Bovaer-aktivist nevnes i russiske påvirkningsplaner

Det foregår akkurat nå en stor debatt om metanhemmeren Bovaer i en rekke norske diskusjonsgrupper på sosiale medier.

Engasjementet økte etter at metanhemmeren 1. oktober ble obligatorisk i dansk melkeproduksjon, og flere danske bønder meldte om negative helseeffekter hos kyrne sine. 

Det er foreløpig ingen dokumentert sammenheng mellom sykdomstilfellene og bruken av Bovaer, men i Norge er bruken satt på pause i påvente av mer kunnskap.

I den danske debatten har aktivisten Kent Nielsen markert seg som en tydelig stemme. Danske journalister avdekket tidligere i år mulige koblinger mellom Nielsen og en russiskfinansiert påvirkningsoperasjon. 

Faktisk.no har undersøkt omfanget av Nielsens innlegg i norske Facebook-grupper.

40 000 for «journalistikk, analyse og research»

I mai avslørte Danmarks Radio (DR) og Information at den danskpråklige Telegram-kanalen «Velinformeret» fikk økonomisk støtte fra det statlige russiske fondet Pravfond.

Kanalen drives fra Moskva av Zenia Grynberg, en kvinne som tidligere bodde i København og som ifølge DR fortsatt er registrert med adresse der. Hun skal også ha vært aktiv i dansk politikk i en rekke år.

I lekkede dokumenter kommer det frem at stiftelsen har tildelt henne rundt 200 000 danske kroner for å publisere innhold på Velinformeret i 2025, inkludert lønn til fire ansatte.

Faktisk har kontaktet Grynberg, men har foreløpig ikke fått svar. 

Nielsen er en av de ansatte som blir nevnt i dokumentet, og Grynberg omtaler ham som en «opinionsleder i det danske segmentet» på sosiale medier.

Ifølge dokumentene skal Nielsen og en ikke navngitt russisk statsborger få betalt 40 000 kroner for «journalistikk, analyse og research». 

Faktisk.no har snakket med Nielsen som sier at han ikke har hatt direkte kontakt med Grynberg, mottatt penger eller vært klar over at navnet hans var oppført i Pravfond-søknaden.

– Alt jeg lager, alt mitt journalistiske arbeid og mitt aktivistarbeid, det gjør jeg fra egen hånd og eget hjerte. Man kan ikke betale meg for å gjøre noe, sier Nielsen til Faktisk.no.

Han har blitt vist dokumentene der han ser at hans eget navn er oppført og sier at han ikke har hatt noe å gjøre med dem.

– Jeg mistenker ikke at Russland eller Pravfond har satt mitt navn i disse dokumentene. Jeg mistenker at det er et falskt dokument. Eller så har det blitt fremskaffet ulovlig ved at noen rett og slett har hacket dem, sier Nielsen.

DR kan ikke utelukke at navnet hans kan ha blitt ført opp av Grynberg uten at han vet det. Dokumentene viser heller ikke at utbetalingen faktisk har funnet sted.

Deler hverandres innlegg

Det som imidlertid er sikkert, er at Velinformeret hyppig deler innlegg fra Kent Nielsens kontoer. 

Nesten en tredjedel av de delte innleggene er fra Kent Nielsens kanaler, ifølge Information. 

Faktisk.no har undersøkt kanalene som er hyppigst referert til i Velinformeret-kanalen. 

Blant de ti kanalene som er mest vist til, finner vi tre som trolig kan knyttes til Nielsen. Den ene kanalen ser ikke ut til å eksistere lenger, men kan knyttes til en nettside som har publisert mange videoer av og med Kent Nielsen. 

De to andre kontoene har skiftet navn etter at de ble opprettet, men deler stort sett innlegg fra Kent Nielsen sin egen Telegram-konto. 

Samtidig viser en gjennomgang av Kent Nielsens profiler på sosiale medier at han både deler innhold fra «Velinformeret» og oppfordrer andre til å følge kanalen. 

Nielsen sier han ikke kjenner til de som driver kanalen, men deler fordi han synes innholdet er bra.

