Kåret egen valgomat til «best i test»

– Du er den andre faktasjekkeren som ringer meg. Faktiskfakta.no ringte før sommeren.

Slik starter telefonsamtalen og intervjuet med den norske webutvikleren Thomas Rolén. At det er han selv som står bak nettstedet Faktiskfakta.no skal vi komme tilbake til, men først:

Hvis du velger å ta valgomaten til Valgomaten.net, så får du gjennom nettsiden ikke vite hvem som står bak, bare at «Valgomaten.net er et uavhengig prosjekt uten mediastøtte». 

Valgomaten.net er utviklet av Rolén og det er hans enkeltpersonforetak som eier domenet.

Tradisjonelt har valgomater blitt utviklet og drevet av redaktørstyrte medier.

Flere har imidlertid ment at de redaktørstyrte medienes valgomater har politisk slagside og er venstrevridde. Rolén sier at noe av bakgrunnen for å utvikle valgomaten er å tilby en «medieuavhengig nøytral valgomat».

Faktisk fakta?

Thomas Roléns enkeltpersonforetak eier ikke bare domenet Valgomaten.net, men også Faktiskfakta.no. På nettsidene beskrives Faktiskfakta som «et produkt av Thomax Vision» og at åndsverkrettighetene tilhører dette enkeltpersonforetaket.

Rolén sier at hans rolle har vært å bidra med tekniske løsninger.

– Webmessig har jeg vært med å bidra med tekniske løsninger til Faktiskfakta.no, men det er andre som er redaktører og ansvarlige for innholdet. De vil helst være anonyme. Du må skille mellom websidene og innholdet på websidene. Mitt firma står for websidene, det betyr ikke at jeg skriver alle artiklene, sier Rolén.

Underveis i intervjuet kommer det frem at han også har vært involvert i arbeidet med innholdet.

– Jeg verifiserer artikler og sjekker at de er riktige, ellers er det et selvstendig arbeid av dem som jobber på innsiden og det er helt tilfeldige mennesker som jobber der.

Få Faktisk.no rett i innboksen. Klikk her for å melde deg på vårt ukentlige nyhetsbrev.

Avviser dobbeltrolle

Faktiskfakta.no publiserte i juni i år en test av flere av årets valgomater. 

I testen fikk Aftenposten 3 av 10 poeng. TV 2 og NRK fikk begge 5 av 10 poeng, Partiguiden.com fikk 6 av 10 poeng, mens hans egen valgomat, Valgomaten.net, fikk 8 av 10 poeng.

Rolén mener det er uproblematisk at han også står bak et nettsted som har testet valgomater og kåret Valgomaten.net til den beste.

– Jeg er utvikler og leder for Valgomaten.net, men det er flere som jobber i prosjektet og Valgomaten.net er basert på at de politiske partiene har levert inn sine meninger, partiprogram og hva de står for. Dette er så verifisert av vårt team.

Rolén sier at samtlige norske politiske partier, med unntak av Arbeiderpartiet, Høyre og Partiet Sentrum, har bidratt til å utvikle de 26 spørsmålene valgomaten består av.

Betalings-valgomat

Rolén forteller at Valgomaten.net gir deg informasjon om hvilket parti du bør stemme på. For å få tilgang til valgomaten må man enten betale 42 kroner eller så kan man velge å svare på noen spørsmål, blant annet om hvilket parti man stemmer på.

I bytte mot opplysningene dine, kan du bruke valgomaten gratis.

– Det er frivillig å ha konto i Valgomaten.net og betale for det. Pengene går til prosjektet og til mitt firma. Det er fortsatt et minusregnestykke, sier Rolén.

Han sier at han tar personvern på alvor, og på Valgomaten.net står det at delte opplysninger lagres «kryptert og sikkert». Det står også at «ingen informasjon eller personopplysninger vil bli tilgjengelig offentlig».

I mars i år skrev Klassekampen en artikkel om Valgomaten.net der de blant annet påpekte flere feil i valgomaten og at spørsmålene kan oppfattes som å ha politisk slagside.

Krigen i Ukraina omtales blant annet som en proxykrig. I omtalen av Verdens helseorganisasjon, WHO, trekkes det kun frem at organisasjonen har bestemt at man skal kunne tvangsvaksinere i krisetilfeller.

