25. oktober 2019
Misvisende å si at bjørnene forsvinner
Foto: Cornelius Poppe / NTB scanpix.
Påstand
Bjørnene forsvinner.
Konklusjon

Bjørnen er sterkt utrydningstruet, men bestanden har vært nokså stabil de siste årene. Siden registreringen startet i 2009, har antall bjørner i Norge variert mellom 125 og 166 dyr.

Stortinget har som mål at det skal fødes 13 ungekull av bjørn årlig. Bjørnen har ligget under bestandsmålet hvert år siden 2009. Antall beregnede ungekull har ligget på 6–7, med en oppgang til 8 i 2018.

Andelen binner øker i Norge. Dette øker sjansen for at populasjonen vokser, og at bestandsmålet oppnås. Påstanden er misvisende.

Hjelp oss å spre fakta. Del denne faktasjekken.
Gjennomgang

I en kampanje på Facebook tar dyrevernorganisasjonen NOAH til orde for bedre beskyttelse av ville dyr. Lørdag 26. oktober arrangerer organisasjonen markeringer i Oslo, Trondheim, Bergen og Kristiansand til støtte for dyrene.

På et av bildene som brukes i kampanjen står det:

Bjørnene forsvinner.
Still opp for de ville dyrene 26.10.2019.

I Facebook-innlegget hvor bildet er delt, heter det:

Bjørnene er sterkt truet i Norge, og det er bare ca 60 binner i landet. Likevel skytes det bjørner hvert år. Miljødepartementet mener at binnene må beskyttes bedre. Dette utløser selvsagt skrik og skrål fra Senterpartiet og næringsinteresser. Det er viktig at VI ALLE stiller opp på markeringen for å vise at dyrene har støttespillere! DEL eventet og MELD DEG PÅ!

Faktisk.no har blitt kontaktet av flere som stusser over påstander NOAH kommer med i kampanjen. Også på Facebook har kampanjen skapt debatt. I et Facebook-innlegg som er delt nesten 900 ganger, hevdes det for eksempel at de ville dyrene ikke forsvinner, men at det tvert imot blir flere av dem.

I denne faktasjekken skal vi i hovedsak ta for oss påstanden om at «bjørnene forsvinner». Vi skal også se på situasjonen for de andre store rovdyrene våre.

Vern av rødlistede dyr

Leder i NOAH, Siri Martinsen, opplyser til Faktisk.no at kampanjen handler om bedre vern for alle rødlistede dyr. Hvis en art står på rødlisten, betyr at den kan ha en risiko for å dø ut i Norge.

Artene på rødlisten er rangert i ulike kategorier etter hvor høy risiko de har for å dø ut, hvis de rådende forhold vedvarer. Kategoriene er regionalt utdødd RE, kritisk truet CR, sterkt truet EN, sårbar VU og nær truet NT.

Martinsen viser til at brunbjørn er kategorisert som sterkt truet. Hun er klar over at at antall bjørner økte med 13 fra 2017 til 2018, men mener likefullt at situasjonen er svært bekymringsverdig:

– Det er ikke slik at 13 registrerte bjørner eller ett kull mer enn året før, endrer faren for utrydding av bjørnen. Bjørneynglingene har tvert imot ligget under det lave og biologisk problematiske bestandsmålet på 13 ynglinger per år i lang tid, også nå, påpeker Martinsen.

Hun viser også til en rapport fra FNs naturpanel som ble presentert i mai. Ifølge rapporten truer menneskelig aktivitet eksistensen til én million arter. I Norge er over 2300 arter utrydningstruet, ifølge Miljøstatus.

– Naturpanelet peker på at ville dyr verden over er i krise – vi har en naturkrise. Det er ingen grunn til å hevde at Norge er unntatt fra dette, mener Martinsen.

To bestander i Norge

I Norge i dag finnes det i hovedsak bjørn i grenseområdene mot Sverige Finland og Russland. Ifølge Miljøstatus lever de i to ulike bestander:

  • I Finnmark er bjørnen en del av en norsk/finsk/russisk bestand.
  • I andre deler av landet stammer bjørnen fra en felles skandinavisk bestand.

Binnene er utelukkende blitt registrert i grenseområdene mot Sverige, Finland og Russland. Unge hannbjørner kan vandre svært langt og dukke opp overalt på det norske fastlandet.

138 bjørner i 2018

NOAH har altså rett i at bjørnen står på rødlisten, og at den er kategorisert som sterkt truet. Men er den i ferd med å forsvinne, slik organisasjonen hevder i kampanjen?

På midten av 1800-tallet fantes det rundt 4000–5000 brunbjørner i Skandinavia. Cirka 3000 av dem holdt til i Norge, ifølge Miljøstatus. Intens jakt på starten av 1900-tallet førte til at bjørnen nesten ble utryddet både i Norge og Sverige.

