Pakistanske Facebook-sider sprer politisk innhold til nordmenn

«Bør Norge redusere antallet asylsøkere ytterligere?»

Spørsmålet står i store, fargerike bokstaver over et KI-generert bilde av en fylt rettssal. Under inviteres Facebook-brukerne til å svare «Ja👍» eller «Nei❤️».

Innlegget har fått 309 reaksjoner og 68 kommentarer.

Men hvem er det egentlig som stiller spørsmålet?

Avsenderen kaller seg Muhammad Affan. Profilbildet viser en mørkhåret kvinne med mikrofon, tilsynelatende midt i en nyhetsreportasje. Bak henne vaier et tysk flagg.

Men opplysningene på Facebook-siden forteller en annen historie.

Siden er kategorisert som et nyhets- og medienettsted, med tilholdssted i Sargodha i Pakistan. Under «Sideinnsyn» oppgir Facebook tre vidt forskjellige administratorlokasjoner: tre i Pakistan, én i Spania og én i USA.

Ingen i Norge eller Tyskland.

Siden har ti tusen følgere og publiserer politiske spørsmål på norsk, tysk og dansk, tilsynelatende rettet mot brukere i hvert land.

Hvorfor publiserer en Facebook-side med oppgitt tilholdssted i Pakistan politiske spørsmål til nordmenn?

Fra 19 til 233

Høsten 2026 begynte en rekke Facebook-sider å publisere norskspråklige innlegg i norske grupper. Flere fremsto som tyske, med tyskklingende brukernavn eller tyske flagg i profilbildene.

Men da Faktisk.no undersøkte disse nærmere, dukket det opp forbindelser langt utover Norges grenser.

Ved å følge hvilke innlegg disse Facebook-sidene delte, videreformidlet og krysspubliserte, fant redaksjonen stadig flere sider med dokumenterte forbindelser til hverandre.

Slik vokste kartleggingen fra 19 til 233 Facebook-sider.

Tallet er ikke nødvendigvis nettverkets fulle omfang, men representerer sidene redaksjonen klarte å identifisere i oktober.

Administreres fra utlandet

Pakistan. Tyskland. Spania. USA. Filippinene.

Dette er landene Facebook oppgir som administratorlokasjoner for flere av sidene. Ingen av de 19 opprinnelige sidene hadde registrerte administratortilganger fra Norge.

Nesten alle hadde imidlertid administratorlokasjoner registrert i flere land samtidig. Enkelte hadde også flere registrerte tilganger fra samme land, mens andre hadde administratorer med ukjent lokasjon.

Da Faktisk.no undersøkte opplysningene senere, hadde enkelte lokasjoner endret seg. Samtidig dukket det opp flere registrerte administratorlokasjoner fra Pakistan.

Dette er ikke et bevis i seg selv.

Lokasjonene kan blant annet påvirkes av VPN-bruk, og redaksjonen kan derfor ikke fastslå hvor aktiviteten styres fra. Økningen i registrerte tilganger kan imidlertid være forenelig med at administratorer ved enkelte pålogginger ikke har brukt VPN.

Faktisk.no har tatt kontakt med Facebook-sidene som lar seg kontakte, men har ikke fått svar av noen.

Fra Støre til burkaforbud

Det er særlig norsk partipolitikk, innvandring og religion som går igjen i innleggene fra de kartlagte sidene.

Ofte blir kompliserte politiske spørsmål presentert som enkle valg, og brukerne blir oppfordret til å svare i kommentarfeltet eller reagere.

Tommel opp for «Ja👍» og hjerte for «Nei❤️».

Antall reaksjoner på fem innlegg om norsk politikk fra Facebook-sider i nettverket.

«Bør Norge sende mer våpen til Ukraina?»

42reaksjoner

Arkivert kopi på megalodon.jp ↗

«Mener du at Jonas Gahr Støre bør fortsette som statsminister?»

231reaksjoner

Arkivert kopi på megalodon.jp ↗

«Bør Imam Ali-moskéen lukkes?»