– Jeg synes det blir laget masse godt arbeid på Telegram-kanalen «Velinformeret», og hvis noen lager noe som jeg synes er godt, så vil jeg gjerne dele det videre, sier Nielsen til Faktisk.no.

Deles i norske Facebook-grupper

Fra 7. april til i dag har minst 42 innlegg fra Kent Nielsen blitt delt i seks norske Facebook-grupper. De er både fra Nielsens egen FB-side, og Bovaer.dk, hvor han er administrator: 

De første innleggene vi har funnet er fra 7. april, men de aller fleste – 27 innlegg – ble delt i løpet av november. 

Noen av gruppene har flere tusen medlemmer og høy aktivitet daglig, og Nielsens innlegg utgjør en svært liten andel av det totale innholdet. 

Stort sett er det andre som republiserer innleggene hans, men han har selv delt to innlegg i gruppa «Vi som vil ha ren melk og rent kjøtt – Nei til metanhemmere i dyrefor». 

Gruppa har i skrivende stund nesten 57 tusen medlemmer, og Nielsen er selv medlem. 

Det er også i denne gruppa at flest innlegg fra Nielsen har blitt delt. 29 av de 42 innleggene Faktisk.no har funnet, er blitt delt i denne gruppa. 

Faktisk.no har spurt Nielsen hvorfor han engasjerer seg i norske Facebook-grupper. 

Til det svarer han at han har regelmessig kontakt med andre som engasjerer seg i de samme debattene fra mange forskjellige land. 

– Jeg har selv henvendt meg til folk i noen forskjellige land, men for Norge er det faktisk nordmenn som har kontaktet oss i Bovaer.dk, og så har vi gitt dem all informasjonen vi har herfra, sier Nielsen til Faktisk.no.

Faktisk.no har vært i kontakt med flere av gruppas administratorer. Ingen av dem ønsker å uttale seg i denne saken. 

Hva vil Russland oppnå?

I Finland har det statlige sikkerhetsbyrået konkludert med at det pågår en påvirkningskampanje knyttet til Bovaer-debatten. Ifølge deres undersøkelser er den finske diskusjonen om Bovaer ledsaget av bruk av falske kontoer og manipulering av synlighet. 

Operasjonen omtales som mindre viktig med tanke på forsyningssikkerhet og samfunnets sikkerhet, og rekkevidden har vært begrenset.

– Russland har ingen spesiell interesse i verken dansk eller norsk landbruk. Men om de vurderer saken som eksplosiv, og tenker at de kan få folk ut i gatene og skape uro og protester, så gjør de det, sier Flemming Splidsboel Hansen.

Han er seniorforsker ved Dansk Institutt for Internationale Studier, og forsker for tiden på påvirkningsoperasjoner og desinformasjon. 

– Noen ganger kan målet være å bevege debatten i en pro-russisk retning, andre ganger er det bare for å lage oppstyr, sier han. 

Splidsboel Hansen mener det er stor sannsynlighet for at Russland forsøker å påvirke Bovaer-debatten, også i Norge. 

– Det er mye enklere for Russland å koble seg på allerede eksisterende debatter, enn å forsøke å skape nye debatter selv. De kobler seg på og ser hva som skjer, og om ingenting skjer, går de bare videre til en annen sak. 

Midlertidig stans etter danske varsler

I Norge er planen å gjøre Bovaer obligatorisk i melkeproduksjon fra 2027, slik det allerede er gjort i Danmark. Så langt har 70 norske gårder testet Bovaer, men nå er bruken altså midlertidig stanset.

Etter de danske varslene har Norsk Melkeråvare oppfordret produsenter til å melde fra om uvanlige observasjoner. Seks slike henvendelser er fulgt opp av veterinær, og det undersøkes nå om de skyldes bruken av Bovaer. 

Bovaer-debatten har pågått i lengre tid. For omkring et år siden dreide det seg spesielt om hvorvidt bruken av Bovaer i fôret til kyr kan være farlig for mennesker. Les faktasjekken her: