16. mai 2018
Nei, det stemmer ikke at ni av ti Oslo-elever kommer inn på skolen de har søkt på
Hartvig Nissens skole i Oslo.
Jon Olav Nesvold / NTB scanpix
Påstand
[...] ni av ti elever kommer inn på skolen de har søkt på [...].
Konklusjon

Av elevene som begynte i 1. klasse på videregående skole i Oslo skoleåret 2017/2018, kom syv av ti inn på både linjen og skolen de helst ville inn på.

Av elevene som begynte i 1., 2. og 3. klasse på videregående skole, kom åtte av ti inn på både linjen og skolen de helst ville inn på.

Tallet Høyres Saida R. Begum omtaler, ni av ti, er antall elever som ved første inntak kom inn på den linjen de ønsket seg mest.

Begum sier selv at hun har brukt feil tall. Hun har i ettertid rettet påstanden.

Faktisk
helt feil
Venner lar ikke venner tro på usannheter. Del fakta.
Gjennomgang

I forbindelse med den såkalte Malkenes-saken har både politikere og lærere i Oslo de siste ukene diskutert ordningen med fritt skolevalg.

Ordningen innebærer at elever blir tatt inn på videregående skole basert på karakterer og ikke bosted.

Ifølge samarbeidsalliansen Osloregionen har inntaksreglene for videregående skole i Oslo blitt endret fem ganger siden 1988, for elever som søker studiespesialisering som utdanningsprogram:

  • Fritt skolevalg ble først innført i 1988. Denne ordningen varte frem til 1992. I denne perioden satt ulike konstellasjoner av Høyre, Frp og KrF i byråd.
  • Fra 1992 og frem til 1997 opererte man med regionbasert inntak med seks regioner. I denne perioden satt ulike konstellasjoner av Arbeiderpartiet og SV i byråd.
  • Fra 1997 til 2004 ble fritt skolevalg på nytt innført. I denne perioden satt ulike konstellasjoner av Høyre, Frp, KrF og Venstre i byråd.
  • I 2005 ble det innført en kombinasjonsmodell, der både region og karakterer ble lagt til grunn. Oslo ble denne gangen delt inn i fire regioner. I denne perioden satt Høyre og Frp i byråd. Ordningen ble vedtatt av et flertall bestående av Rød Valgallianse, SV, Ap og KrF.
  • I 2008 vedtok bystyret i Oslo for tredje gang fritt skolevalg. Også på dette tidspunktet satt Høyre og Frp i byråd.

Per i dag sitter Arbeiderpartiet, SV og MDG i byrådet i Oslo. I bystyrets spørretime 25. april varslet skolebyråd Inga Marte Thorkildsen (SV) at hun vil sette ned et utvalg for å se på alternativer til fritt skolevalg, ifølge NRK.

«Ni av ti kommer inn»

I NRKs sak presenteres en uttalelse Saida R. Begum, Høyres fraksjonsleder i Kultur og utdanningskomiteen i bystyret i Oslo, kom med i samme spørretime. Hun sa følgende:

Før skolestart i fjor kunne 15 819 spente elever i Oslo smile fornøyd da de åpnet brevet med beskjed om at de hadde kommet inn på den videregående skolen de hadde aller øverst på sin ønskeliste.
Når ni av ti elever kommer inn på skolen de har søkt på, forteller det oss i Høyre at ordningen med fritt skolevalg i all hovedsak fungerer etter hensikten

Det er påstanden om at ni av ti Oslo-elever kommer inn på den videregående skolen de hadde øverst på ønskelisten sin, vi skal se nærmere på i denne faktasjekken.

Flere innlegg

Samme dag som NRKs sak ble publisert, skrev Nicolai Øyen Langfeldt, leder av Oslo Unge Høyre, at 90 prosent i dag får førstevalget innfridd, i et innlegg hos Dagsavisen:

Utdanningsdirektoratets tall viser at andelen som ble tilbudt førstevalget for skoleåret 2017–2018 var 89,3 prosent i Oslo. Det betyr at nesten 16 000 elever smilte da de åpnet brevet fra skolen i juli i fjor.

26. april skrev Simon Seland, leder av Unge Venstre, at «nærmere 90 prosent av elevene» kom inn på sitt førstevalg ved forrige inntak, i et innlegg publisert hos Vårtoslo.no.

27. april, to dager etter at NRKs artikkel ble publisert, hadde Begum et debattinnlegg på trykk hos Dagbladet. Her gjentok hun påstandene, og skrev i tillegg at 873 av søkerne ikke fikk førstevalget innfridd. Utdanningsdirektoratet (Udir) ble oppgitt som kilde. Innlegget er i ettertid endret. Nå står det blant annet:

Når ni av ti elever kommer inn på studieretningen de ønsker seg, og sju av ti på skolen de vil gå på, forteller det oss i Høyre at ordningen med fritt skolevalg i all hovedsak fungerer etter hensikten.

Torsdag 3. mai ble Begums opprinnelige påstand videreformidlet av SV-politiker Daniel Charles Hextall i et debattinnlegg hos Dagsavisen. Han skrev:

Når bare 90 % får førstevalget sitt innfridd betyr det at en av ti elever ikke får velge skole. En av ti har ikke sin frihet ivaretatt.

2. mai hadde Begum et innlegg på trykk i Klassekampen. Der omtalte hun tallene slik:

Det hun (Klassekampens redaksjonssjef Mari Skurdal journ. anm.) ikke nevner, er at til skolestart i Oslo fjor høst fikk 15 819 søkere førstevalget innfridd, mens 873 ikke fikk det. Ni av ti kom inn på linjen de ønsket. Sju av ti på skolen de ønsket.

Brukte feil tall

Faktisk.no tar kontakt med Begum for å høre hva som ligger til grunn for påstanden. Vi får følgende svar:

– Alle kan gjøre feil, og her er det snakk om en ærlig misforståelse basert på en tabell fra Utdanningsdirektoratet som viser at ni av ti elever ved opptak til videregående skole høsten 2017 ble tilbudt sitt førsteønske i Oslo.

Videre skriver hun at det tok noen timer før de ble oppmerksomme på at de brukte et uriktig tall, blant annet fordi skolebyråd Inga Marte Thorkildsen (SV) ikke tilbakeviste påstanden i bystyrets spørretime 25. april.

– Derfor ble påstanden fra bystyrets spørretime onsdag ettermiddag brukt i et innlegg som ble publisert i Dagbladet fredag morgen, både på nett og på papir. Nettversjonen av innlegget i Dagbladet er senere endret og i samsvar med det som står i mitt innlegg i Klassekampen 2. mai.

– Det riktige er at ni av ti Oslo-elever kom inn på den studieretningen de hadde som førsteønske høsten 2017, og hele sju av ti på den skolen de hadde som førsteønske, avslutter Begum.

Viste til Utdanningsdirektoratet

La oss først se på tallene til Udir, som var tallene Begum opprinnelig tok utgangspunkt i.

På nettsidene sine har Udir statistikk over førsteinntak til videregående skole for 2017-2018. Inne på denne siden ligger punktet «Alle inntakstallene skoleåret 2017–2018», som lenker videre til et excelark.

Her finnes tall over førsteinntak ved offentlige videregående skoler, blant annet søkere til skoleplass fordelt på fylke og tilbudsstatus.

For Oslo oppgis blant annet disse tallene:

  • Søkere: 17 707
  • Tilbud førsteønske: 15 819
  • Tilbudt lavere skoleønske: 873
  • Andel tilbudt førsteønske: 89,3 prosent.

De uthevede tallene er like som dem først Begum refererte i uttalelsene sine. Problemet er bare at tallene til Udir ikke sier noe om skoleplass, bare om hvor mange som har blitt tilbudt ønsket utdanningsprogram.

Utdanningsprogram, eller programområde, er det samme som linje. Det kan for eksempel være idrettsfag, medier og kommunikasjon, studiespesialisering, elektrofag, service og samferdsel.

Skoleønske i Udirs statistikk betyr elever som har søkt skoleplass, i motsetning til læreønske, som er elever som har søkt læreplass.

Udir sier til Faktisk.no at direktoratet ikke har tall som kan brukes til å se på om elevene får skolen de ønsker seg i Oslo, og henviser til Utdanningsetaten.

Vg1: 69,6 prosent

Utdanningsetaten har oppsummert inntakstallene for skoleåret 2017-2018 i en egen inntaksmelding. Her finner man disse tallene:

  • Andel inntatt til førstevalg av utdanningsprogram på Vg1 per 1. september 2017: 88,3 prosent.
  • Andel inntatt til førstevalg av både skole og utdanningsprogram på Vg1 per 1. september 2017: 69,6 prosent. Dette tilsvarer 3797 av 5455 inntatte søkere fra Oslo.
  • Andel inntatt til førstevalg av både skole og utdanningsprogram på Vg1, Vg2 og Vg3 per 1. september 2017: 82,3 prosent. Dette tilsvarer 13 103 av 15 921 inntatte søkere fra Oslo.

Må søke hvert år

For elever i videregående opplæring er det inntak hvert år. Elevene søker altså videregående skole både når de skal begynne på Vg1, når de skal begynne på Vg2 og når de skal begynne på Vg3.

Alle som går i 1. klasse på en videregående skole må dermed søke på Vg2 dersom de ønsker å forsette opplæringen. Det samme gjelder for elever som ønsker å begynne på Vg3.

Ifølge forskrift om inntaksregler for videregående skoler i Oslo, har elever fra egen skole fortrinnsrett til påfølgende utdanningsprogram neste skoleår, fremfor elever fra andre skoler.

– Å være inntatt til førsteønske av både skole og programområde skoleåret 2017/2018, betyr at man kom inn på den skolen og det programområdet man hadde som førsteønske i sin søknad til skoleåret 2017/2018, uavhengig av hva man søkte på eller kom inn på foregående skoleår, opplyser Trine Lie Larsen, kommunikasjonsdirektør i Utdanningsetaten Oslo kommune, til Faktisk.no.

Dette kan illustreres med følgende eksempel:

En søker som skoleåret 2016/2017 kom inn på Vg1 på sitt førstevalg av utdanningsprogram (f.eks. Vg1 studiespesialisering), men tredje skoleønske (f.eks. Elvebakken) til dette utdanningsprogram, telles ikke som inntatt til førsteønske av både skole og utdanningsprogram i tallene for inntaket til skoleåret 2016/2017.

Hvis søkeren skoleåret 2017/2018 valgte å sette opp Vg2 realfag på samme skole som hun gikk på i skoleåret 2016/2017 (Elvebakken) som sitt førsteønske om skole og utdanningsprogram i søknaden, og kom inn på dette, telles eleven som inntatt til førsteønske av både skole og utdanningsprogram skoleåret 2017/2018.

Oppsummert

For skoleåret 2017/2018 i Oslo kan vi slå fast følgende:

  • 69,6 prosent av elevene som begynte på Vg1 kom inn på utdanningsprogrammet og skolen de hadde øverst på ønskelisten. Dette tilsvarer 3794 elever.
  • 1661 elever som begynte på Vg1, kom ikke inn på førsteønske av utdanningsprogram og skole.
  • 82,3 prosent av elevene som begynte på Vg1, Vg2 og Vg3 kom inn på utdanningsprogramet og skolen de hadde øverst på ønskelisten. Dette tilsvarer 13 102 elever.
  • 2819 elever som begynte på Vg1, Vg2 og Vg3 kom ikke inn på førsteønske av utdanningsprogram og skole.
  • 88,3 prosent av elevene som begynte på Vg1 kom inn på det utdanningsprogrammet de hadde øverst på ønskelisten.

Det riktige tallet er altså ikke ni av ti, som Høyres Saida R. Begum først påsto. Slik den opprinnelige uttalelsen hennes er formulert, er det naturlig å legge til grunn tallet over elever som begynte i 1. klasse på videregående skole i fjor - syv av ti. Det er også dette tallet Begum har brukt, når hun har rettet opp i påstanden.

Tilsvar

Saida R. Begum, Høyres fraksjonsleder i Kultur og utdanningskomiteen i bystyret i Oslo, kommer med følgende kommentar til Faktisk.nos konklusjon:

– Jeg er, når alt kommer til alt, godt fornøyd med at Faktisk.no sjekket påstanden fra bystyremøtet og bekrefter mitt hovedpoeng om at dagens ordningen i all hovedsak fungerer etter hensikten.

– Når vi vet at hver elev har muligheten til å sette opp inntil 18 ulike valg (3 studieprogram og 6 skoler) når de skal på videregående, forteller det oss at venstresidens argument om å skrote fritt skolevalg av hensyn til de som blir tilbudt plass på en skole de ikke har søkt seg til, er svakt. Høyre har fremmet en lang rekke forslag som vil hjelpe elever som trenger faglig påfyll gjennom skoleløpet. Det er fordi vi mener det er mer hensiktsmessig enn å skrote en ordning som gir ni av førstevalget på studieretning og hele sju av ti førstevalget på skole. Dessverre ønsker verken SV eller AP å debattere hva de ser for seg som alternativ til dagens ordning.

Faktasjekket av
Publisert
16. mai 2018 kl. 13.01
Oppdatert
16. mai 2018 kl. 13.05
Embed