854reaksjoner

Arkivert kopi på megalodon.jp ↗

«Støtter du FrP i at utlendinger ikke skal kunne stemme ved norske valg?»

ca.2 200reaksjoner

Arkivert kopi på megalodon.jp ↗

«Skal burka og nikab forbys på offentlige steder i Norge?»

ca.2 400reaksjoner

Arkivert kopi på archive.ph ↗

Facebook runder av antall reaksjoner over tusen. Arkiverte kopier er lagret på megalodon.jp og archive.ph.

I Faktisk.nos kartlegging ble innlegg om Støre, Arbeiderpartiet og regjeringen publisert oftest. Totalt 199 innlegg fikk til sammen 35 222 reaksjoner, et gjennomsnitt på 177 reaksjoner per publiserte innlegg.

Men det er innvandring, integrering og islam som vekker flest reaksjoner. 113 innlegg fikk hele 28 169 reaksjoner. Det tilsvarer i gjennomsnitt 249 reaksjoner per innlegg.

Skatt, budsjett og økonomi var den tredje største kategorien, med 107 innlegg, tilsvarende 157 reaksjoner i gjennomsnitt per innlegg.

Få avsendere, enorm respons

Innleggene vekker ikke bare oppmerksomhet. I enkelte norske Facebook-grupper står de også for størsteparten av alle registrerte reaksjoner og kommentarer, og skapte langt mer engasjement enn innlegg fra andre avsendere.

Det viser Faktisk.nos gjennomgang av 5369 innlegg i fem åpne, norskspråklige Facebook-grupper, fordelt på ulike perioder i oktober 2026. 

I Facebook-gruppen «🇳🇴 NorXit 🇳🇴», med over 7000 medlemmer, sto nettverkets innlegg for så mye som 79,9 prosent av alle registrerte reaksjoner og kommentarer i undersøkelsesperioden.

Kun fem identifiserte profiler fra nettverket sto bak.

I gruppen «Sylvi Listhaug i Frp som statsminister ifra 2025», med nærmere 34 000 medlemmer, var hele 64,8 prosent av responsen knyttet til nettverkets innlegg.

Disse innleggene stammet fra 19 identifiserte sider i nettverket.

Ved å sammenligne avsendernes Facebook-ID-er med de 233 kartlagte sidene, kunne redaksjonen identifisere hvilke innlegg som kom fra nettverket, og beregne deres andel av reaksjonene og kommentarene i hver gruppe.

Undersøkelsen gir et øyeblikksbilde av aktiviteten i gruppene. Tallene sier ikke hvor mange unike personer som har sett eller reagert på innleggene, eller om funnene er representative for norske politiske Facebook-grupper generelt.

Klipp, lim og publiser

Måten innleggene er bygget opp på, har flere fellestrekk.

Først kommer gjerne en forklaring av norsk politikk, ofte formulert som om leseren ikke kjenner til grunnleggende norske samfunnsforhold, og med henvisninger til nettsteder som for eksempel «Regjeringen.no» eller «The Royal Palace».

Så presenteres et politisk dilemma, ofte uten et tydelig standpunkt, før mottakeren oppfordres til å svare.

Til slutt bruker de fleste generelle emneknagger som #Norge og #Politikk.

Andre innlegg resirkulerer bilder fra norske medier, hvor medienes logoer ofte er bevart. Disse bildene har redaksjonen kunnet spore tilbake til opprinnelige publiseringer ved hjelp av omvendt bildesøk.

I enkelte tilfeller har sidene også lagt ny tekst over bildene.

Dermed kan et bilde som opprinnelig ble publisert i en redaksjonell sammenheng, bli brukt i et politisk innlegg med et annet budskap.

Redaksjonen har også funnet flere eksempler på språkblanding. I et innlegg om den danske prinsessen er hovedteksten på tysk, mens bildeteksten og emneknaggene er på dansk.

