Livesjekk: Vi fulgte partilederdebatten på TV 2
Marit Hommedal / NTB Scanpix

Bompenger, skole og distriktspolitikk var blant temaene da partilederne møttes til debatt i Bergen en knapp uke før valget.

I løpet av valgkampen kommer vi til å følge debatter live. Vi publiserer tall og grafer fortløpende på Twitter, og en oppsummeringsartikkel til slutt.

Partilederne er i innspurten på valgkampen, og onsdag 4. september møttes de til debatt hos TV 2 i Bergen. Programleder Arill Riise utfordret dem på tre temaer: Er det plass til bilen i et klimavennlig Norge? Blir skolen bedre hvis skoledagen blir utvidet? Og hvordan går det med forholdet mellom by og land?

Klima var første tema, og MDGs nasjonale talsperson, Une Bastholm, og statsminister Erna Solberg (H) snakker om nullutslippsbiler. Her er kommunene med størst elbil-andel i 2018:

I praksis er ingen biler nullutslippsbiler. Årsaken er at produksjonen av el-biler fører til betydelige CO2-utslipp. Begrepet «nullutslippsbiler» knytter seg derfor bare til hva de slipper ut når de kjører.

Skrøt av bedre luft

Jonas Gahr Støre (Ap) ville snakke om luftkvaliteten i hovedstaden. Han påsto at 400 000 mennesker bodde i farlig luft i Oslo i 2015, og at tallet nå er 10 000.

Ifølge beregninger i en rapport om luftkvalitet fra kommunen var det 200 000 som bodde i områder med for mye forurensing i 2014.

Trine Skei Grande (V) skrøt på sin side av hva Venstre har fått til i byrådet i Bergen:

– Bergen har aldri hatt så god luft på 15 år. Det er den byen som kutter mest i utslipp akkurat nå. Vi når alle målsettingene våre og det er Venstre som sitter i førersetet. Vi klarer å oppnå målene mye bedre enn MDG klarer med Ap i Oslo.

Slik ser målingene ut for det fineste svevestøvet, såkalt PM2,5, i Bergen:

Utslippskutt i Bergen og Oslo

MDGs Une Bastholm sa at Oslo har kuttet klimagassutslippene med 16 prosent, og at dette var vesentlig mer enn Bergen.

I en faktasjekk av Ap-leder Jonas Gahr Støre, skrev vi at Statistisk sentralbyrå sluttet å publisere statistikk for utslipp på kommunenivå i 2012. De forklarer årsaken slik:

Bakgrunnen for beslutningen er at Statistisk sentralbyrå (SSB) over lengre tid har vurdert kvaliteten på den kommunale energi- og utslippstatistikken som ikke god nok. Den risikerer å bidra til feil informasjon, og den brukes til å måle noe den ikke er i stand til å måle.

Vi kan imidlertid finne tall for utslipp i kommunene hos Miljødirektoratet. Oslo har kuttet utslippene med 15,82 prosent, mens Bergen har kuttet dem med 11,22 prosent.

Arbeiderpartiet har vært med på å styre både Bergen og Oslo de fire siste årene. Støre har tidligere hevdet at «Vi har sett at der hvor Arbeiderpartiet har styrt, der er utslippene i kommunene kuttet med 50 prosent mer enn der Høyre har styrt».

I debatten nøyde han seg med å si at kommuner med Ap-ordfører har klart å kutte utslipp de siste årene. Vår faktasjekk viser at det er usikkert om Ap-styrte kommuner har kuttet mer enn Høyre-styrte:

Fra 9 til 13 milliarder i bompenger

Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum ville snakke om bompenger. Han kunne opplyse om at Siv Jensen og Frp i valgkampen 2013 lovet «null bompenger», og fortsatte:

– I 2013 var det 9 milliarder krevet inn, nå er det 13!

Det har han rett i. Årlige innbetalte bompenger har økt fra 9 milliarder i 2013 til 13 milliarder i 2019 – hvis vi justerer summene til 2019-kroner, og bruker anslaget for 2019.

Bompenger har blitt en av valgkampens viktigste saker. Hvis du vil vite mer om bompenger, har vi samlet en del fakta i denne artikkelen:

Overdrev Grande om kollektivreisende?

Trine Skei Grande skrøt av vellykket Venstre-politikk på kollektivfronten:

– Det er 100 millioner flere reisende med kollektivt nå enn hva det var for ett år siden, sa hun, mens hun ba de andre om å ta i mot regjeringens tilbud om kollektivmidler i bypakkene.

100 millioner-tallet ser imidlertid ut til å være overdrevet. Ifølge statistikk fra SSB var det drøyt 10 millioner flere passasjerer i 1. kvartal 2019 enn i 1. kvartal 2018.

100 000 barn i familier med lav inntekt

Neste tema i debatten var skole. Programleder Arill Riise innledet med å si at «over 100 000 barn vokser opp i familier med lav inntekt». Det er riktig, ifølge tall fra SSB:

85 prosent har med skolemat

En annen sak som har blitt mye omtalt i valgkampen, er gratis skolemat. Arbeiderpartiet går til valg på at alle elever skal få et gratis måltid i løpet av skoledagen. Frp-leder og finansminister Siv Jensen mente i debatten at det skapes et inntrykk av at barn flest kommer på skolen uten matpakke.

