Artikkel

Dette vet vi om fange­bil­dene fra Gaza

Stemmer det at IDF har arrestert sivile palestinere og tvunget dem til å kle av seg? Og hva er Hamas.com? Vi har geolokalisert bilder og sett nærmere på noen av siste ukers mest omtalte saker fra Midtøsten.

hovedbilde
Foto: Hentet fra N12 News / @n12news på X
Publisert Sist oppdatert

Lukk

Bygg inn artikkelen

Kopier og lim inn HTML-koden nedenfor på siden der du vil bygge inn denne artikkelen.

Tilpass innebygd innhold







Denne artikkelen ble publisert for over 1 år siden og kan inneholde utdatert informasjon.

Helt siden Hamas angrep Israel 7. oktober, har motstridende opplysninger og feilinformasjon fra krigen blitt spredt i både tradisjonelle, alternative og sosiale medier. Daglig blir Faktisk.no kontaktet av lesere som lurer på om det de har lest eller sett på nettet, stemmer.

Her er en gjennomgang av noen av siste ukers mest omdiskuterte og spredte påstander.

Bilder av avkledde fanger i Gaza

En påstand om at det israelske militæret (IDF) har arrestert palestinske sivile i de nordlige delene av Gazastripen, og tvunget dem til å kle av seg, er blant det som nylig har blitt spredt.

Den ene videoen viser minst 100 menn og gutter som er under kontroll av israelske soldater. De fleste sitter på bakken nedover en gate, med bøyde hoder og er delvis avkledde. Et bilde fra samme område viser minst 40 personer som sitter på et fortau i undertøy og med bakbundne hender, mens et annet bildet viser fanger stuet sammen på et lasteplan.

En av de første israelske mediene som publiserte videomateriale av mennene, var Newsdesk Israel som la ut videoen på sin Telegram-konto:

Faktisk.no har gjort ansiktene på bildene uklare for å anonymisere personene. Skjermdump Newsdesk Israel / Telegram

De palestinske mennene og guttene skal ha søkt tilflukt ved en skole i Beit Lahia, nord på Gazastripen. Det skrev FNs OCHA i sin dagsrapport torsdag 7. desember, dagen da hendelsen skal ha funnet sted. Rapporten baserer seg på det ulike medier har rapportert.

Faktisk Verifiserbar har geolokalisert en video og to bilder av fangede personer til å være tatt på samme sted i Gaza. Ved å sammenligne satellittbilder med videoene, er det funnet flere kjennemerker som stemmer overens med at dette virkelig er fra Beit Lahia. Blant annet ser man en bygning som viser seg å være en skole.

Faktisk Verifiserbar har brukt satellittbilder og andre bildemateriale for å geoverifisere videoene av fangene. Her er videoen av fangene til venstre sammenlignet med andre bilder fra Beit Lahia i Gaza. Skjermdump X / Facebook.

Den israelske tv-kanalen Kan har også publisert bilder og video av hendelsen, og skriver at IDF-styrker arresterte et titalls menn i en operasjon der de rykket frem for å okkupere den nordlige delen av Gaza. Målet er å undersøke om noen av dem er «Hamas-terrorister eller aktive i terrorganisasjonen».

I sosiale medier har flere palestinere skrevet at det er snakk om sivile. Dette hevder blant annet den palestinske fotografen Motaz Aiziza. Innlegget har fått stor spredning.

Skjermdump X / @azaizamotaz9

Noen av personene er identifisert av kolleger og venner, og minst noen av mennene er sivile uten kjent tilknytning til militante grupper, skriver CNN.

Også norsk-palestinske Nahla Almqayyad sier til NRK fredag at hun har gjenkjent slektninger i videoene på sosiale medier. Hun har snakket med kvinnelige slektninger som har flyktet fra området. De forteller at menn mellom 15–50 år ble hentet fra husene i området. Hun sier at hennes slektninger er sivile, ikke i militæret.

Talsperson for IDF, Daniel Hagari, fikk spørsmål om bildene på en pressekonferanse på torsdag. Ifølge CNN skal han ha svart at «Vi undersøker og sjekker hvem som har tilknytning til Hamas, og hvem som ikke har det.» Han skal også ha sagt at de arresterer alle og avhører dem.

En av de fangede mennene er identifisert som journalist for Al-Araby AI-Jadeed, Diaa Al-Kahlot. Det skriver blant annet Euro-Med Human Rights Monitor og Al-Kahlot sin arbeidsgiver New Arab.

VG omtalte også saken fredag.

