2. oktober 2018
Nei, sykefraværet i offentlig og privat sektor har ikke utviklet seg i hver sin retning
Foto: Thomas Brun / NTB scanpix
Påstand
Sykefraværet i privat sektor er redusert de siste 17 årene, men fraværet i offentlig sektor har fortsatt å øke
Konklusjon

Bergens Tidende skriver i sin lederartikkel at sykefraværet i offentlig og privat sektor har utviklet seg i hver sin retning de siste 17 årene. Det stemmer ikke med den beste statistikken SSB har på feltet. Den viser at sykefraværet i både statlig, kommunal og privat sektor har gått ned med rundt ett prosentpoeng siden 2008, som er det tidligste året SSB har relevante tall fra.

Tall fra KS viser at sykefraværet i kommunesektoren gikk noe opp fra 2001 til 2018, men kommunesektoren er bare én del av offentlig sektor. I tillegg er det usikkerhet knyttet til KS-tallene fra tidlig på 2000-tallet. KS mener også at SSBs tall er de beste om en vil sammenlikne sektorer.

Faktisk
delvis feil
Hjelp oss å spre fakta. Del denne faktasjekken.
Gjennomgang

Bergens Tidenes lederartikkel er et svar på utspillet stortingsrepresentant Heidi Nordby Lunde (H) hadde i Dagens Næringsliv 10. september. Hun tar utgangspunkt i at sykefraværet i Norge er høyere enn i Sverige og foreslår blant annet kutt i sykelønnen.

Vi har tidligere faktasjekket en påstand fra arbeidsgiverorganisasjonen Virke om at Norge har verdens høyeste sykefravær som helt sant.

Lunde går ikke inn i forskjellene mellom offentlig og privat sektor. Det gjør derimot Bergens Tidende (BT) når de i sin lederartikkel skriver:

Sykelønnsordningen er dyr i dobbel forstand. Den koster arbeidsgiverne 17 milliarder kroner i året, ifølge Nav. Kostnaden for norsk økonomi er enda større, fordi folk som kunne vært produktive blir hjemme. Sykefraværet i privat sektor er redusert de siste 17 årene, men fraværet i offentlig sektor har fortsatt å øke. Til tross for høye ambisjoner, har ikke IA-avtalen fra 2001 klart å løse den floken.

NTB publiserte i juni 2018 en artikkel med tittelen: «Sykefraværet redusert langt mer i privat sektor enn i offentlig». De skriver altså at det er redusert begge steder, men at reduksjonen er langt større i privat sektor.

Så hvordan har utviklingen i sykefraværet utviklet seg i privat og offentlig sektor? Har det gått hver sin vei, slik BT skriver? Eller er det ikke betydelige forskjeller mellom hvordan dette har utviklet seg i offentlig og privat sektor? Det er dette vi skal se nærmere på i denne faktasjekken.

Erkjenner feil

Når vi etterspør dokumentasjon for påstanden, svarer BTs politiske redaktør Frøy Gudbrandsen dette:

Takk for at dere følger med på det vi skriver. Det som står i BTs ledere skal være helt korrekt og presist.(...) Det skulle stått kommunal sektor, men har blitt til offentlig sektor.

Videre skriver hun:

De konkrete tallene som lederen baserer seg på er altså tallene for kommunal sektor, og den formuleringen dere nevner blir altså ikke presis, siden bildet for offentlig sektor som helhet er mer sammensatt. 

Hun viser til en rapport fra faggruppen for IA-rapportering som kom i år. Men i denne rapporten er det ikke diskutert hvordan sykefraværet har utviklet seg i offentlig kontra privat sektor.

Hun viser også til en artikkel publisert på hjemmesiden til Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO). Der står det i ingressen:

Ny rapport slår fast at det er store forskjeller mellom hvor mye offentlig og privat sektor har klart å redusere sykefraværet.

Lenger ned i artikkelen skriver de:

Mens privat næringsliv har redusert sitt sykefravær, er sykefraværet i kommunal sektor økt fra et nivå på 8,4% i 2001 til 9,6% i 2017. Forskere finner at høy andel kvinner og belastende arbeidsmiljø forklarer store deler, men ikke alene dette høye nivået.

Sektorfordelte tall best

Så hvordan har sykefraværet i ulike sektorer utviklet seg de siste 17 årene?

For perioden etter 2008 har SSB registrert sykefravær sektorvis. Seniorrådgiver i SSB, Erik Horgen, skriver til Faktisk.no:

Hvis man ønsker å se på utviklingen i sykefraværet i forskjellige sektorer må man se på sektorfordelte tall.

SSB registrerer alle arbeidsgivere i enten «statlig forvaltning», «kommunal forvaltning» eller «privat sektor og offentlige foretak». Det siste er eksempelvis Statoil, NSB, helseforetakene og offentlig eide energiselskap.

