Artikkel

Pro-russiske profiler i norsk Facebook-gruppe

Faktisk.no og lokalavisen Gudbrandsdølen Dagningen har undersøkt en Facebook-gruppe mot skolenedleggelser. Arbeidet avdekker at en rekke pro-russiske profiler ble rekruttert inn i Facebook-gruppa.

En av fire gruppemedlemmer som ikke hadde tilknytning til Innlandet, hadde tegn til å være pro-russiske og delte pro-russiske bilder og tekster. En av de sentrale profilene i nettverket som ble avdekket hadde en periode dette som profilbilde.
Publisert Sist oppdatert

Lukk

Bygg inn artikkelen

Kopier og lim inn HTML-koden nedenfor på siden der du vil bygge inn denne artikkelen.

Tilpass innebygd innhold







Gjennom arbeidet med podkasten «Hvem trollet Innlandet?» har Faktisk.no og Gudbrandsdølen Dagningen (GD) undersøkt en Facebook-gruppe som dukket opp i forbindelse med flere skolenedleggelser i Innlandet høsten 2024.

Facebook-gruppa fremsto som en grasrotgruppe, men Faktisk.no og GD har funnet en rekke tegn som viser at den ikke var det. 

Arbeidet har avdekket at et nettverk bestående av minst 13 falske Facebook-profiler og 31 Facebook-grupper sto bak.

I tillegg har arbeidet avdekket hvordan pro-russiske profiler ble rekruttert inn i gruppa da den ble opprettet.

Hør podkasten «Hvem trollet Innlandet?»

Russiske flagg og Putin-hyllester

Faktisk.no har i analysert medlemslista i Facebook-gruppa mot skolenedleggelsene. Analysene avdekker et mønster med klynger av profiler med tegn til å være pro-russiske.

Profilene har markører som russiske flagg over profilbildene, bilder av Putin og innlegg som forsvarer Russlands krig mot Ukraina og fremsnakker det gamle Sovjetunionen.

Analysene viser at nesten én av fire profiler uten lokal tilknytning til Innlandet hadde tegn til å være pro-russiske. Mange av profilene hadde også tegn til å være falske.

Til sammen dreier det seg om over 100 profiler som ble medlemmer av gruppa den første uka.

En rekke av de pro-russiske profilene, som denne, delte bilder og tekster der Putin og det gamle Sovjetunionen ble fremsnakket.

Rekruttert av politiker

Videre avdekker arbeidet at nesten alle de pro-russiske profilene med falske tegn ble medlemmer av Facebook-gruppa den første eller andre dagen gruppa eksisterte.

Arbeidet viser at Gunnar Blakstad, en sentral profil i nettverket av falske Facebook-profiler, har rekruttert en del av de pro-russiske falske profilene.

De fleste ble imidlertid lagt til av en lokalpolitiker i det nasjonalistiske partiet Norgesdemokratene. Et styremedlem i Norgesdemokratenes lokallag i Vestland fylke, Einar Dahl, la til nesten 70 prosent av de falske pro-russiske profilene.

Dahl har ikke ønsket å la seg intervjue til podkasten, men opplyser at han ofte legger til mange folk i Facebook-grupper, og at han var engasjert i skolesaken i Innlandet.

Faktisk.no vet ikke hvem som står bak de pro-russiske profilene.

Flere profiler delte kjente pro-sovjetiske bilder som dette.

Plattform for Norgesdemokratene

Faktisk.no fant flere personer fra Norgesdemokratene i gruppa, blant dem 13 styremedlemmer fra ulike lokallag og daværende partileder Geir Ugland Jacobsen.

Han forteller i et intervju i podkasten at partiet ikke står bak noe organisert eller koordinert rekruttering av bestemte medlemmer til Facebook-gruppa.

Det er fullt lovlig å legge til profiler i Facebook-grupper, og Norgesdemokratene har i flere år brukt Facebook aktivt for å nå velgere.

Funnene kan likevel vise hvordan en Facebook-gruppe kan bygges og hvordan en Facebook-gruppe som ser ut som grasrotengasjement, ikke nødvendigvis er det. 

De klareste tegnene på at Facebook-gruppa ikke var en grasrotgruppe er: 

  • Falske profiler som opprettet gruppa.
  • Høy andel medlemmer uten tilknytning til Innlandet.
  • Høy andel medlemmer med tegn til å være pro-russiske og falske.

Andre viktige indikasjoner er endringer i innholdet som ble publisert i gruppa. 

Først handlet de fleste innleggene om skolenedleggelsene. Etter noen få uker handlet så å si alle innleggene om storpolitikk. Innlegg med kritikk mot EU, EØS og Nato gikk igjen, samt innlegg med sterk kritikk og håning av Støre-regjeringen.