Etter at bjørnen ble totalfredet i 1973, har det bygget seg opp en liten norsk bestand. Det har gått veldig sakte, ifølge leder i Rovdata, Jonas Kindberg.

– På 90-tallet var det kanskje bare 10–30 bjørner i Norge. Bestanden begynte å øke på slutten av 90-tallet og begynnelsen av 2000-tallet, samtidig som bestanden i Sverige begynte å vokse, sier han til Faktisk.no.

Overvåking av bjørnebestanden skjer gjennom innsamling av ekskrementer og hår, som DNA-analyseres. Overvåkingen startet i 2009, og i 2018 ble det registrert 138 bjørner i Norge, en økning på ni prosent fra året før. Flest bjørner var det i 2010, mens 2016 og 2017 var bunnår.

Stabil bestand de ti siste årene

Jonas Kindberg beskriver utviklingen i den norske bjørnebestanden de ti siste årene slik:

– Den har vært relativt stabil, i likhet med bestanden i Sverige. Antall bjørner har gått litt ned siden 2009–2010, som også var toppår i Sverige, sier han.

Stortinget har satt et mål for hvor mange ungekull av bjørn som skal fødes i Norge hvert år. I 2009 og 2010 lå dette bestandsmålet på 15 kull i året, mens det siden 2011 har ligget på 13 kull.

I perioden 2009–2018 har ikke bestandsmålet blitt oppnådd en eneste gang. De fleste år har det blitt beregnet 6 ungekull av bjørn, mens det var en økning fra 7 til 8 mellom 2017 og 2018.

Større andel binner

Den norske bjørnebestanden er nært knyttet til den svenske, og utviklingen i Sverige påvirker hva som skjer i Norge. Den største endringen i den norske bjørnebestanden de siste årene, er ifølge Kindberg en økende andel binner.

I 2009 var det 70 prosent hannbjørner og 30 prosent binner i Norge. I 2018 hadde dette jevnet seg ut til 54 prosent hanner og 46 prosent hunner, ifølge Rovdata.

– Mens hannbjørner beveger seg over store geografiske avstander, holder binnene seg i mindre områder. Hannene kan vandre 300–400 kilometer, mens binnene kanskje bare beveger seg 20 kilometer fra fødeplassen i løpet av hele livet, sier Kindberg.

– Flere binner på norsk jord, vil øke sjansen for at populasjonen vokser og for at bestandsmålet oppnås.

Påstanden vi faktasjekker er at «bjørnene forsvinner». Det er riktig at bjørnen er kategorisert som sterkt truet i Norge, men bjørnebestanden har holdt seg stabil siden registreringene startet for ti år siden.

Fra 2017 til 2018 økte bestanden med ni prosent, og det ble beregnet en økning i antall ungekull fra 7 til 8. Dette er likevel under bestandsmålet som Stortinget har satt. En større andel binner øker sjansen for at populasjonen skal øke, og at bestandsmålet skal oppnås.

Nedgang for ulven

I kampanjen sin påstår NOAH at også andre dyr enn bjørn forsvinner. Blant disse er ulv, som ifølge rødlisten er kritisk truet. I 2018–2019 var det ifølge Miljøstatus rundt 380 ulver i Skandinavia. Mellom 64 og 66 av dem ble regnet som helnorske.

Den skandinaviske ulvebestanden økte kontinuerlig fram til for fire år siden. Vinteren 2018–2019 ble det påvist færre ulver og valpekull i Norge sammenlignet med vinteren før, ifølge Rovdata. Bestandsmålet ble likevel oppnådd i 2018, viser tall fra Rovdata.

Litt færre gauper

NOAH har i kampanjen også uttrykt bekymring for de andre store rovdyrene. De hevder blant annet at «Alle store rovdyr er sterkt truet. Dette bekymrer ikke, men er et mål for norske politikere!».

Vi har allerede beskrevet utviklingen i bestanden hos bjørn og ulv. Ser man på gaupe, er også den ifølge rødlisten sterkt truet. I 2019 ble gaupebestanden i Norge beregnet til 323 dyr ut fra 55 registrerte familiegrupper.

Det var en liten nedgang fra 2018, viser tall fra Rovdata. Bestandsmålet for gauper er 65 familiegrupper, som består av en hunn med én eller flere unger. De sju siste årene har gaupebestanden ligget under bestandsmålet.

Stabile tall for jerven

Også jerven er ifølge rødlisten sterkt truet. I 2019 ble det registert 332 voksne jerver i Norge og 61 valpekull, opplyser Miljøstatus. Dette var en økning fra året før, og bestandsmålet for jerv ble oppnådd i 2019.

Seks tisper og 19 valper ble skutt etter at Miljødirektoratet hadde fattet vedtak om hiuttak, ifølge Rovdata. Dette svært omstridte virkemiddelet brukes for å redusere skader på sau og tamrein.

