Ligger Norge på bunn i Europa i produktivitet?

Influenser og debattant Sindre Wiig Nordby lanserte nylig dokumentarfilmen «Hvor blir det av penga?». Filmen kommer midt i valgkampstarten og skal ha godt over en million visninger den første uken.

Wiig Nordby intervjuer politikere, økonomer og andre om det han mener er offentlig sløsing. En viktig kilde er næringslivsmannen Hans-Jørgen Blomseth, også kjent som «Forenklingsgeneralen». 

Etter å ha jobbet ni år i Nærings- og fiskeridepartementetet, er Blomseth svært kritisk til norsk forvaltning og mener at Norge sakker bakut i forhold til resten av Europa. I filmen hevder han at:

«Vi har gått ned på alle listene vi kan tenke oss. På produktivitetslisten er vi på bunn i Europa». 

Men stemmer dette? 

Ikke enig

I filmen kommer det frem at «alle fakta er blitt sjekket av Minerva.no». Dermed virker det som om de har godt god for innholdet. 

Minerva har også publisert en egen artikkel hvor de har sjekket utvalgte påstander. 

Der har de lagt til grunn at det er produktivitetsvekst i industrien Blomseth snakker om, og sett på perioden 2013–2022.

Men det går ikke an å konkludere så bastant på dette, mener flere eksperter.

– Det er i beste fall en svært upresis uttalelse. Vi kan si at vi ligger på bunnen i produktivitetsvekst, men å si at vi ligger på bunnen i produktivitet i Europa, det er etter min mening feil, sier Ola Honningdal Grytten, professor ved Norges handelshøyskole i Bergen.

En annen som reagerer på faktasjekken til Minerva er Olav Slettebø, økonom i nasjonalregnskapsseksjonen i Statistisk sentralbyrå (SSB). Han sier det er feil at Norge er på bunnen av produktivitetslisten.

– Det er viktig å ikke blande sammen produktivitetsvekst og -nivå. Selv om vi har lavere vekst i norsk produktivitet enn før, i likhet med alle andre rike land, er vi fortsatt blant verdens mest produktive økonomier. Mer produktive enn USA, Sveits og våre naboland, ifølge tall fra OECD, sier Slettebø.

Produktivitet og produktivitetsvekst

Produktivitet i denne sammenhengen er hvor mye verdiskapning (produkter og tjenester) som skapes per arbeidstime.

Hvis du lager noe veldig verdifullt med lite innsats, er du produktiv. Lager du noe lite verdifullt med mye innsats, er du lite produktiv, forklarer Slettebø.

– Når SSB måler et lands produktivitetsnivå, ser vi på verdien av alt som produseres – altså verdiskapingen – og deler det på totalt antall arbeidstimer. Da blir det tydelig at prisen, eller verdien, på varene og tjenestene som selges, har mye å si for resultatet, sier han.

Norge på topp i produktivitet

Tall fra OECD viser at Norge er ett av de mest produktive landene i verden målt per arbeidstime. Tabellen under viser produktivitetsnivåer i Norge og utvalgte andre høyproduktive land:

Slettebø sier at disse tallene viser noe annet enn det Minerva legger til grunn.

– Minerva har plukket ut én norsk næring, som representerer cirka 7 prosent av norsk økonomi, og sett på veksttallene for en periode de har valgt etter eget forgodtbefinnende. Det er etter mitt syn «cherrypicking».

– Man kan ikke bruke dette til å konkludere med at Norge er på «bunnen av produktivitetslisten». Særlig når de samlede nivåtallene for norsk økonomi, fra OECD, viser det motsatte: at vi er blant verdens mest produktive land.

– Tok litt hardt i

Vi spurte Blomseth hva han egentlig mente med påstanden.

Til Faktisk.no sier Blomseth at han ikke har noen konkret liste å vise til, og at han tok litt hardt i da han i intervjuet med Wiig Nordby sa at Norge «er på bunn i Europa». Men han fastholder at norsk produktivitet har vært synkende de siste femten årene.

– Vi ligger høyt i produktivitet på grunn av olje og gass og at vi har å mange kvinner i arbeid. Men veksten har gått ned. Det er bare 3-4 land som ligger bak oss, sier Blomseth. Han har ingen konkrete land å vise til, men regner med at Albania er et av dem.

Mange måter å måle produktivitet på 

Norsk produktivitet er høy, hovedsakelig på grunn av store olje- og gassinntekter, forklarer Grytten. Dette gir høy avkastning per innsatsfaktor, både for kapital og arbeid, særlig i tekniske næringer som industri, offshore, maritim og marin sektor.

– Hvis vi derimot ser på veksten i produktiviteten de siste årene, er bildet mer negativt. Norge har hatt svakere produktivitetsvekst enn de fleste europeiske land, men vi ligger ikke på bunnen i selve produktivitetsnivået. Ofte brukes begrepene «produktivitet» og «produktivitetvekst» om hverandre, noe som kan skape misforståelser, sier han.

Han understreker at produktivitet kan måles på mange måter, og at det derfor er vanskelig å slå fast én fasit.

– Man kan måle arbeidsproduktivitet, kapitalproduktivitet og total faktorproduktivitet. Kildene varierer, men OECD og Verdensbanken har mye av det samme datagrunnlaget. Å si at Norge ligger på bunnen i produktivitet er feil om vi anvender vanlige mål på produktivitet, men vi kan ligge nær bunnen i produktivitetsvekst, oppsummerer han.

Det som kan være forvirrende, er at når man regner produktivitetsveksten fra et år til et annet, så holdes prisendringer utenfor, forklarer SSB-økonom Slettebø. Hvis man hadde hatt en økonomi som kun produserte en eneste ting, og plutselig ville alle ha den ene tingen, vil du tjene mer. Men produktivitetsveksten slik den er definert vil være den samme.

Sjekket faktagrunnlaget etter at filmen var ferdig 

Ansvarlig redaktør i Minerva, Nils August Andresen, bekrefter at de tolket påstanden som om det var snakk om produksjonsvekst. 

– Utsagnet fra Hans-Jørgen Blomseth om at Norge ligger på bunn av produksjonslisten i Europa, er ganske uspesifikk og vag. Alle vet at Norge ligger høyt på produktivitet, men ut fra konteksten i filmen har vi valgt å tolke utsagnet som produksjonsvekst.

I filmen går det frem at Minerva har sjekket faktagrunnlaget for filmen, men Andresen understreker at dette er gjort etter at filmen var ferdig.

– Vi valgte å være relativt velvillige og se på hvorvidt det finnes en rimelig tolkning av påstanden som kan sies å være riktig. Det har vi valgt, fordi om faktasjekkere legger for mange faglig-politiske syn på hva som er den beste fremstillingen av en sak, kan summen av faktasjekker gi for mye av en slagside. Det er bedre at diskusjonen om hva som er rimelig, starter etterpå.