Profilene bak Facebook-gruppa har hevdet at gruppa ble solgt.

Profilene som ble klassifisert som pro-russiske hadde flere klare tegn til å støtte Putin og Russland, enten i tekst eller bilder som her.

Russisk påvirkning uklart

Eskil Sivertsen, forsker ved Forsvarets forskningsinstitutt, sier i podkasten at Facebook-gruppa hadde flere tegn som gjorde at det var grunn til å stille spørsmål ved hva hensiktet med gruppa egentlig var.

– Når dem som står bak en gruppe ikke forteller hvem de er, så vet vi heller ikke hva målet med gruppa kan være.

Han forteller at det er klassisk for russisk påvirkning å utnytte anledninger som oppstår.

– Det kan være ved å høste aggresjon, sinne og sterke følelsene, og kanalisere det i en retning. Enten for å dreie en politisk samfunnsutvikling i en bestemt retning eller for å forsterke mistillit og konflikt.

Han understreker at vi ikke kan vite at Russland hadde noe å gjøre med Facebook-gruppa mot skolenedleggelsene.

Eskil Sivertsen og kollegene ved Forsvarets forskningsinstitutt har i flere år forsket på hvordan politisk påvirkning foregår i sosiale medier.

Kunstig grasrotengasjement

I podkasten intervjues også Ilia Shumanov. Han er en russisk advokat, tidligere leder for den russiske avdelingen av antikorrupsjonsnettverket Transparency International og grunnlegger av Arctida, en uavhengig non-profit-organisasjon som spesialiserer seg på undersøkende journalistikk og analyser av Arktis-regionen.

Han sier at Facebook-gruppa har alle elementer av det som er en utbredt metode innen russisk påvirkning, det som kalles «astroturfing» – på norsk: kunstig grasrotengasjement.

Det går ut på å skape et falskt inntrykk av en bred, spontant oppstått grasrotbevegelse, men som i realiteten styres av en skjult aktør.

Shumanov forteller at Russland aktivt bruker saker som folk allerede er engasjert i. Han forklarer at det gjerne er saker som splitter folk og områder, som by og land - slik som i debatten om skolenedleggelsene i Innlandet gjorde.

Ilia Shumanov er tidligere leder for den russiske avdelingen av antikorrupsjonsnettverket Transparency International og grunnlegger av Arctida.

Kommersielle aktører

Påvirkningsoperasjoner kan bestå av flere lag med proxy-aktører, det vil si stedfortredere eller mellomledd. På den måten kan alle synlige spor skjules.

Forsker Sivertsen forklarer at det i mange tilfeller vil være vanskelig å slå fast hvem som står bak. I tillegg er det ofte sånn at flere aktører med ulike agendaer kan være innblandet, uten at de egentlig har noe med hverandre å gjøre.

I tillegg til å dele pro-russisk innhold, så delte enda flere nedsettende bilder og tekster om Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj. Disse ble ikke klassifisert som pro-russiske basert på dette alene.

Innhold fra statlige påvirkningsoperasjoner kan blandes sammen med innhold fra kommersielle aktører.

– Alt smelter sammen og fôres av hverandre, forklarer Sivertsen.

Noen kan dele pro-russisk innhold av politiske grunner, andre fordi det er egnet til å skape reaksjoner i sosiale medier, og det som skaper reaksjoner kan igjen generere penger.

Slik er profilene funnet

  • Når Faktisk har klassifisert profiler som pro-russiske, så er det skilt mellom «klare tegn» og «mulige tegn». Profiler klassifisert som at de har klare pro-russiske tegn, har to eller flere tydelige pro-russiske utsagn. Det kan være at de har et russisk flagg over profilbildet sitt. At de i ord eller bilder forsvarer Putins angrepskrig og ikke kaller det en angrepskrig, eller det kan være at de fremsnakker og hyller Sovjetunionen. 
  • Profiler som kun har ett slikt tegn eller har flere tegn som er noe vagere i sin støtte til Russland, er blitt klassifisert som mulig prorussiske. Ingen har blitt klassifisert som pro-russisk ved kun å stille spørsmål ved Norges pengebruk i Ukraina. 
  • Betegnelsen «tegn til å være falsk», er brukt når en profil har minst tre markører som ofte går igjen når profiler ikke er ekte. Det er for eksempel mønstre i aktivitet, presentasjon, nettverk og innhold.

Lukk

Bygg inn artikkelen

Kopier og lim inn HTML-koden nedenfor på siden der du vil bygge inn denne artikkelen.

Tilpass innebygd innhold