Jerusalem Post påsto drept barn var en dukke

I en artikkel på Jerusalem Post 1. desember sto det at Al Jazeera hadde publisert et bilde av en dukke med sladdet ansikt og påstått at det var en død palestinsk baby. Avisen skrev at sladden var for å skjule at det faktisk var en dukke. Påstanden publiserte de også på X, tidligere Twitter.

På bildet var babyen inntullet i hvitt og båret av en eldre mann.

Skjermdump, X

Bildet var hentet fra en video, og videoen og påstanden om at det var en dukke ble raskt spredt på ulike kontoer. Blant annet kontoen @endWokeness som har nærmere to millioner følgere på X.

Skjermdump, X

Det var den palestinske journalisten Hani Aburezeq som hadde filmet den eldre mannen med det døde barnebarnet i armene, skriver faktasjekknettstedet Alt News. Aburezeq lastet opp videoen på Instagram, og herfra ble den spredt. I videoen kan man høre bestefaren fortelle på arabisk at barnebarnet hadde dødd i armene på moren etter at hjemmet deres ble bombet. Det var Instagramkontoen @translating_gaza som la til engelsk tekst på Aburezeqs video.

Babyen ble fraktet til Al-Aqsa-sykehuset, og der ble familien fotografert av flere journalister. Alt News skriver at journalisten Ali Jadallah tok noen bilder for nyhetsbyrået Anadolu. Disse ble lagt ut på hans Instagram-konto. Ifølge Jadallah var babyen på bildet fem måneder gamle Muhammad Hani Al-Zahar. Han ble fraktet til sykehuset av moren og bestefaren. Alt News har også funnet flere bilder av babyen på Getty Images.

Det arabiske faktasjekknettstedet Misbar har snakket med en annen palestinsk fotograf som filmet bestefaren og barnebarnet. Han bekreftet at det var en baby, ikke en dukke. Han la ut en video på Instagram av moren som holder den døde sønnen sin.

2. desember skrev Jerusalem Post på X at de valgte å fjerne artikkelen fordi den ikke fulgte avisens journalistiske standard:

Skjermdump, X

Det er ikke første gang det er blitt påstått at et dødt palestinsk barn er en dukke. 13. oktober ble det postet en video og et bilde av et dødt barn på den offisielle X-kontoen til Israels regjering der det ble påstått at Hamas ved en feil postet videoen av dukken. Det viste seg at det døde barnet var fire år gamle Omar Al-Banna som misvisende ble fremstilt som om han var en dukke.

Står Hamas bak Hamas.com?

Faktisk.no har den siste tiden fått mange spørsmål om Hamas står bak nettsiden Hamas.com. På denne siden ligger det grusomme bilder og videoer, blant annet en rekke videoer som viser israelere som ble drept av Hamas 7. oktober.

Israel har også vist til Hamas.com fra sin offisielle X-konto.

Skjermdump, X

Ifølge det amerikanske faktasjekknettstedet Snopes var Hamas sin offisielle nettside opprinnelig Hamas.ps. Ifølge Snopes eksisterte nettsiden helt til september 2023.

For å sjekke historikken til et nettsted, kan man søke i internettarkivet Waybackmachine. Der ser vi at den første arkiverte versjonen er fra 2007, men det er ukjent når den ble opprettet.

Søker man i Waybackmachine på Hamas.com, ser man at denne siden ble arkivert første gang i 2000. Da var innholdet noe helt annet enn i dag. I mars 2007 kunne man i nettsidens «rullemeny» lese ord som «hot israeli woman», «hamas», «arabsex» og «arab girl».

Slik så hamas.com ut i mars 2007. Skjermdump, archive.org

Ved hjelp av ICANN, et verktøy som kan brukes for å finne informasjon om domener, ser vi at domenet Hamas.com ble opprettet i 1999. Det er registrert med navnet wix.com Ltd.

Hamas.com ble opprettet i 1999.

Wix.com er et israelsk programvareselskap med hovedkontor i Tel Aviv, skriver Snopes. De presiserer at dette ikke beviser en forbindelse med Israel. Wix er et globalt firma med kontorer i flere ulike land.

Det er ikke kjent hvem som har opprettet nettstedet.

Den israelske avisen Haaretz har påpekt at innholdet på Hamas.com så ut til å ligne på opptakene som det israelske militæret, IDF, publiserte. De skriver også at nettstedet ikke ser ut til å være knyttet til Hamas, og at Hamas virkelige nettsted, Hamas.ps, for øyeblikket ikke er tilgjengelig.

Lukk

Bygg inn artikkelen

Kopier og lim inn HTML-koden nedenfor på siden der du vil bygge inn denne artikkelen.

Tilpass innebygd innhold