Andre innlegg begynner med formuleringen «🇳🇴Norsk tekst (Facebook-post):», som kan tyde på at instruksjoner brukt under tekstproduksjonen har blitt med i den publiserte teksten.

Redaksjonen har også funnet eksempler på innlegg som inneholder KI-instruksjoner på urdu, med bildeinnhold rettet mot et tysk publikum.

I et annet innlegg ser det ut til at et lengre KI-generert svar har blitt publisert sammen med selve teksten.

Den gjentakende oppbyggingen, hyppige publiseringen og språkfeilene kan tyde på at innhold produseres etter faste maler og tilpasses ulike land.

Dette beviser imidlertid ikke at publiseringen er automatisert.

Internasjonale forbindelser

Fellestrekkene begrenser seg ikke til innlegg rettet mot norske brukere.

Faktisk.no har også funnet konkrete koblinger mellom de kartlagte sidene og Facebook-aktivitet rettet mot brukere i andre land. Redaksjonen har blant annet funnet innlegg fra tilknyttede Facebook-sider i danske, tyske og australske grupper.

I juni skrev den danske faktasjekkredaksjonen TjekDet om tre Facebook-sider som publiserte KI-genererte bilder og politiske spørsmål rettet mot dansker. Sidene hadde også en annen forbindelse til hverandre: Annonsene deres var betalt av Facebook-siden «Pet Lovers Paradise».

Denne siden dukket også opp i Faktisk.nos kartlegging.

«Pet Lovers Paradise» har blant annet krysspublisert innlegg med «Fluffys Crumbles» og «Kendra Matthies», to av de 19 sentrale sidene Faktisk.no har undersøkt. Sistnevnte har dessuten videreformidlet innhold fra flere av de andre norskspråklige sidene i kartleggingen.

I Metas annonsebibliotek er «Pet Lovers Paradise» også oppført som betaler for promoteringen av et tyskspråklig innlegg fra Kendra Matthies.

Annonsehistorikken til «Pet Lovers Paradise» viser ytterligere forbindelser til Pakistan.

Ifølge opplysningene i Metas annonsebibliotek har siden hatt tre tidligere reklamekampanjer med Pakistan oppgitt som opprinnelsesland. Alle tre er registrert som betalt av selskapet BotFlow LLC.

Oppføringene inneholder også en lenke til et nettsted med samme navn. Faktisk.no har forsøkt å kontakte nettstedets eiere for å få vite mer om selskapet og dets forbindelse til Facebook-sidene. De har så langt ikke svart.

Politisk innhold som pengemaskin

Tidligere undersøkelser har vist hvordan KI-generert politisk innhold kan brukes til å bygge opp store følgerskarer og skape inntekter.

En av disse undersøkelsene er gjennomført av Reset Tech, en internasjonal, ideell organisasjon som siden 2019 har arbeidet med å avdekke digitale trusler, desinformasjon og manipulasjon på sosiale medier. Organisasjonen gjennomfører egne undersøkelser og analyser av teknologiselskaper og digitale plattformer, med forskere og eksperter innen teknologi og offentlig politikk.

I en rapport fra september 2026 undersøkte organisasjonen over 6600 Facebook-sider, Facebook-grupper, YouTube-kanaler og TikTok-kontoer. Til sammen kartla de rundt 962 000 innlegg og videoer, som hadde fått over 503 millioner reaksjoner, kommentarer og delinger.

Undersøkelsen viste at rundt 13 prosent av de analyserte Facebook-sidene hadde en historikk med inntektsgenerering.

Blant kampanjene de avdekket, var et nettverk med forbindelser til Pakistan som publiserte politisk innhold rettet mot tyskspråklige brukere. Hele 53 prosent av sidene i denne kampanjen var registrert for inntektsgenerering.

Reset Tech beskriver også hvordan slike sider bruker politiske spørsmål og oppfordringer om å reagere med bestemte emojier for å skape engasjement.

Faktisk.no har funnet direkte overlapp mellom Facebook-sider i vår kartlegging og Reset Techs avdekkede kampanje.

