Europa under press – igjen og igjen

Flere sentralt plassert ledere har i år uttrykt bekymring for at Europa oversvømmes av ulovlige innvandrere. Beskrivelsen stod sentralt i Donald Trumps tale til FNs generalforsamling i New York.

«Europa er i alvorlige problemer. Ulovlige innvandrere strømmer inn, og ingen gjør noe for å få dem ut,» sa Trump.

Hans visepresident J. D. Vance kom med liknende budskap da han tidligere i år talte på sikkerhetskonferansen i München.

Budskapet er ikke nytt. Donald Trump sa omtrent det samme forrige gang han var president, og andre har presentert liknende beskrivelser av utviklingen i Europa før ham.

Teorien om at den europeiske majoritetsbefolkningen gradvis erstattes – «Den store utskiftningen» – dukker opp med jevne mellomrom. Et ferskt eksempel er fra da britiske ytre høyre-krefter arrangerte den store «Unite the Kingdom»-demonstrasjonen i London lørdag 13. september.

Blant politiske parti i Norge er det først og fremst Fremskrittspartiet som har advart mot en storskala innvandring, men det siste året har også sentrale representanter fra Høyre og Senterpartiet uttalt seg om «ukontrollert innvandring» til Europa og «sikkerhetstruende innvandring».

I europeisk skala, er det noen bestemte begivenheter som er utløsende årsak til at denne typen argumentasjon setter dagsorden? Hvilke påstander fremmes, og hva sier tilgjengelig statistikk om innvandring til Europa?

Historiske linjer

Når det hevdes at Europas demografi preges av «Den store utskiftningen», går analysene gjerne i to retninger:

1. En stadig større gruppe politikere er bekymret for omfanget av  innvandringen, både den regulære og irregulære. 
2. Samtidig finnes det en mer ideologisk fundert retorikk om «Den store utskiftningen», som gjerne fremmes av ytre høyre-miljøer. 

Ideene om at noen skal stå bak en slags planlagt utskifting av befolkningen, har hatt flere gjennomslag i offentligheten. En mye omtalt variant er den såkalte Eurabia-konspirasjonsteorien. 

Uttrykket beskriver det som skulle være en plan om å gradvis gjøre Europa muslimsk, iscenesatt av sentralt plassert europeiske beslutningstakere i samarbeid med arabiske land. Skribenten som kaller seg Bat Ye'or fremstilte utviklingen på denne måten i boken «Eurabia: The Euro-Arab Axis» (2005). 

Senere har franske Renaud Camus fått mye oppmerksomhet for liknende tematikk gjennom boken «The Great Replacement» (2011).

Valgkampen før stortingsvalget også preget

Tankegodset står sterkt blant ekstreme ytre høyre-miljøer, og har også fått fotfeste hos noen miljøer i Norge. «The Great Replacement»-forfatteren Renaud Camus var blant gjestene da det i Oslo 15. august i år ble arrangert en stor «remigrasjonskonferanse» i regi av Norgesdemokratene.

Andre, liknende teorier har som utgangspunkt at den angivelig massive innvandringen er del av en ønsket, men hemmelig politikk – iverksatt av enten EU, FN eller andre mektige aktører.

Teorien om at FN skal stå bak en slik politikk, ble gjentatt i september i en artikkel på Document. Dette er en teori som det europeiske nettverket European Digital Media Observatory (EDMO) har gått gjennom før og ment at de kan tilbakevise. 

I norsk politikk er det altså Norgesdemokratene som i størst grad har omtalt denne ideen, i sitt program tar de til orde for remigrasjon for å hindre utskiftning av det norske folk.

Valgkamp, tidsånd og realpolitikk

Utspill som tar utgangspunkt i en pågående «utskifting» eller ukontrollert migrasjon, er hyppig observert under valgkamper i så godt som hele Europa. 

Advarsler av denne typen har etter hvert blitt en naturlig del av politisk debatt i Europa. Utspillene kommer ikke lenger bare fra ytre høyre, men fra et bredt spekter av politiske aktører.

Også moderate politikere har saken på agendaen, mens ikke-europeiske statsledere som Trump mer enn gjerne adresserer tematikken når europeiske utviklingstrekk diskuteres.

Ved siden av disse «typetilfellene», er det et par ekstraordinære hendelser om ofte gjør at retorikken eskalerer. 

