Så lett fant «Alex» (14) en bakmann i Foxtrot

«Hei! Har du jobb i Oslo? Fikk tips om å spørre…»

Meldingen ble sendt fra profilen til den fiktive 14-åringen «Alex», en konto redaksjonen Faktisk.no opprettet for å dokumentere hvordan rekrutteringen til voldsoppdrag faktisk foregår.

Mottakeren var en nyopprettet Instagram-konto som hadde logoen til det kriminelle nettverket Foxtrot som profilbilde. I bioen sto det «$$$ skicka dm».

0 innlegg 44 følgere 13 følger

$$$ skicka dm

Se oversettelse

Faktisk.no hadde lenge fulgt med på profiler som brukte reve-emojier og pengesymboler for å signalisere tilhørighet til det svenske nettverket. Nå ønsket redaksjonen å finne ut hva som ville skje dersom et norsk barn tok kontakt.

Metodene for undersøkelsen er utviklet i samarbeid med NRK Brennpunkt, som har publisert nettsaken «Leiemordene på Instagram» og dokumentaren  «Foxtrot på gutterommet». 

Midt på natten en drøy uke senere kom det svar:

Kari: Skicka signal

Signal er en meldingsapp laget for sikker og kryptert kommunikasjon, som i praksis vanskeliggjør datainnsamling og avlytting. I appen kan brukere skrive til hverandre via brukernavn uten å dele telefonnummeret sitt. Faktisk.no oppga brukernavnet «Alex».

Det var nok for å få direkte kontakt med det beryktede Foxtrot-nettverket.

Styres av bakmenn i utlandet

De siste årene har den svenske gjengen stått sentralt i omfattende kriminalitet i Skandinavia. Nettverket, som styres av bakmenn i utlandet, står bak storskala narkotikahandel og er kjent for å rekruttere mindreårige via krypterte apper til å utføre voldsoppdrag som skytinger og sprengninger. Fenomenet kalles «crime as a service». 

Senest i juni ble to tenåringer dømt for skyting mot en bolig i Oslo og grov frihetsberøvelse på bestilling fra Foxtrot. De forsøkte blant annet å skjære av fingeren til et offer. Voldsutøvelsen ble filmet og direktestrømmet til bakmennene.

På Signal spør kontakten bak Foxtrot-kontoen hva «Alex» er ute etter. Han svarer han vil ha «jobb og penger», og oppgir at han er 14 år.

Kontakten vil ha lydopptak av stemmen til «Alex» og bilder av ham, men den falske kontoen finner på grunner til hvorfor det ikke lar seg gjøre. Han sier at han er på skolen og sender et anonymt bilde som skal se ut som et klasserom.

To dager senere kommer det første oppdraget:

Dette skulle bli den første av mange bombe-emojier i chatten.

Oppdraget er i Stockholm, men kontakten sier ingenting om hvem eller hva som er målet. Han foreslår at 14 år gamle «Alex» kan ta toget fra Oslo, og lønnen for oppdraget er 25 000 til 32 000 kroner.

Krever pass eller ID-kort

Så fort «Alex» stiller spørsmål om detaljer, anklager kontakten ham for å være «aina» og «golare», slang for politi og tyster. Kontakten krever å se pass eller ID-kort.

Redaksjonen har klare regler om at «Alex» aldri skal bekrefte at han tar på seg et reelt oppdrag, men hele veien forsøke å få vite mest mulig om kontakten og hvordan han jobber. Når «Alex» derfor er avvisende til å reise til Sverige og spør om jobb i Norge, får han dette svaret:

Men «Alex» kan også få betalt hvis han skaffer en venn til å utføre oppdraget. Han skal få 12 000 kroner, skriver kontakten.

Det har vært flere eksempler der norske tenåringer har fungert som mellomledd og har rekruttert andre barn og unge til voldsoppdrag.

Etter noen dager spør kontakten «Alex» om han har funnet en venn til oppdraget.

«Har du jappare för stockholm», står det i meldingen. «Jappare» brukes om en skytter eller leiemorder. Innen «Alex» svarer noen timer senere, er oppdraget tatt.

Allerede samme kveld kommer det enda en melding. «Behöver sprängare sverige sthlm», skriver kontakten.

Nå skal Alex få 20 000 kroner hvis han rekrutterer en annen, og oppdraget skal skje veldig snart.

«Alex» spør hva oppdraget er, og svaret kommer i form av en bombeemoji. Den sletter kontakten raskt etterpå.

Blant de største sikkerhetstruslene

Hvor utbredt er disse voldsoppdragene?

Organisert kriminalitet er blant de største sikkerhetstruslene Europa står overfor, ifølge Politiets trusselvurdering. I fjor var det en økning i rekruttering og bruk av mindreårige til vold som handelsvare i Norge. Politiet sier at de avverget flere titalls voldsoppdrag.

I Norge er den kriminelle lavalderen 15 år, og svensk politi har lenge ment at Foxtrot rekrutterer barn ned i 10-årsalder. Redaksjonen ville vite hvor kontakten setter den nedre grensen. Den falske tenåringen «Alex» spør derfor hvor gammel en person som tar oppdraget må være.

Det har ikke noe å si, svarer rekruttereren. Alex sier at han kjenner en som er ti år.

Kontakten vil betale «Alex» i kryptovaluta eller bruke Revolut bank, en banktjeneste som gjør det mulig å veksle og sende penger mellom ulike valutaer og land på kort tid. Man slipper også gebyrer som er vanlig ved utenlandsbetalinger i tradisjonelle banker.

Han kan også fikse norske penger, men dette vil ta en ekstra dag, forklarer han.

Målet er å lirke ut mer og mer informasjon fra kontakten, og «Alex» spør om han bor i Sverige.

Kontakten svarer han befinner seg i Tyskland.

Han har flere ganger anklaget «Alex» for å være politi, og har bedt om passbilde, stemmeopptak og annen identifikasjon. Likevel fortsetter tilbudene å komme, selv om kravene ikke blir innfridd.

Pengebeløpene øker, også som betaling for å skaffe en annen.

Hva skjer med et barn som biter på og sender fra seg passet sitt?

Utsatt for tvang og trusler

I Kripos kjenner de godt til mekanismene «Alex» ble utsatt for.

– Ungdom og andre som tar på seg kriminelle oppdrag, risikerer å bli fanget i et kynisk grep de ikke kommer seg ut av, forteller Elin Sylte Eikrem, avsnittsleder ved seksjon for organisert kriminalitet i Kripos.

Elin Sylte Eikrem

avsnittsleder ved seksjon for organisert kriminalitet i Kripos

Foto: Morten Malerstuen

Eikrem forklarer at mange takker ja til en utlovet pengesum uten å vite hva jobben faktisk innebærer. Først når kommunikasjonen med oppdragsgiveren er i gang, oppdager de at det kan dreie seg om alvorlig vold eller drap.

– Prøver de å trekke seg når alvoret går opp for dem, blir de møtt med tvang og trusler. Politiet ser flere eksempler, både i Norge og Sverige, på at personer trues med vold mot seg selv eller familiemedlemmer dersom de nekter å gjennomføre. Andre blir satt i fiktiv gjeld til bakmennene og tvunget til å rekruttere nye personer til å utføre oppdraget.

Løftene om storgevinster i kontanter eller kryptovaluta viser seg å være tomme.

– Politiet kjenner ikke til noen tilfeller hvor utførerne faktisk har fått utbetalt pengene de ble lovet. I stedet står de helt uten beskyttelse fra bakmennene, og de fleste ender med å bli pågrepet av politiet, sier hun.

Skulle få 200 000 for oppdrag i Oslo

I tre uker har kontakten forsøkt å få et norskt barn til å dra til Sverige, men så kommer det første oppdraget i Norge. 

For første gang ser redaksjonen også at det samme oppdraget legges åpent ut på TikTok, på en konto med Foxtrots logo. Den er ny og har 14 følgere.

«Stor betalning, kom snabbt», skriver brukeren på Tiktok, bare en halv time før det plinger i telefonen til «Alex». 

Oppdraget skal belønnes med 200 000 kroner.

Hva oppdraget går ut på får ikke «Alex» vite. Men beløpet tilsier at det er mer alvorlig kriminalitet og at risikoen er større enn de tidligere oppdragene.

Når «Alex» spør om tidspunktet, krever bakmannen pass før de kan gå videre. Kontakten ber ham slutte å sende meldinger hvis han ikke sender ID, og det oppleves som et press om å identifisere seg.

