Mistenkelige kontoer sprer tvil om video fra Iran

En video viser mennesker på flukt i Mashhad, Iran. I bakgrunnen av videoen kan man se røyk og flammer, mens lyden av skudd høres tydelig.

De siste dagene har bildene blitt spredt hyppig på flere sosiale plattformer, som TikTok, Instagram, X, YouTube og Reddit. 

Ifølge bildetekstene er opptaket fra Vakilabad-avenyen under protestene 7.–9. januar. Også norske brukere har delt videoen. (arkivert eksempel her).

I kommentarfeltene er det en rekke profiler som påstår at videoen er falsk og KI-generert. 

Hvorfor gjør de det?

Faktisk.no har geoverifisert videoen og finner ingen tegn på at den er laget med kunstig intelligens. 

Tyrkiske Kanal 26 og Tousi TV delte videoen. De har ikke svart Faktisk.no på spørsmål om hvor de har videoen fra.

Tidsverifisering 

Den dukket først opp på X, tidligere Twitter, 20. januar. Da ble den publisert av en journalist i Independent Persian. Iran Human Rights i Oslo publiserte videoen på X dagen etter. 

Iranske myndigheter kuttet tilgangen til internett i store deler av landet, fra rundt 7. januar ifølge BBC. Tilgangen begynte gradvis å vende tilbake i noen regioner fra 18. januar. Dette kan forklare hvorfor videoen først ble publisert ti dager etter hendelsen den angivelig viser.

Nyhetskanalene BBC og magasinet The New Yorker skriver også at det var protester i Mashhad i starten av januar.

På Telegram-kanalen Vahid Online, som er drevet av iranske aktivister, ble det delt andre videoer rundt den 20. januar, som hevdes å være fra samme området, og samme tidsrom. 

Geoverifisering peker mot Mashhad

Ved å sammenligne videoen med Google Maps Street View, har Faktisk.no bekreftet at den sannsynligvis er filmet i området som beskrevet under videoen. 

Vi ser blant annet spesifikke hvite bygninger, to stolper bak et gult gjerde og en bro med en særegen konstruksjon.

En annen video fra Telegram-gruppen Vahid Online hevdes å vise mennesker som søker ly ved Haft Tir politistasjon 8. januar. Også denne lokasjonen stemmer med Google Maps. 

Detaljer som grønne bokser på taket, veiskilt og omkringliggende bygninger stemmer overens.

Haft Tir politistasjon ligger i nærheten av Vakilabad-avenyen. Siden begge videoene er fra samme område, er de sannsynligvis også tatt i samme tidsperiode.

Mistenkelige kontoer sprer KI-påstander

Videoen har fått rundt 350 kommentare. Minst 30 av disse har kommentert at videoen er falsk, eller fremstår mistenkelige. 

De har alle typiske kjennetegn på å være falske kontoer, ofte kalt bot-kontoer. De følger mange andre kontoer, men har få følgere selv. De har få eller ingen egne innlegg, og har endret brukernavnet sitt gjentatte ganger. 

Brukeren på bildet over følger over 5000 kontoer, har ingen egne innlegg og blir fulgt av én konto. 

Ikke minst, kontoen har endret navn hele 14 ganger. 

— Det kan tyde på at dette er profiler som inngår i et bot-nettverk, men det betyr ikke nødvendigvis at de er det, sier Eskil Sivertsen, spesialrådgiver ved Forsvarets forskningsinstitutt. 

Han har sett på en del av de mistenkelige kontoene.

— For å konkludere det må man analysere hvordan profilene henger sammen, sier Sivertsen.

Skaper tvil om sannheten 

Når alt tyder på at videoen er ekte, hvorfor ville noen hevde at den er falsk og laget med kunstig intelligens? Det er det flere myndigheter som kan ha interesse av, ifølge forskeren.

— Å skape forvirring rundt hva som er sant og ikke sant, er en kjent teknikk. Man blir stående igjen i en kamp om sannheten, sier Sivertsen.

Ifølge Sivertsen er kommentarfelt i saker som omhandler krig, konflikt og desinformasjon særlig utsatt.

— Konsekvensen av at kunstig intelligens finnes og er så utbredt, er at alt i teorien kan være falskt. I mangel på verktøy som kan verifisere innhold med hundre prosent sikkerhet, blir man stående igjen med tvil. Og den tvilen kan være nok til at ekte innhold blir avskrevet som falskt.

Sivertsen mener man må vurdere hvem som har interesse av å spre tvil. 

– I dette tilfellet er det Iran, åpenbart. Men Russland har også interesse av å svekke tilliten til alt og alle, avslutter han.

Sivertsen var en av forfatterne av FFI-rapporten «Valgpåvirkning i 2023 og 2024 – en trendstudie». Der slår de fast at Russland, Kina og Iran er de mest relevante aktørene når det gjelder valgpåvirkning.

De skriver blant annet at «taktikkene, teknikkene og fremgangsmåtene som benyttes, utvikler seg i takt med den teknologiske utviklingen, særlig innen bruk av nye plattformer og kunstig intelligens». Denne utviklingen peker på «en økende strategisk forståelse av hvordan informasjonspåvirkning kan brukes for å oppnå politiske mål».