Innsyn.no utvides: Send informasjonskrav til 11081 private bedrifter

Det å bruke innsyn som metode for journalistikk, handler om mye mer enn bare offentleglova. Den gir som kjent rike muligheter for å lese dokumenter, som vi allerede legger til rette for på Innsyn.no overfor 690 offentlige virksomheter. 

Men visste du at mange lover gir rett til innsyn i privat sektor?

Nå markerer Innsyn.no første steg for å legge til bedre rette for at journalister bruker innsynsretten også mot næringslivet. 

Vi har laget et grensesnitt som gjør det lettere å informasjonskrav etter lov om private virksomheters åpenhet og arbeid med grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold (åpenhetsloven).

Den er ukjent for mange journalister, men åpenhetsloven gir deg rett til informasjon om hvordan virksomheter håndterer grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold i sin drift og i leverandørkjeder.

Hvem er omfattet? 

Store og mellomstore virksomheter må gjøre en såkalt aktsomhetsvurdering hvert år, og publisere en redegjørelse på sine nettsider. Men hvor stor må man være for å omfattes av dette kravet? 

Loven gjelder for bedrifter som oppfyller minst to av følgende tre kriterier; mer enn 70 millioner i omsetning, mer enn 50 årsverk eller mer enn 35 millioner i eiendeler på balansen. 

Skriver du om en spesifikk bransje, eller dekker du næringslivet i et bestemt geografisk område i Norge, har du nå muligheten til å filtrere bedriftene. De er søkbare på navn og organisasjonsnummer. Eller man kan lage sine egne lister basert på fylke, kommune eller bransjekode-inndelingen fra Statistisk sentralbyrå (som er lenket opp i grensesnittet).

Hensikten med dette er å senke terskelen for at norske journalister benytter seg av mulighetene i åpenhetsloven.

Slik bruker du verktøyet

Vi anbefaler alle som ikke har satt seg inn i åpenhetsloven å lese litt først. Den fungerer annerledes enn offentlighetsloven. I grensesnittet lenker vi til nettsiden Åpenhet.no fra Tax Justice Norge, til Forbrukertilsynet som er myndighet for loven, og andre hjelpesider.

Når du er innlogget på Innsyn.no, trykker du på knappen "Åpen innsynsbegjæring". Der har vi nå delt vinduet inn i "offentlig sektor" og "privat sektor". Velg "privat sektor", og du finner veiledningstekstene til åpenhetsloven og muligheten for å velge bedrift.

I virksomhetsdatabasen her, kan du nå søke frem alle norske bedrifter som oppfyller kriteriene for å være omfattet av åpenhetsloven. Det er i øyeblikket 11081 registrerte virksomheter i databasen. Man kan søke på bedriftsnavn og gruppere på bransje eller geografi. 

Vi anbefaler at du finner og leser redegjørelsen på bedriftens nettside før du sender et informasjonskrav.

Hvis du vil sende informasjonskrav til en bedrift, kan du for eksempel spørre dem hvilke retningslinjer de har, og hvilke tiltak som er gjort for å forebygge eller begrense negative konsekvenser for arbeidsforhold eller menneskerettighetsspørsmål i sin leverandørkjede.

Husk å beskrive forespørselen tydelig, slik at virksomheten kan gi deg relevante svar. Forbrukertilsynet er myndighet for åpenhetsloven og du kan lese mer om bruken av loven hos dem. 

Vi har samlet inn e-post til de aller fleste bedriftene som er omfattet av loven, men mangler fortsatt noen. Brukerne våre vil fortsatt oppdage at enkelte mangler, og da kan ikke verktøyet vårt sende informasjonskravet før e-post legges inn. For disse tilfellene har vi laget en mulighet for at brukeren/journalisten selv finner korrekt e-post og legger den til. 

Når brukeren har benyttet en ny e-postadresse til en bedrift, vil systemet fange denne opp. Slik kan virksomhetsbasen gradvis ble mer komplett til nytte for andre brukere fremover. 

Takk for god dugnadsånd

Faktisk har utviklet dette verktøyet sammen med utviklere i TIBE. Men vi hadde ikke fått det til uten god dugnadsånd fra andre redaksjoner.

Vi skylder en stor takk til Jonas Blich Bakken i Dagens Næringsliv, som har hjulpet med å hente ut informasjon om de aktuelle bedriftene. Takk også til Geir Molnes i Utdanningsnytt, som har bidratt til å samle inn e-postene til mange av de vi manglet.

Dette med e-post som kontaktpunkt når man sender informasjonskrav til næringslivet, er ikke helt ukomplisert. Det er mange bedrifter som ikke har oppgitt e-post i sine data hos Brønnøysundsregistrene.