Blant sidene som går igjen, er Kendra Matthies, «Tacos Welt Cmic» og «Spuren der Deutschen Geschichte».

Rapporten viser også en ytterligere forbindelse til BotFlow LLC.

På transparenssiden til «Spuren der Deutschen Geschichte» er selskapet knyttet til en postkode i Peshawar i Pakistan. BotFlow LLC er det samme selskapsnavnet som er oppført som betaler for reklamekampanjene til «Pet Lovers Paradise».

Faktisk.no har ikke kunnet dokumentere at sidene i vår kartlegging tjener penger på reklame, eller fastslå hvem som eier og administrerer de ulike sidene.

Bekymret for skjult påvirkning

I oktober varslet Høyre Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) om det de mente var mistenkelig aktivitet i partiets sosiale medier-kanaler.

Faktisk.no har kontaktet Høyre for å undersøke om aktiviteten kan ha forbindelser til nettverket redaksjonen har kartlagt. Så langt er det ikke funnet noe som tyder på en slik sammenheng.

Høyre-leder Ine Eriksen Søreide er likevel bekymret for skjult påvirkning av den norske samfunnsdebatten. Hun mener kunstig intelligens gjør det enklere å produsere og spre slikt innhold, samtidig som avsenderne blir vanskeligere å identifisere.

– Vi må ikke tro vi er immune. Jeg mener at noe av det vi trenger, er en mental omveltning.

Eriksen Søreide mener det vil være viktig å øke folks bevissthet om digital påvirkning før valget neste år, og understreker at beredskap ikke bare handler om tekniske sikkerhetstiltak eller lovverk.

– Det er også vår egen mentale bevissthet. Det ligger veldig mye beredskap mellom ørene til folk, pleier jeg å si.

NSM undersøker nå Høyres funn. Fagdirektør Andreas Skjøld-Lorange peker på måten innhold fra automatiserte kontoer kan bli spredt videre av ekte personer.

– Vi har sett i andre land at vanlige mennesker deler videre det boter har spredt. Dermed går det bort fra å kun være en syntetisk virkelighet, til å bli en opplevd sannhet.

Når vanlige brukere deler videre slikt innhold, kan det bli vanskeligere å skille spontant engasjement fra aktivitet som opprinnelig ble satt i gang av andre, forklarer han.

– Ting går så fort i sosiale medier. Det er så lett å like og dele at man bidrar til å hvitvaske syntetisk informasjon. Det er vår store utfordring. Når man først har bidratt til å legitimere en del synspunkter som ekte, så er det vanskeligere å få dem bort.

Ansvarsspørsmålet

Faktisk.no har beskrevet de sentrale funnene for Meta og spurt om selskapet kjenner til sidene, hvordan de undersøker mistanke om koordinert aktivitet, og om de vil iverksette tiltak.

Gabrielle Knipe, som jobber med «Policy Communications» for Meta i Europa, skriver i en e-post til Faktisk.no:

– Vi tar uautentisk atferd på alvor og har egne team som jobber med å avdekke og fjerne nettverk som forsøker å villede folk. Vi gjennomgår nå brukerne vi har fått oversendt, og vil iverksette tiltak i tråd med retningslinjene våre.

Knipe ber Faktisk.no sitere «a Meta spokesperson».

Redaksjonen har også kontaktet alle tilgjengelige administratorprofiler i de fem undersøkte Facebook-gruppene på Messenger og spurt om de kjenner til avsenderne, og hvorfor innleggene får publiseres.

Så langt har én svart. En administrator for Facebook-gruppen «Vi folket» viser til Grunnloven § 100 om ytringsfrihet som begrunnelse for ikke å fjerne innlegg.

– Skal vi bare godta det vi liker og slette det vi ikke liker? skriver administratoren i en melding til Faktisk.no.

Vedkommende opplyser å være lite aktiv i gruppen, men har verken avklart om hen kjenner til hvem som står bak de undersøkte kontoene, eller oppgitt sitt fulle navn.