I 2018 hadde 85% av elevene med matpakke hjemmefra, ifølge en rapport fra Forskningsrådet. Jo eldre elevene blir, dess færre har med matpakke hjemmefra:

Hvis du vil vite mer om hvor mange elever som har med skolemat, hvem som smører den og om den blir spist opp, kan du lese denne artikkelen:

Flere fullfører lærerstudiet

Det ble også diskusjon om lærerutdanningen. Programlederen sa at det ville mangle 5800 lærere i 2040. Tallet er antakelig hentet fra regjeringens egen framskriving, som sier at det vil mangle 5800 kvalifiserte lærere det året.

Erna Solberg svarte ved å trekke fram skjerpingen av karakterkravet regjeringen innførte høsten 2016. Da ble opptakskravet til grunnskolelærerutdanningen og lektorutdanningen hevet til 35 grunnskolepoeng, og et minstekrav på 3,0 i norskkarakter og 4,0 i matematikk.

– Det å øke kravene på lærerutdanningen har medført at enda flere søker, sa Solberg.

Solberg hevdet også at det er flere som fullfører lærerutdanningen enn før. Vi kan se om det stemmer ved å se på på tall fra Databasen for høyere utdanning, som drives av NSD (Norsk senter for forskningsdata).

3 av 4 fullførte videregående

Programleder Riise viste til at norske 10. klassinger skårer de høyeste grunnskolepoengene som noen gang er målt. Er det da noen krise å snakke om?

– Politikk handler om å ta tak i det som ikke virker. Én av fire – én av fem – fullfører ikke videregående skole. Selv om resultatene i 10. klasse er gode, så er det dramatisk for de som faller ut, svarte Jonas Gahr Støre.

Av de som startet på videregående skole i 2013, var det 75 prosent som fullførte innen fem år. Slik har tallene for fullføring utviklet seg:

Mest fornøyde i små kommuner

Da temaet skiftet til forholdet mellom by og land, var Vedum raskt ute med å skryte av de minste kommunene:

– Når staten har spurt innbyggerne i alle landets kommuner hvor er de mest fornøyd med tilbudene, er svaret der det er under 5000 innbyggere er folk mest fornøyd med skole og pleie og omsorg. De er minst fornøyd i de største kommunene.

Ser man på Innbyggerundersøkelsen 2017 fra Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi), har Vedum helt rett.

Vedum var også frampå da det ble snakk om sammenslåing av fylker. Han markerte motstand mot tvangssammenslåing av fylker og kommuner, og viste til at 87 prosent sa nei til sammenslåingen av Troms og Finnmark.

Det er riktig at 87 prosent av finnmarkingene som stemte, stemte nei til sammenslåing med Troms i en folkeavstemning i mai 2018. Valgdeltakelsen var på 58 prosent.

De to fylkene skal slås sammen 1. januar neste år, etter at sammenslåingen ble vedtatt av Stortinget.

Rødgrønn nedlegging av fødetilbud

Siv Jensen kom på offensiven da det ble snakk om nedlegging av fødetilbud og henvendte seg til Vedum:

– Du la ned fødetilbudet på Rjukan, i Steigen, i Orkdal, i Nordfjord, i Valdres og i Lærdal.

Selv om det ikke var Sp-lederen personlig som la ned de seks fødetilbudene, er det riktig at de ble nedlagt da den rødgrønne regjeringen styrte landet.

Støre var opptatt av jordmortilbudet i distriktene, og hevdet at det er 77 kommuner som ikke har jordmor som følger deg i bilen.

Tallet har han fra en fersk VG-undersøkelse, som viser at 77 kommuner mangler følgetjeneste, ni år etter at ordningen ble lovfestet.

Historisk få kommuner i ROBEK

På slutten av debatten ble det snakk om hvor bra eller dårlig det faktisk står til i norske kommuner. Programleder Riise hevdet at det aldri har vært færre kommuner på ROBEK, som er en slags «svarteliste» for kommuner med økonomiske problemer.

Riises påstand er helt riktig. Bare ti kommuner er nå oppført i ROBEK, og det er historisk lavt siden registeret ble opprettet i 2001.

Endringer
mode_edit
5. september 2019 kl. 22.00

Endret denne setningen:

Det er riktig at 87 prosent av finnmarkingene stemte nei til sammenslåing med Troms i en folkeavstemning i mai 2018.

Ny setning:

Det er riktig at 87 prosent av finnmarkingene som stemte, stemte nei til sammenslåing med Troms i en folkeavstemning i mai 2018.

mode_edit
5. september 2019 kl. 07.47

La til årstall i denne setningen:

Ifølge beregninger i en rapport om luftkvalitet fra kommunen var det 200 000 som bodde i områder med for mye forurensing i 2014.

Embed
Hjelp oss å spre fakta. Del denne artikkelen.