Kommentar
Derfor chattet vi med Foxtrot
Faktisk.no skapte en falsk identitet for å undersøke hvordan kriminelle nettverk rekrutterer norske barn på Instagram og Tiktok. Noen dager senere chattet vi med Foxtrot.
For at en redaksjon skal bruke falsk identitet er det en forutsetning at vi mener at vi ikke vil kunne dokumentere det samme med andre metoder, og at det vi ønsker å avdekke har stor samfunnsmessig betydning.
De siste årene har norsk politi jevnlig slått alarm om at barn rekrutteres til vold og drap gjennom sosiale medier. Barn ned i 12 års alder har blitt tatt med våpen og eksplosiver, eller siktet for drap i Norge og Sverige, mens alt er planlagt og tilrettelagt av en bakmann i utlandet. Politiet har sagt at de har avverget en rekke angrep som aldri har blitt offentlig kjent. I disse sakene er de unge utøverne pågrepet, men de blir erstattet av nye så lenge bakmennene får fortsette.
På Tiktok og Instagram kan vi se at kontoer åpent legger ut bilder av våpen, penger og maskerte menn. De bruker aktivt navn og symboler som skal fortelle at de er en del av Foxtrot. Faktisk.no har lastet ned innhold fra 155 kontoer i fem måneder, for å dokumentere hvordan rekrutteringen foregår. Kontoene dukker opp og legger ut videoer som forsvinner etter 24 timer, slik at de er vanskelige å overvåke. De lokker med store beløp og diffuse oppdrag, etter noen dager eller uker forsvinner kontoene.
I kartleggingen kunne vi samtidig se at selve kontakten med barn og tenåringer ikke foregikk på de åpne plattformene, men ble ført inn i lukkede chatterom. For å kunne dokumentere hvor kort veien er fra de åpne, lett tilgjengelige profilene til de kriminelle bakmennene i utlandet, bestemte redaksjonen i Faktisk.no seg for at vi måtte ta på oss en falsk identitet og gå inn i de lukkede rommene.
I fem måneder hadde Faktisk.no kontakt med særlig én konto knyttet til Foxtrot, som viste seg å være en politiet regner som sentralt plassert i nettverket. Til slutt konfronterte vi ham.
Samarbeidet med NRK Brennpunkt
Vinteren 2025 tok NRK Brennpunkt kontakt med redaksjonen Faktisk.no, og det ble avtalt et samarbeid om metoder og publisering. Redaksjonene har sammen utviklet metodene for å opprette falsk digital identitet for å oppsøke kriminelle nettverk på sosiale medier og på den krypterte meldingsplattformen Signal.
Redaksjonene har gjort sine egne undersøkelser parallelt. Resultatet har NRK vist i Brennpunkts serie Foxtrot på gutterommet og artikkelen Leiemordene på Instagram.
Faktisk.no har publisert en artikkel om rekruttereren på Signal og en videopodkast.
De etiske retningslinjene
Når Faktisk.no velger å bruke undercover som metode i arbeidet med saken, følger det strenge etiske retningslinjer:
Redaksjonell forankring: Bruken av falsk identitet, rammene for kontakten og grensene for hva journalistene kunne gjøre, ble diskutert og godkjent redaksjonelt på forhånd. All kontakt har foregått på egne mobiltelefoner og med egne sim-kort, for å ivareta sikkerhet.
Forholdsmessighet: I alle valg om hvor langt redaksjonen skulle gå i å skape en falsk identitet, ble den journalistiske gevinsten veid opp mot inngrepet falsk identitet innebærer. Metoden ble avgrenset til det vi vurderte at var nødvendig for å svare på den journalistiske problemstillingen.
Minst mulig aktiv rolle: Profilen «14 år gamle Alex» skulle ikke skrive noe som kunne fremprovosere og utløse kriminelle handlinger som ellers ikke hadde funnet sted. Den fiktive profilen skulle bare gi opplysninger nødvendige for kartleggingen.
Ingen gjennomføring av kriminelle oppdrag: Redaksjonen satte en klar grense ved at vi ikke skulle medvirke til eller gjennomføre kriminalitet, betale for kriminalitet eller bidra til at tredjepersoner ble utsatt for fare.
Forhåndsdefinerte stoppkriterier: Undersøkelsen skulle avbrytes dersom vi mistenkte at kontakten kunne utsette andre for fare.
Uavhengig verifisering: Påstander om rekruttererens rolle og nettverkstilknytning ble ikke basert utelukkende på hva personen selv hevdet. Opplysningene ble kontrollert mot andre kilder.
Samtidig imøtegåelse: Rekruttereren har blitt gjort klar over infiltrasjonen før publisering, og har fått anledning til å svare på konkrete spørsmål. Han har ikke ønsket å stille til intervju, men har svart på flere av spørsmålene våre.