Hare og rype er rødlistet

I kampanjen sin har NOAH også delt bilder av hare og rype, med påstander om at også disse dyrene forsvinner. Selv om det fortsatt finnes mange harer og ryper, er begge rødlistede arter. De er kategorisert som nær truet.

Dette skyldes at det har vært stor nedgang i bestandene i løpet av artenes tre siste generasjoner. Arter som har hatt en nedgang i bestanden på 15–30 prosent i løpet av denne perioden, blir vurdert som nær truet, ifølge Artsdatabanken.

Haren er rødlistet på grunn av stor nedgang i utbyttet for harejegere. Mens det ble skutt rundt 29 400 harer i 2004–2005, var utbyttet på cirka 15 500 harer i 2013–2014. Dette innebærer en reduksjon på 47 prosent over tre generasjoner.

Lirypa er beregnet å ha hatt en nedgang i bestanden på rundt 55 prosent i perioden 2007–2014. For fjellrypa er nedgangen i bestanden beregnet til cirka 50 prosent fra 2007 til 2014.

Oppsummering

  • Bjørnen er sterkt truet, men antall bjørner i Norge har holdt seg stabilt siden registreringen startet i 2009.
  • Bjørnen har ligget under bestandsmålet om 13 ungekull årlig helt siden 2009. I 2018 ble det beregnet 8 ungekull.
  • Andelen binner stiger, noe som øker sjansen for at populasjonen skal vokse og bestandsmålet oppnås.
  • Ulven er kritisk truet, selv om den skandinaviske stammen økte kontinuerlig til fram for fire år siden. Forrige vinter ble det påvist færre ulver og valpekull i Norge sammenlignet med året før. Bestandsmålet ble likevel oppnådd.
  • Gaupa er sterkt truet, og det var en liten nedgang i bestanden fra 2018 til 2019. Bestandsmålet ble ikke innfridd.
  • Jerven er også sterkt truet, men antall dyr har holdt seg nokså stabilt de siste årene. Bestandsmålet ble oppnådd i 2019.
  • Hare og rype er rødlistede arter fordi de har hatt sterk nedgang i bestandene de tre siste generasjonene.
Tilsvar

Leder i NOAH, Siri Martinsen, har følgende kommentar til konklusjonen:

– Det er svært villedende når Faktisk.no hevder at det er feil å uttale at en sterkt truet art – per definisjon er art med «svært høy risiko for å dø ut» – forsvinner. Faktisk.no begrunner det med at antallet har vært «nokså stabilt de siste årene», men når en art har en stabilt svært høy risiko for å dø ut, betyr det faktisk at den forsvinner.

– Artsdatabanken skriver: «Ingen av de fem isolerte binneforekomstene i Norge er levedyktige i dag og alle er avhengig av innvandring fra nabolandene (...) den svenske bestanden (er i) en signifikant nedgang og den norske bestanden er i beste fall stabil.» Faktisk sier «andelen binner øker i Norge». Å fastslå som en generell trend at antall binner øker er det på ingen måte belegg for.

– Riksrevisjonen uttaler (2019) at «bjørnebestanden i Norge har det siste tiåret ligget betydelig under det nasjonale bestandsmålet, og det er lite sannsynlig at målet vil nås i nærmeste framtid», og at bjørnebestanden har «dårlige forutsetninger for å nå bestandsmålet». Faktisk.no gjør videre en grov faglig feil ved å ta utgangspunkt i at oppnåelse av det politisk bestemte «bestandsmålet» er det samme som en beskyttelse mot å «forsvinne». Bjørn har ikke på langt nær oppnådd dette målet. Men dersom arten gjør det, vil de trolig fortsatt forbli sterkt truet, fordi «bestandsmålene» tolkes som maksimumsmål og de store rovdyrene ikke tillates politisk å være levedyktige.

– Det er biologisk sett på ingen måte «misvisende» å informere om at en sterkt truet art er en art som forsvinner. Det er faglig korrekt å forholde seg levedyktighet i et langtidsperspektiv, og faglig feil å hevde at ensifrede endringer i antall dyr fra år til år endrer faren for å forsvinne for en art i et land, i en slik grad at det plutselig er «feil» å si at de forsvinner. Det er uansvarlig av Faktisk.no å skape et inntrykk av at sterkt truede dyr «ikke forsvinner» med det dramatiske bakteppet vi har av trusler mot de ville dyrene, ikke minst i Norge.

Dette er et utdrag fra tilsvaret til Martinsen. Hele tilsvaret kan leses her.

Endringer
mode_edit
25. oktober 2019 kl. 12.22

La inn tilsvar fra Siri Martinsen.

Faktasjekket av
Publisert
25. oktober 2019 kl. 11.34
Oppdatert
11. november 2019 kl. 09.25
Embed