Tallene viser at siden 2008 har utviklingen i de tre sektorene fulgt hverandre relativt tett. Men sykefraværet i kommunal forvaltning har hele veien ligget på et høyere nivå. Tendensen er svakt nedadgående sykefravær i alle sektorene. I perioden andre kvartal 2008 til andre kvartal 2018 har utviklingen vært slik:

  • Statlig forvaltning: Reduksjon med 1,0 prosentpoeng.
  • Kommunal forvaltning: Reduksjon med 1,1 prosentpoeng.
  • Privat sektor og offentlige foretak: Reduksjon med 1,1 prosentpoeng.

Disse tallene gir altså ikke grunnlag for å si at utviklingen i offentlig og privat sektor går hver sin vei.

Reserveløsning

Men BT skriver i sin leder om utviklingen helt fra 2001. Så langt tilbake har ikke SSB sektorvise tall på sykefravær. Horgen i SSB skriver:

Når sektorfordelte tall ikke er tilgjengelig kan næringsfordelte tall være interessante å se på hvis man ønsker å danne seg et hovedbilde av utviklingen innenfor en todeling av sektor, men det blir altså ikke helt nøyaktig siden næringsgruppene kan inngå i begge disse to sektorgruppene.

Om sektorfordelingen i store næringer, skriver Horgen:

Av de store næringsgruppene er det kun offentlig administrasjon der offentlig forvaltning nesten er totalt dominerende. Helse- og sosialnæringen og undervisning er begge dominert av offentlig forvaltning, men med betydelig innslag av «privat sektor og offentlig eide foretak». De fleste andre hovednæringsgruppene er sterkt dominert av «privat sektor og offentlige eide foretak», men enkelte har også noe innslag av offentlig forvaltning, for eksempel elektrisitet, vann og renovasjon og bygge- og anleggsvirksomhet.

Nedenfor er næringer dominert av offentlig og privat sektor skilt ut i to grafer:

For alle næringer, både de som er dominert av privat sektor og de som er dominert av offentlig sektor, er retningen den samme: Sykefraværet går ned.

Men det er relativt store forskjeller i størrelsen på reduksjonen:

  • Overnattings- og serveringsvirksomheter har redusert sykefraværet med 2,9prosentpoeng.
  • Offentlig administrasjon, forsvar og sosialforsikring har redusert med 0,1 prosentpoeng.

Men utviklingen går altså samme vei for alle næringsgruppene.

Størst reduksjon i noen private næringer

BTs Frøy Gudbrandsen skriver til Faktisk.no at de tok utgangspunkt i omtale på NHOs nettsider da de skrev at sykefraværet har gått opp i offentlig sektor.

NHO skriver blant annet dette:

Ny rapport slår fast at det er store forskjeller mellom hvor mye offentlig og privat sektor har klart å redusere sykefraværet.

De skriver altså ikke at utviklingen har gått hver sin vei, men at det er store forskjeller mellom hvor stor reduksjonen har vært.

NHO opplyser til Faktisk at de ikke har sett på SSBs sektorfordelte tall, men i stedet sett sett på hvordan fraværet har utviklet seg i ulike næringer. Der har det utviklet seg slik:

Vi ser at NHO har rett i at det er store forskjeller i hvordan sykefraværet er redusert. Det er reduksjon i alle næringer, bortsett fra «teknisk tjenesteyting og eiendomsdrift». Der er sykefraværet det samme i 2017 som i 2001.

NHO har også rett i at næringer som overveiende er i privat sektor har hatt større reduksjon i sykefraværet enn næringer som er overveiende i offentlig sektor.

Erkjenner feil

Som nevnt leger opp skriver BTs redaktør Frøy Gudbransen sier til Faktisk.no at avisa skrev feil.

- Det skulle stått «kommunal sektor», men har blitt til «offentlig sektor», skriver hun.

Videre skriver hun:

- Konklusjonen i lederen lener seg på en oppsummering fra NHO, som skriver at  «mens privat næringsliv har redusert sitt sykefravær, er sykefraværet i kommunal sektor økt fra et nivå på 8,4% i 2001 til 9,6% i 2017». 

NHO opplyser til Faktisk.no at de har sett på sykefraværstatistikk fra Kommunenes Sentralforbund. Den viser følgende utvikling i sykefraværet i kommunesektoren:

Tallene fra KS viser en noe annen utvikling enn SSB-tallene, fra 2008 og fram til i dag.

  • KS: Fra 2008 til de fire siste registrerte kvartalene steg sykefraværet med 0,3 prosentpoeng.
  • SSB: Gjennomsnittlig fravær over ett år sank fra 8,8 prosent i 2008 til 8,5 prosent for de fire siste kvartaler. Det er en nedgang på 0,3 prosentpoeng.

