8. november 2018
Flyktninger som får opphold i Norge har krav på rettigheter som ellers krever 40 års medlemskap i folketrygden
Foto: Tor Erik Schrøder / NTB Scanpix
Påstand
[F]lyktninger som får opphold i Norge har krav på 40-års opptjening i folketrygden - med alle rettigheter fra første dag.
Konklusjon

Det stemmer at flyktninger som får opphold i Norge har krav på rettigheter som ellers krever 40 års medlemskap i folketrygden, og at rettighetene gjelder med en gang.

Det stilles ulike krav for at man skal ha rett til ulike ytelser gjennom folketrygden. For alderspensjon og uførepensjon er det et krav at man har vært medlem av folketrygden i 40 år, altså at man har bodd i Norge i 40 år, for å få full minsteytelse. Flyktninger er unntatt dette kravet, og kan få ytelsen med virkning fra måneden etter at de har fått oppholdstillatelse.

De må likevel, på lik linje med alle andre, oppfylle de andre kravene, som sykdom og høy alder. For å få mer enn minstepensjon (det som nå kalles minste pensjonsnivå), må også flyktninger jobbe og opparbeide seg pensjonsrettigheter.

Hjelp oss å spre fakta. Del denne faktasjekken.
Gjennomgang

«Det er en stor politisk skandale at flyktninger som får opphold i Norge har krav på 40-års opptjening i folketrygden – med alle rettigheter fra første dag.».

Dette skriver Vidar Kleppe, politisk nestleder for Demokratene i et leserinnlegg i Bodøposten.no 8. november. Kleppe publiserte også innlegget på Facebook-siden sin, hvor det det er delt nærmere 400 ganger.

Faktisk.no har fått flere tips fra lesere som lurer på om det virkelig kan stemme at flyktninger som får opphold i Norge har krav på 40-års opptjening i folketrygden, og at rettighetene gjelder fra første dag.

Dette skal vi gi et svar på i denne faktasjekken.

Sosialt forsikringssystem

Folketrygden ble innført 1. januar 1967, og skal være et sosialt forsikringssystem for dem som er dekket. Ifølge folketrygdloven skal ordningen sikre inntekt og «kompensere for særlige utgifter ved arbeidsløshet, svangerskap og fødsel, aleneomsorg for barn, sykdom og skade, uførhet, alderdom og dødsfall.»

Folketrygden skal også «bidra til utjevning av inntekt og levekår over den enkeltes livsløp og mellom grupper av personer». Målet er at alle skal kunne forsørge seg og klare seg best mulig hver eneste dag.

Mesteparten av folketrygden administreres av Nav.

Flyktninger er pliktige medlemmer

Alle som er bosatt i Norge på lovlig vis er innmeldt i folketrygden. Man regnes som bosatt hvis man har oppholdt seg lovlig i Norge i minst ett år, eller dersom oppholdet i Norge er ment å vare i minst ett år.

Tidligere har Faktisk.no sjekket påstanden om at «Asylsøkere får max pensjoner uten å ha løftet en finger ..». Dette ble faktasjekket til Faktisk helt feil:

Vidar Kleppe snakker imidlertid om flyktninger, som ikke er det samme som asylsøkere.

En flyktning defineres av norsk lov som en utlending som har fått oppholdstillatelse i Norge fordi personen trenger beskyttelse.

Når en flyktning får oppholdstillatelse i Norge er personen pliktig medlem i folketrygden.

Trygdetid og opptjening

Det stilles ulike krav for at man skal ha rett til ulike ytelser gjennom folketrygden. Et av disse kravene kalles trygdetid.

For å få full pensjon eller uføretrygd kreves minst 40 år trygdetid, eller opptjening i folketrygden. Det vil si at man må ha bodd i Norge og vært medlem i folketrygden i 40 år. Hvis trygdetiden er kortere, blir ytelsen redusert utifra hvor mange år man mangler.

Flyktninger trenger ifølge folketrygdlova ikke å oppfylle dette kravet.

I prop. 85 L (2016–2017) skriver regjeringen følgende:

Flyktninger tjener opp rett til pensjon og uføretrygd fra folketrygden på ordinær måte – gjennom botid og arbeid i Norge – som alle andre som har lovlig opphold i Norge. For flyktninger som ikke har 40 års opptjening når pensjonstilfellet inntreffer, sees det imidlertid bort fra dette kravet for å få rett til full minsteytelse, og det gis således en garanti for at de minst får pensjon på samme nivå som personer som har bodd hele livet i Norge uten å ha vært yrkesaktive.

Med andre ord får ikke flyktninger redusert uføretrygd eller pensjon, selv om de ikke har bodd i Norge i 40 år. Kravet gjelder heller ikke for pensjon til gjenlevende ektefelle, eller for barnepensjon til barn som har mistet en av foreldrene.

