Udokumentert at vaksineutdelingen i Oslo påvirkes av politisk oppslutning
Foto: Terje Pedersen / NTB
Denne artikkelen er 15 dager gammel og kan inneholde utdaterte opplysninger eller råd om koronaviruset.

Nettavisens bruk av statistikk har skapt misforståelser blant leserne.

I en artikkel om vaksinasjonsgraden i Oslo gjør Nettavisen et stort poeng ut av at bydeler der Arbeiderpartiet har størst oppslutning, har høyere vaksinasjonsgrad enn andre bydeler.

Tittelen på artikkelen er «Ap-bydelene i Oslo får flest vaksiner: Her vaksineres 45-åringene».

Tittelen bygger på at Nettavisen har sammenlignet Arbeiderpartiets oppslutning med antallet vaksiner som er delt ut til de ulike bydelene. Nettavisens tall ser slik ut:

Nettavisen skriver ikke at noen bydeler har fått flere vaksiner fordi Arbeiderpartiet har valgt å prioritere flere vaksinedoser til sine egne velgere. Siden Arbeiderpartiet er det største partiet som sitter med makten i Oslo, er det imidlertid lett for enkelte lesere å tenke at det har skjedd.

I Nettavisens eget kommentarfelt på Facebook, er det enkelte som tilsynelatende har tolket Nettavisens oppslag i den retning:

Andre eksempler på reaksjoner fra kommentarfeltet er følgende:

«Her er de ikke ferdige med å vaksinere risikogruppene engang eller alle de som jobber i helsevesenet. Merkelige prioriteringer.»

«Skammelig, de gidder ikke å følge reglene men først i køen når det gjelder og det er hos nav også.»

Flere akademikere har reagert på artikkelen på sosiale medier, blant annet Dag Wollebæk, som er forsker ved Institutt for samfunnsforskning:

Fagdirektør Atle Fretheim ved Folkehelseinstituttet, skriver følgende i en Twitter-melding:

«For en sjuk, sjuk vinkling.»

Fastsatt av regjeringen

Det dokumenteres imidlertid ikke at vaksinefordelingen påvirkes av politisk oppslutning. Den er fastsatt av den borgerlige regjeringen, ikke Arbeiderpartiet. Dette fremkommer også av Nettavisens artikkel, men ikke før man kommer helt til bunnen av saken.

Der forklarer kommunikasjonsrådgiver Kjartan Sverdrup i Helseetaten i Oslo kommune at fordelingen av vaksiner skjer ut fra bydelenes befolkningsstørrelse og antall innbyggere i de aktuelle aldersgruppene.

– Hovednormen er at hele byen skal bli ferdig med en gruppe før man går videre til neste, derfor vil tilfanget av vaksiner variere fra bydel til bydel, selv om de ligger ganske likt med tanke på andelen vaksinerte i sine grupper, skriver Sverdrup til Nettavisen.

Årsaken til at enkelte bydeler har fått flere vaksiner forklares også:

– Så har nasjonale helsemyndigheter bestemt at de seks bydelene i Oslo med høyest smittetrykk skal få 20 prosent flere vaksiner. Det er dermed naturlig at disse har kommet lenger i vaksinasjonsprosessen enn de bydelene som ikke har skjevfordeling. I første omgang har de fått skjevfordelte doser i uke 11, 13 og 15, skriver Sverdrup til Nettavisen.

Tendensiøs statistikkbruk

Jørgen Bølstad er førsteamanuensis i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo. Han mener statistikkbruken i Nettavisens artikkel er litt tendensiøs, fordi man risikerer at en ikke-årsaksmessig sammenheng tolkes som at den er det.

– Sammenhengen som fremheves er først og fremst interessant hvis den tolkes årsaksmessig, men dette vil være ganske åpenbart feil, skriver Bølstad til Faktisk.no.

Han forteller at sammenhengen mellom oppslutningen om Ap og andel tildelte vaksiner, er det man kaller en spuriøs eller ikke-årsaksmessig sammenheng.

– Her har nasjonale helsemyndigheter bestemt at bydeler med høyere smittetrykk skal få flere vaksiner, og dette er i praksis bydeler med lavere gjennomsnittsinntekt og høyere innvandrerandel, skriver Bølstad.