Å lage et falskt pass er et lovbrudd og noe redaksjonen bak «Alex» ikke vil gjøre. Derfor stopper chatten om oppdraget her, men «Alex» blir ikke blokkert.

Dermed kan redaksjonen fortsette å kartlegge brukeren.

Inne på Signal skifter han brukernavn kontinuerlig. Enkelte brukernavn beholder han i et par uker, mens andre byttes ut flere ganger om dagen. Noen ganger resirkulerer han gamle navn.

Lett å oppdage på sosiale medier

I samme periode finner redaksjonen rundt 40 andre kontoer på Instagram, Tiktok og Snapchat, som signaliserer tilhørighet til det kriminelle nettverket Foxtrot. De bruker reve-emojier eller navn som «teamfox».

De fleste av disse har en lukket profil, men har godtatt «Alex». De er lett å finne, men dukker opp og forsvinner etter noen måneder.

De fleste profilene er registrert i Sverige, men også noen i Norge, ifølge undersøkelser med verktøyene Osint Industries og Maltego.

Utøvere og tilretteleggere blir raskt erstattet

Samtidig sier Kripos at bakmennene i Foxtrot oppholder seg i land utenfor Europa.

– Flere av de sentrale rekrutterne oppholder seg i land som Norge og andre europeiske stater mangler formelle samarbeids- og utleveringsavtaler med, som for eksempel Tyrkia, Iran, Irak og Marokko, sier Elin Sylte Eikrem i Kripos.

Hun forklarer at myndighetene er derfor helt avhengige av lokal bistand til å identifisere, lokalisere og pågripe de mistenkte, før de eventuelt kan utleveres til landet der straffesaken skal føres. 

Det er ikke nok å avdekke enkelthendelser eller arrestere utøvere og tilretteleggere, ifølge Eikrem. For bakmennene fortsetter, og ungdommene blir raskt erstattet.

– Man må sikte høyere i hierarkiet og ta dem på toppen for å få bukt med problemet. Og selv om de sitter i et land langt borte, er de langt fra trygge, sier hun.

I hele Europa har politiet fokus på å finne bakmennene i de kriminelle nettverkene. Europol har opprettet en egen etterforskningsgruppe ledet av svensk politi.

I løpet av det siste året har de pågrepet flere sentrale rekrutterere, noe som har ført til færre voldsoppdrag, sier Eikrem. Foxtrot-toppen Ali Namdar ble nylig pågrepet i Marokko.

Tre uker etter at kontakten har sagt at han ikke vil ha flere meldinger fra «Alex», kommer det plutselig nye oppdrag.

«Jappare och sprängara behövs», står det i chatten. Det er et tilbud, og «Alex» svarer ikke.

Deretter kommer det et oppdrag som skiller seg ut.

Det er et hasteoppdrag i utlandet, og rekruttereren tilbyr fire millioner kroner.

Jobbportal på Signal

Så endrer kontakten taktikk.

Oppdragene dukker plutselig opp på historie-funksjonen på Signal. Det gjør at kontakten kan nå flere brukere på en gang. Det oppleves som en slags jobbportal der man kan melde seg til oppdrag.

Han poster også en video av en bunke med svenske sedler.

Oppdragene virker som om de har fått et annet alvor. I jobbportalen skriver han at det er kidnapping og ran.

Men det er også snakk om mindre oppdrag, som å booke leiligheter og biler som skal brukes til oppdragene.

Mengden oppdrag er omfattende, og det virker som om kontakten organiserer alt fra transport, opphold og tilrettelegging til selve voldsoppdragene.

Samtidig skiller han seg ut fra andre kontoer redaksjonen har fulgt med på, fordi han virker som at han har strengere sikkerhetsregler for alt han gjør. Han sletter ting raskt, endrer brukernavn hyppig, skriver at han ikke trykker på lenker og legger ut færre detaljer om oppdragene.

Til sammen får det redaksjonen til å lure på om kontakten er en av bakmennene i Foxtrot?

Så får Faktisk.no bekreftet av kilder at politiet kjenner til brukeren.

Han er en sentral rekrutterer høyt oppe i Foxtrot-nettverket.

På spørsmål om hva Kripos vet om denne rekruttereren i utlandet, er svaret kort.

