

– Det har vært feil i tallmaterialet ved flere anledninger. For eksempel angis det i 2017-utgaven at Norge tok i bruk 41 legemidler i 2015 og 2016, mens 2018-utgaven angir at tallene for 2015 og 2016 var 39.

Store forskjeller mellom land

Det er ifølge Madsen flere årsaker til at det er vanskelig å stole på innholdet i slike rapporter.

– Vi vet for eksempel ikke hvilke 121 medisiner som er tatt med i rapporten. I tillegg er det store forskjeller fra land til land når det gjelder hvilke restriksjoner som er knyttet opp til bruken av de forskjellige medisinene. Det er ingen automatikk i at et land som har tatt i bruk nye medisiner, gir dem til alle pasienter som kan ha effekt av dem.

Madsen mener det nesten er umulig å gjøre slike sammenligninger på tvers av landegrenser.

Ifølge Madsen gjør Norge vurderinger av kostnadseffektivitet før legemidler tas i bruk. Han sier det er publisert artikler som viser at mange nye legemidler ikke har noen mereffekt, blant annet en studie publisert i British Medical Journal.

– Vi har et forholdsvis effektivt system for kostnadsvurderinger og legemidler som er for kostbare og/eller for lite virksomme, blir ikke tatt i bruk i Norge. Noen blir heller ikke solgt i Norge, sier Madsen.

I Norge er det Beslutningsforum for nye metoder som tar avgjørelser om nye medisiner og behandlinger skal innføres. Beslutningsforumet er et samarbeid mellom spesialisthelsetjenesten ved de regionale helseforetakene (RHF), sykehus (HF), Statens legemiddelverk, Folkehelseinstituttet, Statens strålevern og Helsedirektoratet.

I tillegg er brukere involvert i arbeidet gjennom referansegruppen og det er tatt inn en brukerrepresentant i det nasjonale beslutningsorganet.

Personlig kamp

Finn Helge Quists kone måtte gi tapt for kreftsykdommen. Til Faktisk.no sier han at han er ferdig med kreftkampen, og ikke orker å gå inn i nye diskusjoner om kreft og medisiner.

Det er nytt for Quist at leserinnlegget han skrev i Haugesunds Avis, delvis er gjengitt på nettstedet Politisk ukorrekt. Han har verken hørt om nettstedet, eller blitt kontaktet av dem.

Quist sier at han ikke har problemer med at påstanden i leserinnlegget faktasjekkes.

– Jeg gjengir bare statistikk fra en internasjonal rapport, sier han.

Ut over dette ønsker han ikke å kommentere saken.

Faktisk.no har også vært i kontakt med nyhetsredaktør i Haugesunds Avis, som ikke kan huske å ha fått noen henvendelse fra Politisk ukorrekt. Han opplyser at avisa ber dem som ønsker å republisere leserinnlegg fra Haugesunds Avis, om å kontakte den som har skrevet innlegget.

Oppsummert

Utgangspunktet for faktasjekken er leserinnlegget som ble publisert på Politisk ukorrekt 14. oktober. Innlegget ble opprinnelig publisert i Haugesunds Avis 25. mars.

I dette innlegget påstås det at en ny rapport viser at «norske pasienters tilgjengelighet til de nye behandlingene er på bunnivå i Europa, og at kun enkelte land i Øst-Europa ligger bak oss på listen».

  • Politisk ukorrekt publiserte deler av et leserinnlegg som tidligere har stått på trykk i Haugesunds Avis uten å kontakte forfatteren av innlegget eller avisen.
  • Rapporten det vises til ble oppdatert 3. april. Rettinger har ført til at Norge kommer bedre ut.
  • Steinar Madsen i Legemiddelverket peker på at det har vært feil i tallmaterialet til rapporten ved flere anledninger. Man vet heller ikke hvilke land som har rettet opp eventuelle feil, og hvilke som ikke har gjort det.
  • Med utgangspunkt i den første versjonen av rapporten var Quists påstand riktig da den ble publisert i mars. Det var bare denne versjonen Quist hadde tilgjengelig da han skrev innlegget.
  • Politisk ukorrekt publiserte påstanden på nytt 14. oktober. Da hadde en oppdatert versjon av rapporten vært tilgjengelig siden april. Det er derfor ikke lenger hold i påstanden.
  • Etter at Faktisk.no kontaktet Politisk ukorrekt for tilsvar, har de oppdatert artikkelen. Leserne gjøres nå oppmerksomme på at IQVIA-rapporten er endret på grunn av unøyaktigeter i den opprinnelige rapporten. Politisk ukorrekt har nå lenket leserne til den nye.
Tilsvar

Redaksjonen i Politisk ukorrekt kommer med følgende tilsvar til oppsummeringen og Faktisk.nos konklusjon:

Politisk Ukorrekt var inntil nylig ikke kjent med at det var begått feil i den originale IQVIA-rapporten 2019 slik den sto - og fortsatt står - på Haugesunds Avis' og Nettavisens nettsider. I den oppdaterte IQVIA-rapporten finner vi nå at Norge rykker fram noen få plasser til nærmere midt på "tabellen". Det er jo bra at tallene korrigeres, men verre er det hvordan norske kreftpasienter - uansett tabellposisjon - fortsatt opplever sin hverdag i etter sigende ett av verdens aller rikeste land. IQVIA-rapportens oppdaterte versjon endrer lite eller ingen ting på hovedpoenget i artikkelen vår; nemlig at helsebudsjettet i Norge lider sterkt under de siste regjeringers økonomiske feilprioriteringer da store deler av budsjettet havner hos EU og FN, i stedet for hos mange svakerestilte grupper innenlands, som hos lidende norske kreftpasienter.
Som etterskrift vil vi bare orientere faktisk.no om at vi har oppdatert den aktuelle PU-artikkelen på vår nettside ved å gjøre leserne oppmerksomme på at IQVIA-rapporten senere er blitt oppdatert på grunn av unøyaktigeter i den opprinnelige, og har lenket leserne til den nye.
Endringer
mode_edit
7. november 2019 kl. 13.36

Fjernet «(krever innlogging)» fra setningen:

«Han sier det er publisert artikler som viser at mange nye legemidler ikke har noen mereffekt, blant annet en studie publisert i British Medical Journal (krever innlogging).»

Det er mulig å lese hele artikkelen.

Faktasjekket av
Publisert
7. november 2019 kl. 13.00
Oppdatert
7. november 2019 kl. 13.39
Embed