Han forklarer at fordi oppslutningen om Ap er høyere i disse bydelene, oppstår det en statistisk sammenheng. Samtidig er det åpenbart at det ikke skyldes at Ap-oppslutningen har påvirket vaksinetildelingen. Den er kun et resultat av samme bakenforliggende faktorer.

Derfor mener han også at tittelen i artikkelen kan fremstå som misvisende:

– Tittelen kan forstås som at sammenhengen er årsaksmessig, og i så fall er den misvisende. Det stemmer nok at det finnes en statistisk sammenheng her, men når den ikke er årsaksmessig, så har den begrenset interesse. Samtidig finnes det andre faktorer som faktisk forklarer vaksinetilgangen, og som man nok heller burde fremheve, skriver Bølstad.

Nettavisen stiller seg uforstående til kritikken. Tilsvaret deres kan du lese i bunnen av denne artikkelen.

Ikke feil, men ...

Det er med andre ord ikke feil at mange av bydelene der Ap har størst oppslutning også har flest vaksinerte.

Det er heller ikke feil at flere døde av drukning i svømmebassenger i mange av årene da skuespilleren Nicolas Cage spilte inn mange filmer. Dette er et kjent eksempel på spuriøse sammenhenger:

Det er heller ikke feil at antallet tildelte doktorgrader i sosiologi i USA i en periode hadde en sammenfallende utvikling med antall ikke-kommersielle utskytinger av romferger:

Begge disse grafene er eksempler på at korrelasjon ikke er det samme som kausalitet.

Korrelasjon er et mål på om ulike ting henger sammen med hverandre. Et annet ord for dette er at de samvarierer.

Kausalitet oppstår først dersom det er et årsaksforhold mellom tingene, altså at den ene tingen påvirker den andre.

I grafene over korrelerer de parvise linjediagrammene over en periode, men den ene faktoren forårsaker ikke den andre, dermed er det ingen kausalitet.

Nettavisen avviser kritikken

Etter at denne artikkelen ble publisert, har Nettavisens redaktør Gunnar Stavrum sendt Faktisk.no et leserinnlegg som kan leses her.

Espen Teigen, prosjektleder for valget i Nettavisens politiske avdeling, og en av journalistene som har skrevet saken, avviser kritikken. Han har sendt Faktisk.no følgende tilsvar, som er gjengitt i sin helhet:

Det kommer tydelig frem av saken at det selvsagt er ingen årsakssammenheng mellom Ap-stemmer og vaksineringstakten i Oslo. Byrådsleder Raymond Johansen ser ut til å forstå det som Faktisk.no ikke forstår, når han svarer med en morsom snert midt i saken:
«Jeg tviler på at FHI har sett på Ap-oppslutningen når de har vurdert hvilke bydeler som har fått ekstra vaksiner, men det må du eventuelt spørre dem om, sier han muntert til Nettavisen.»
For oss virker kritikken malplassert. Alt i saken er helt riktig, og grundig gjennomgått. Det Faktisk her driver med, er å kritisere at en sak ble skrevet. Det er en merkelig form for faktasjekk.
Vi har skrevet en sak om hvordan vaksineringsfordelingen slår ut. Det er mange ulike variabler vi har undersøkt, og vi har forsøkt å forklare de ulike forskjellene. For eksempel at i en bydel blir folk i 40-årene vaksinert, mens andre fortsatt jobber med folk i pensjonsalder. Det er selvsagt journalistisk interessant.
Endringer
mode_edit
22. april 2021 kl. 08.21

For å heve presisjonsnivået i teksten endres artikkelens tittel fra:

«Vaksineutdelingen i Oslo påvirkes ikke av politisk oppslutning»

Til:

«Udokumentert at vaksineutdelingen i Oslo påvirkes av politisk oppslutning».

Av samme årsak endres en setning i brødteksten fra:

«Vaksinefordelingen styres imidlertid ikke etter politisk oppslutning.»

Til:

«Det dokumenteres imidlertid ikke at vaksinefordelingen påvirkes av politisk oppslutning.»

mode_edit
22. april 2021 kl. 07.38

La til følgende setning med tilhørende lenke: «Etter at denne artikkelen ble publisert, har Nettavisens redaktør Gunnar Stavrum sendt Faktisk.no et leserinnlegg som kan leses her

Embed
Hjelp oss å spre fakta. Del denne artikkelen.