Flyktninger har altså rett på minste pensjonsnivå hvis de øvrige vilkårene for pensjon eller trygd er oppfylt.

Vidar Kleppe har derfor helt rett når han skriver at «flyktninger som får opphold i Norge har krav på 40-års opptjening i folketrygden».

Flyktninger må like fullt oppfylle de andre kravene til pensjon og uføretrygd, som sykdom eller høy alder.

Hva med botid?

Folketrygden gir også mange ytelser som ikke krever 40 års trygdetid. Imidlertid kreves det ett eller tre års medlemskap i folketrygden i forut for mottak av noen av ytelsene. Dette kalles også botid. Det betyr at man som hovedregel skal ha bodd i Norge årene før man kan motta penger. Dette gjelder arbeidsavklaringspenger, stønad til enslig mor eller far og hjelpemidler. Pensjon og uføretrygd er også omfattet av dette kravet.

I folketrygdloven er flyktninger fritatt fra å oppfylle dette. Regjeringen skriver:

Dette innebærer for eksempel at en flyktning som allerede ved ankomst fyller de øvrige vilkårene for rett til [arbeidsavklaringspenger/stønad til enslig mor eller far/ hjelpemidler], vil kunne få ytelsen med virkning fra måneden etter at vedkommende fikk oppholdstillatelse.

Fikk ikke endret loven

Gudrun Holgersen er professor emerita ved Det juridiske fakultet ved Universitetet i Bergen. Hun er ekspert på folketrygdlova, og forteller at reglene er laget slik fordi lovgiver, altså Stortinget, ikke ønsker å sette flyktninger i en vanskeligere situasjon enn andre innbyggere i Norge:

– De som kommer frivillig til Norge kan ha tjent opp pensjonsrettigheter i hjemlandet sitt som de senere kan kreve inn. Dette kan vi ikke legge til grunn at flyktninger kan, sier Holgersen.

1. juni i fjor kom Høyre og Fremskrittspartiet med forslag til endringer i folketrygdloven, kontantstøtteloven og lov om supplerende stønad til personer med kort botid i Norge.

Kort forklart gikk regjeringens forslag ut på å endre bestemmelsene om flyktningers rettigheter i folketrygdloven og kontantstøtteloven, og heller gjøre det slik at flyktninger skulle omfattes av lov om supplerende stønad i personer med kort botid i Norge.

Regjeringen ville samtidig øke det såkalte botidskravet, slik at man måtte ha bodd i Norge minst fem år for å ha rett på pensjon, uføretrygd, arbeidsavklaringspenger og stønad til enslig mor eller far. I tillegg ville de stille krav om fem års botid i Norge for å ha rett til kontantstøtte.

Kun kravet om fem års botid for kontantstøtte ble vedtatt. De øvrige endringene fikk ikke flertall i Stortinget.

Tre eksempler

I 2015 publiserte Nav en artikkel, hvor de viser til konkrete eksempler for å forklare hvordan reglene slår ut for tre personer med ulik status som tar ut alderspensjon ved fylte 67 år. Her gjelder det tredje eksempelet en flyktning:

  1. Kari fra Norge. Har bodd i Norge hele livet. Ved fylte 67 år får hun alderspensjon med full trygdetid (40 år). Siden hun ikke har vært i arbeid får hun beregnet en minstepensjon. Minstepensjon kalles nå minste pensjonsnivå.
  2. Jelena fra Russland. Har fått innvilget opphold i Norge med grunnlag i familiegjenforening. Ved fylte 67 år har hun bodd ti år i Norge. Hun får beregnet en trygdetid på ti år. Hun får beregnet en alderspensjon tilsvarende 10/40 deler av en minstepensjon.
  3. Khaled fra Syria. Han har fått innvilget opphold i Norge som flyktning i henhold til utlendingslovens § 28. Ved fylte 67 år har han bodd fem år i Norge. Som følge av særreglene for flyktninger, får han innvilget full trygdetid og fullt særtillegg. Han får beregnet en minstepensjon.
Endringer
mode_edit
8. november 2018 kl. 16.34

Lagt til følgende setning i konklusjonen:

For å få mer enn minstepensjon (det som nå kalles minste pensjonsnivå), må også flyktninger jobbe og opparbeide seg pensjonsrettigheter.

mode_edit
8. november 2018 kl. 14.41

Lagt til følgende setning i avsnittet Trygdetid og opptjening:

Flyktninger har altså rett på minste pensjonsnivå hvis de øvrige vilkårene for pensjon eller trygd er oppfylt.

Publisert
8. november 2018 kl. 13.57
Oppdatert
9. november 2018 kl. 09.25
Embed