– Det er ikke slagside i spørsmålene våre, det er en realitet at WHO allerede har bestemt at det skal være lov å tvangsvaksinere i krisetilfeller, så det er ikke en subjektiv mening. Det samme med proxykrig, sier Rolén til Faktisk.no.

Ikke redaktørstyrt

Går man inn på nettstedet Faktiskfakta.no kan man få inntrykk av at det er et redaktørstyrt nettsted. Nettsiden er tydelig merket som at de er medlem av redaktørforeningen. 

Norsk Redaktørforeningen har imidlertid ingen medlemmer knyttet til nettstedet Faktiskfakta.no, forteller generalsekretær Reidun Kjelling Nybø.

– Thomas Rolén er ikke medlem i Redaktørforeningen. Det er ikke anledning til å bruke ansvarsmerket til Redaktørforeningen fritt. Det kan kun brukes av medier der redaktøren er medlem av Norsk Redaktørforening eller der man betaler et gebyr for bruken. Uansett er det et krav at mediet og redaktøren skal ha forpliktet seg på Vær Varsom-plakaten og Redaktørplakaten og at man er omfattet av PFU-ordningen.

Likevel ingen redaktør

Etter intervjuet skriver Rolén i en e-post at det likevel ikke finnes noen redaktør i Faktiskfakta.no.

– Min oppgave er å sørge for at kildene og innholdet er gyldig, samt sørge for den tekniske biten. Det at det brukes «Vær varsom-plakaten» viser respekt overfor denne biten, spesielt personvernet som det omhandler. Det er ingen redaktør i Faktiskfakta.no, nettstedet er et produkt av firmaet mitt Thomax Vision. Det betyr at koder og design er åndsverket til Thomax Vision.

– Konspiratorisk

Rolén mener det ikke er relevant at han eier begge nettsidene, og ikke opplyser folk om at han står bak testen av sin egen valgomat.

– Hva har den tekniske løsningen å gjøre med valgomaten? Dette høres litt konspiratorisk ut. Her må dere passe på så dere ikke bommer. Jeg har jo laget design til politiet også. Påvirker jeg da politiet? Jeg er designer og utvikler primært, ikke noe annet, sier Rolèn etter å ha fortalt at han er involvert i arbeidet med innholdet på både Valgomaten.net og Faktiskfakta.no.

Han argumenterer med at testen av valgomaten også inneholder kritiske punkter.

– Faktasjekken om Valgomaten.net fikk jo ikke full pott, og hadde kritiske deler. Teamet gjør dette arbeidet selvstendig uten meg og artikkelen er teknisk ok. Dette har jeg ingen mulighet til å påvirke, annet enn å forbedre valgomaten på de punkter som ble faktasjekket. Ingen ting er perfekte, heller ikke Faktisk.no, der har dere en lang vei å gå. Mitt tips til dere: Lær av Wikipedia. De fleste skribenter der er anonyme, skriver han i en e-post.

– Høyst problematisk

Valgforsker og professor ved Institutt for statsvitenskap, Universitetet i Oslo, Bernt Aardal, mener det er relevant at det ikke kommer tydelig frem hvem som står bak en valgomat og at en og samme aktør både står bak en valgomat og et nettsted som kårer valgomaten til «best i test».

– Denne koblingen er høyst problematisk og slett ikke uttrykk for konspirasjonsteorier, mener Aardal.

Han er også kritisk til valgomater bak betalingsmur.

– Gitt at mange, særlig unge, i betydelig grad bruker valgomater og blir påvirket av dem, er jeg for det første kritisk til betalingsvalgomater i sin alminnelighet, og for det andre valgomater hvor det ikke er åpent hvem som har laget dem, sier Aardal.

Var medlem av Frp

Rolén er opptatt av at Valgomaten.net skal være en faktabasert og partipolitisk nøytral valgomat, og forteller at han ikke er medlem av noe politisk parti. 

I en NRK-artikkel fra 2020, der Rolén er intervjuet, kommer det frem at han på det tidspunktet og da han begynte arbeidet med Valgomaten, var medlem av Frp. 

– Jeg var medlem av Frp i rundt fem år sånn jeg husker det. Jeg meldte meg ut av Frp rett før Siv Jensen gikk av, men jeg husker ikke nøyaktig når.

Jensen gikk av som partileder i 2021.

– Jeg er ikke medlem av noe politisk parti i dag og jeg mener det viser hvor nøytral jeg ønsker å være.