Det ene er når krig og naturkatastrofer sender store mengder av mennesker på flukt. Påstander om «Europa under press» knyttes ofte direkte til perioder med store innvandringsstrømmer – som flyktningstrømmen fra Syria i 2015-2016 og siste års krig i Ukraina.

Liknende påstander dukker også opp når personer med innvandrerbakgrunn gjennomfører terrorangrep eller står bak alvorlig kriminalitet. I kjølvannet er det ikke uvanlig med retorikk om at migrasjon er ute av kontroll. 

Et av eksemplene på dette er terrorangrepet i Berlin i desember 2016. Tunisiske Anis Amri kjørte en semitrailer inn i folkemengden på et julemarked. Tolv personer ble drept, føreren inkludert. IS tok senere på seg ansvaret. I den påfølgende debatten var det flere som koblet ugjerningen til den ukontrollerte innvandringen til Europa.

Hva er de faktiske forholdene?

La oss begynne med Trump og hans karakteristikk av et Europa «i alvorlige problemer». Hva kan man lese ut av statistikken om en «invasjon av ulovlige innvandrere» i Europa? 

Det finnes naturlig nok ingen offisiell oversikt over antall innvandrere uten lovlig opphold. Den amerikanske tenketanken Pew Research Center produserte i 2019 et estimat, og kom da opp med noen tall som viste at 2016 var toppåret. Men det finnes noen offisielle registreringer som i hvert fall gir et innblikk i omfanget.

Tall fra EUs grensekontrollbyrå Frontex viser antall ulovlige grensepasseringer. Med dette menes forsøkene på å krysse grensene inn til Europa uten gyldige papirer. 

Fra januar til september i år gikk dette tallet ned med 22 prosent sammenlignet med samme periode i fjor.

Men selv om antallet ulovlige passeringer går ned, er spørsmålet om irregulær innvandring fortsatt svært relevant i europeisk politikk. Slik har det vært helt siden ankomsttallene skjøt i været under og etter flyktningkrisen i 2015. 

Ser en nærmere på antall asylsøkere, er det også i årets tall fra Eurostat en nedadgående trend.

Krig og konflikt

I Norge spesifikt ser man omrisset av den samme tendensen. Innvandringen har hatt sine topper i forbindelse med kriser som krigene i Syria og Ukraina.

I periodene 2013-2015 og 2022-2023 er høye antall asylsøkere registrert, mens UDIs statistikk viser lavere tall i 2024 og så langt i 2025.

Norske utviklingstrekk for øvrig er at det har funnet sted betydelig arbeidsinnvandring etter EU-utvidelsen mot øst i 2004, og at det her er en betydelig ikke-vestlig familieinnvandring og en stor andel norskfødte med innvandrerbakgrunn.

Det gjør at Norge i perioden 2000 til 2024 har hatt en tredobling av befolkningsandelen med innvandrerbakgrunn – fra under syv prosent ved inngangen til 2020, og til rundt 21 prosent i fjor. 

De definitivt største gruppene kommer fra Polen, Ukraina og Litauen, viser oversikten fra Integrerings- og mangfoldsdirketoratet. Det vil si innvandring fra europeiske land. Deretter kommer Syria, Somalia og Pakistan. 

Det er, og har vært, en merkbar migrasjon til europeiske land – både regulær og irregulær. Samtidig viser statistikken at utviklingen er tett forbundet med store geopolitiske og multilaterale hendelser av mer eller mindre ekstraordinær karakter. Fersk oversikt fra Frontex og Eurostat forteller dessuten at tallene er på vei ned. 

Om dette kan tilskrives tiltak fra EU – som den nye pakten om migrasjon og asyl, eller det rykende ferske samarbeidet med land i Nord-Afrika – eller om det skyldes forhold utenfor Europa, er vanskelig å si. 

Tesen om «Europa under demografisk beleiring» er like fullt politisk debatt. Det dukker opp hyppigere og med større kraft under valgkampene i Europa og når flyktningstrømmer tiltar som følge av krig og naturkatastrofer. Eller, som eksemplene med Trump og Vance viser, når verdensledere med motstridende interesser møtes i overnasjonale fora.

Som i alle tilfeller der sterke argumenter og kraftfulle påstander blir del av informasjonsstrømmen rundt vår tids store spørsmål:

 Sørg for å ha et bredt faktagrunnlag før du gjør deg opp en mening.

Denne artikkelen inngår i samarbeidsprosjektet «Prebunking at Scale». Prosjektet er støttet av det europeiske faktasjekknettverket European Fact-Checking Standards Network.