– Det er taushetsbelagt informasjon, sier Elin Sylte Eikrem i Kripos.

Merkelige klokkeslett

Redaksjonen leter etter hint om hvem denne rekruttereren kan være.

Klokkeslettene på skjermdumpene han legger ut på jobbportalen stemmer ikke overens med at han befinner seg i Tyskland eller Sverige. De peker mot at han kan være i Sør- og Sentral-Asia.

Måten han skriver på kan også si noe om hvem han er, men slangordene i meldingene sier bare noe om hvilket sosialt miljø han tilhører. Det forklarer Nathan Joel Young, som har doktorgrad i språkvitenskap og er universitetslektor i tospråklighet ved Stockholms universitet.

– Det handler om det som antropologer kaller antispråk og «underklassens» sosiolekt. Varieteten har sine røtter i Stockholm og århundreskiftets tradisjonelle lavstockholmsk, men nå er den jevnt fordelt over hele Sverige, sier han.

Han forklarer at ordet «golare» for eksempel stammer fra romani og er minst 100 år gammelt, mens «aina» kommer fra tyrkisk og ble en del av bysosiolekten allerede på 80-tallet.

– Det vil si at dette er ganske konservative trekk som kan brukes av hvem som helst i det miljøet, enten det er en 50 år gammel «boss» eller en 15-årig løpegutt, sier han.

Språkanalysen gir altså ingen klare svar, men stemmen ville kunne gi flere opplysninger.

Dikter opp et skolekort

I et forsøk på å få bakmannen på opptak, vil redaksjonen lage et falskt bevis på hvem «Alex» er. Det er fortsatt ikke aktuelt å lage et nasjonalt ID-kort eller pass.

Derfor lager redaksjonen et fiktivt skolekort for «Alex», ved en oppdiktet ungdomsskole i Oslo.

Kontakten har spesifikt spurt etter personer med arabisk utseende eller mørk hudfarge. Bilder, kort og brev som skal identifisere «Alex» lages ved hjelp av kunstig intelligens og sendes til kontakten.

Bakmannen godtar dokumentene – og like etter ringer telefonen.

Han krever en videosamtale.

Et lydopptak kan avsløre kjønn, dialekt og språk – bakgrunnsstøy kan avdekke strømfrekvensen og peke ut hvilket land han oppholder seg i.

«Alex» ringer ham derfor tilbake.

Bakmannen lytter i andre enden, men fra hans side er det helt stille.

Rekruttereren er klar over verdien i et lydopptak og har sine egne strenge regler. Han lekker hverken lyd eller bilde, i stedet krever han å få se et ansikt.

Krever betaling for et intervju

Redaksjonen avslører at «Alex» er oppdiktet, at bildene er falske og at journalister står bak.

Bakmannen reagerer med latter. 

Journalistene spør hvem han jobber for, og hvorfor han forsøker å rekruttere en 14-åring til kriminelle handlinger. Bakmannen svarer at han krever betaling for et videointervju.

Han får beskjed om at Faktisk.no ikke betaler kilder. Likevel fortsetter den skriftlige samtalen i halvannen time.

Hevder han er utenfor Europa

Rekruttereren sier lite konkret på spørsmål om seg selv, men sender en tommel opp på spørsmål om han tilhører Foxtrot. Denne meldingen slettes sekunder senere. Han skriver at han har vært med i flere år. 

Samtidig forteller han om andre kriminelle nettverk i Sverige.

Leder av Dalen-nettverket, Mikael «Grekeren» Tenezos, ble pågrepet i fjor. Det samme ble lederen i Rumba-nettverket, Ismail Abdo, også kalt «Jordgubben». Abdo var tidligere med i Foxtrot-nettverket, men brøt etter en intern konflikt. Zero-nettverket som hadde base i Jordbro, ble en del av Rumba-nettverket.

Faktisk.no spør rekruttereren om hvor han befinner seg, og svarer at han ikke er i Europa. Han beskriver seg som gammel etter over fem år i Foxtrot.

Han forklarer også hvorfor han ikke trykker på lenker.

Selv om «Alex» er avslørt som en falsk konto, fortsetter kontakten å legge ut oppdrag på Signal de neste dagene:

Noen uker senere sender rekruttereren meldinger i chatten på nytt.

Han vil vite når saken kommer ut, og skriver: