Nei, termodynamikken gjør ikke menneskeskapte klimaendringer umulig
Konklusjon
Det er helt feil at termodynamikken gjør menneskeskapte klimaendringer umulige. Termodynamikkens lover kan tvert imot brukes til å bevise at havtemperaturen har steget mer enn det som ville vært mulig uten økte klimagassutslipp fra mennesker. Målinger viser at havtemperaturen har steget med rundt 0,1 grad siden 60-tallet. Dette tallet stemmer godt med de beregninger som er gjort av hvilken betydning økte klimagasser vil ha for de globale temperaturene.
16. oktober publiserte Firda.no et leserinnlegg om klimaendringer og hvorfor disse angivelig er i strid med fysikkens lover. Innlegget, som er signert Helge Aspevik, fikk stor spredning på sosiale medier, med flere tusen delinger.
Påstanden om at menneskeskapte klimaendringer ikke er forenlig med fysikkens lover, er også blitt fremmet mange ganger tidligere, både i Norge og i verden for øvrig. Dagsavisen publiserte for eksempel et leserinnlegg med en lignende tittel i 2013 («Klimateori strider mot fysikk og termodynamikk»).
Da Faktisk.no startet arbeidet med denne faktasjekken, lå innlegget fortsatt tilgjengelig på Firda.nos nettsider. Under arbeidet med faktasjekken har Firda.no fjernet innlegget fra sine nettsider. Innlegget ble avpublisert før Faktisk.no tok kontakt med avisen, og ansvarlig redaktør Kai Aage Pedersen opplyser at det skjedde på avisens eget initiativ.
Det er fortsatt mulig å lese hva som stod i innlegget gjennom Googles cachede versjon, som Faktisk.no har arkivert gjennom Wayback Machine. Redaktør Pedersen i Firda skriver til Faktisk.no at avisen hadde gjort en for dårlig jobb med å faktasjekke innlegget, og at dette er bakgrunnen for at det er fjernet fra avisens nettsider.
I denne faktasjekken skal vi se nærmere på påstanden som fremmes i innleggets tittel: «Termodynamikken gjør menneskeskapt global oppvarming umulig».
Store mengder energi
I innlegget skriver Aspevik at det skal mye energi til for å varme opp vann. Han skriver blant annet:
På volum / volum-basis, er forholdet mellom varmekapasitet ca. 3300-1. Det betyr at for å varme opp 1 liter vann med 1˚C, vil det ta 3300 liter luft som var 2˚C varmere, eller 1 liter luft som var omtrent 3300˚C varmere!
Han viser videre til at det skal ekstreme mengder energi for å kunne varme opp verdenshavet:
Verdenshavet består av 1.500.000.000.000.000.000.000 liter vann! For å varme dette, selv en liten mengde, krever svimlende mengder energi. 1˚C, krever en forbløffende mengde på 6.000.000.000.000.000.000.000 joule energi.
På bakgrunn av dette konkluderer han med at vi har «liten og ingen mulighet til å påvirke klimaet, om vi skal følge termodynamikkens lover».
Tallene som er gjengitt over, har Aspevik hentet fra et innlegg publisert på det australske nettstedet Quadrant. I en e-post til Faktisk.no skriver Aspevik at dersom man skulle varmet opp hele verdenshavet med én varmegrad, måtte luften over vannet blitt varmet opp til 4000 varmegrader.
Havet har blitt varmere
Seniorforsker Bjørn Samset i Cicero er både klimaforsker og fysiker (PhD), og bør derfor ha gode forutsetninger for å uttale seg om både om termodynamikk og klima. Samset skriver til Faktisk.no at Aspeviks innlegg er «noe av det mer fornøyelige han har lest på en stund».
I sitt forsøk på å motbevise menneskeskapte klimaendringer, har nemlig Aspevik benyttet det sterkeste beviset for at de faktisk finnes, ifølge Samset.
Målinger av havet viser at vannmassen fra overflaten og ned til 2000 meter, i snitt er blitt 0,1 grad varmere siden 1960, skriver Samset. Dette tallet er noe høyere enn hva tidligere beregninger har vist, skrev Reuters i januar.
– Det krever, som Aspevik også er inne på, enormt mye energi å få til noe sånt. Men i motsetning til innlegget kan vi ikke bare avvise det fordi det virker usannsynlig, skriver Samset til Faktisk.no.
Omfattende målinger
Fysikeren viser til at dette er resultat av grundige målinger, blant annet fra bøyenettverket Argo som dekker alle verdenshavene, og flere andre analyser.
FNs klimapanel har estimert at effekten av økningen av klimagasser samt endringer i luftforurensing, overflatefarge og andre faktorer har gitt en opphopning av energi på 2,29 watt per kvadratmeter siden år 1750.
– Og gjett hva? Når det tallet sammenlignes med oppvarmingen av havet, så går det opp, skriver Samset.
Det er ikke mulig å forklare hvordan havene kunne bli så raskt varmere uten den forsterkede drivhuseffekten, opplyser han.
– I dette tilfellet forteller termodynamikken oss noe helt fundamentalt: At «global oppvarming» bare er et annet navn på en voldsom økning av energi lagret i klimasystemet, og dessuten at energiregnestykket faktisk går opp.
Aspevik bommer altså ikke når han påpeker at det skal mye energi til for å endre havtemperaturen.
– Der han trår feil er når han konkluderer med at dette ikke går an. Det gjør det dessverre. Han har selv bevist hvor ekstrem den menneskeskapte globale oppvarmingen faktisk er.
Tilsvar
Helge Aspevik har sendt Faktisk.no et langt tilsvar. Her kan det leses i sin helhet.
Tilsvaret starter slik:
Jeg har en kommentar til dette, og det er at det finnes ikke geologer i klimapanelet. Det er antatt at det kan være rundt 20 000 undersjøiske vulkaner i tilegg til subduksjonssoner over hele kloden. Disse her er vanskelig å finne, selv med hydrofoner som registrerer når vannet koker rundt disse vulkanene. Om de ligger dypt nok, så greier ikke hydrofonene å fange dette opp. Selv vulkaner uten utbrudd og subduksjonssoner slipper ut CO2 til eksempel. I tilegg så finner man vulkaner (Subglasiale vulkaner) under isen og isbreer enkelte steder. I wikipedia står det f.eks: "Utenom plategrensene forekommer vulkaner som antas å skyldes varmepunkter i jordskorpen". Man vet ikke hvor mye varme disse kan produsere.