Spesialrådgiver Rune Soleng i KS forklarer forskjellen med ulike metoder for å beregne fraværet.

- Bare ansatte som har vært ansatt i hele rapporteringsperioden på 12 måneder er med i dataene KS mottar, så personer i korte engasjementer kommer ikke med. Gruppene KS har holdt utenfor har typisk lavt fravær. Hvis man velger et annet antall mulige dager eller inkluderer andre grupper ansatte, kan det har stor innvirkning på tallene, skriver han i en epost.

Anbefaler SSB

Den klareste økningen i sykefraværet i kommunal sektor kom altså i perioden 2001 - 2008. Men Solberg er skeptisk til å legge for mye vekt på KS-tallene for sykefravær fra tidlig på 2000-tallet.

- Det tallet vårt fra 2001 er ikke direkte sammenliknbart med tallene fra 2005 og framover. Det var flere hull i de gamle tallene våre, så vi han nå valgt å ikke publisere tall fra før 2005, sier han til Faktisk.no.

Og for å sammenlikne mellom sektorer anbefaler Soleng i KS å se på andre tall enn KS´ egne.

- Hvis man skal se på sykefraværet i statlig, kommunal og privat sektor er det best å se på SSB-tallene. De er direkte sammenliknbare, sier han.

Eldre og kvinner

I en vitenskapelig artikkel diskuterer sosiologiprofessor Arne Mastekaasa ved Universitetet i Oslo årsakene til forskjellene i sykefravær mellom privat, kommunal og statlig sektor. I konklusjonen skriver han:

Ansatte i kommunene har vesentlig høyere sykefravær enn ansatte i privat sektor. Analysene viser at det primært skyldes alders- og kjønnsfordelingen blant de ansatte, men det er også en viss forskjell når man sammenlikner personer med samme kjønn og alder, i samme detaljerte yrke og med samme nivå på de andre kontrollvariablene. Samlet sykefravær i staten er ikke signifikant forskjellig fra privat sektor, og kontroll for andre variabler har liten betydning.

Han viser også til at offentlig sektor har en høyere kvinneandel og høyere gjennomsnittsalder. Både kvinner og eldre aldresgrupper er overrepresentert i sykefravær.

I en rapport fra 2016 som også Mastekaasa var med på å forfatte, har de sett på hvordan sykefraværet har utviklet seg om de fullt ut justerer slik at de ser på sammenliknbare ansettelser. Da ser bildet slik ut:

Fra rapporten: Sykefraværsforskjeller, KS og Proba

I rapporten forklares det slik:

For personer med samme kjønn, alder, utdanningsnivå, ansiennitet og avtalte arbeidstid, som jobber i samme yrke, næring, kommunetype og bedrifter av samme størrelse - har de som jobber i kommunal sektor lavere sykefravær enn de som jobber i privat sektor. Forskjellen i sykefraværet som gjenstår når vi har kontrollert for alle disse faktorene kan kalles "uforklart" (i statistisk forstand).

Oppsummert

I sin lederatrikkel beskrev BT et sykefravær som utviklet seg i motsatt retning i offentlig og privat sektor.

Det riktige er at så lenge SSB har målt sykefraværet i ulike sektorer har utviklingen i hovedsak vært den samme i statlig, kommunal og privat sektor. Men sykefraværet i kommunal sektor ligger jevnt på et høyere nivå.

Det er en del forskjeller mellom hvor mye forskjellige næringer har klart å redusere sykefraværet, men i flere næringer er to eller tre sektorer representert. Det gjør det usikkert å bruke disse tallene, men noen næringer som er dominert av privat sektor har hatt stor reduksjon. Andre næringer som er dominert av offentlig sektor har hatt betydelig lavere reduksjon.

Tall fra Kommunenes sentralforbund viser til at sykefraværet i kommunal sektor steg fra 2001 og fram til 2008, for så å ha en flat utvikling. Men de tidlige tallene fra KS er usikre. KS anbefaler SSBs tall for å sammenlikne sykefravær i sektorer.

I tillegg er kommunal sektor smalere enn hele offentlig sektor, som BT henviser til.

Det er i det hele tatt stor usikkerhet knyttet til hvordan sykefraværet utviklet seg i de ulike sektorene fra 2001 til 2008. Men fra 2008 og fram til i år vet vi at utviklingen i sektorene har vært ganske lik, og gått i samme retning.

Derfor er det misvisende og delvis feil å beskrive en virkelighet der sykefraværet utvikler seg i hver sin retning i privat og offentlig sektor.

Tilsvar

Vi har forelagt konklusjonen til BTs politiske redaktør Frøy Gudbrandsen. Hun har ingen kommentarer ut over det hun allerede er sitert på i gjennomgangen.

Faktasjekket av
Publisert
2. oktober 2018 kl. 10.46
Oppdatert
2. oktober 2018 kl. 10.51
Embed