Faktisk.

Nei, Iron Dome stoppet ikke angrepet fra Iran

hovedbilde
Slik så himmelen ut i Ashkelon, Israel, natt til 14. april 2024. Foto: Reuters, skjermdump nrk.no

Påstand

Israels Iron Dome stoppa angrepet.

NRK. nrk.no, 14.04.2024

Konklusjon

Iron Dome kan ha vært i bruk, men hadde trolig liten eller ingen rolle i å stoppe angrepet fra Iran. Israel har en rekke ulike luftvernsystemer som var viktigere, mens jagerfly skjøt ned et stort antall droner og missiler.

Iran skjøt flere enn 300 droner og missiler mot Israel i et enormt luftangrep lørdag kveld. Ifølge det israelske militæret (IDF) var det snakk om 170 droner, minst 30 kryssermissiler og minst 120 ballistiske missiler. Etter angrepet uttalte Daniel Hagari, talspersonen for IDF, at 99 prosent av disse ble tatt ned utenfor israelsk luftrom eller over selve landet. Kun et fåtall ballistiske missiler nådde israelsk territorium og forårsaket mindre skade.

Israels militære talsperson, Daniel Hagari, og hans nestleder Masha Michelson poserer ved siden av det som skal være en iransk ballistisk missil som falt i Israel i helgen ved Julis militærbase nær den sørlige israelske byen Kiryat Malachi. Bildet er fra 16. april 2024. Foto: Gil Cohen-Magen / AFP

Amerikanske tjenestemenn mener at minst ni iranske ballistiske missiler unngikk luftvern og traff to israelske flybaser.

Upresis beskrivelse

Søndag 14. april publiserte nrk.no en artikkel om hvordan Israel hadde stanset det iranske angrepet. De skrev blant annet at før våpnene fra Iran rakk å gjøre skade, gjorde luftforsvarssystemet Iron Dome jobben i lufta.

På forsiden sto det at «Israels Iron Dome stoppa angrepet»:

Bildet som NRK brukte på fronten og inne i saken ble publisert av Reuters 9. oktober 2023 og viser Iron Dome i bruk. Bildet er tatt i Ashkelon, Israel. Skjermdump, nrk.no

Men det var ikke hovedsakelig Iron Dome som stoppet angrepet. Israel har flere ulike luftvernsystemer som kan ha vært i aksjon:

  • Arrow
  • David's Sling
  • Patriot
  • Iron Dome

Israel har også følgende systemer, men de ble trolig ikke brukt under hovedangrepet i helgen:

  • C-Dome
  • Barak
  • Machbet

Israel har altså sju ulike luftvernsystemer for ulike type trusler, deriblant Iron Dome. Det langtrekkende Arrow-systemet, som er spesialdesignet for å skyte ned ballistiske missiler, er det eneste som det israelske forsvaret har rapportert bruk av under hovedangrepet.

Vi vet også at jagerfly skjøt ned et stort antall droner og missiler før de nådde Israel.

Israel fikk støtte av flere land

Ingen mennesker ble drept i angrepet, men ei lita jente skal ha blitt alvorlig skadet i det sørlige Israel.

Droner og missiler ble angivelig også skutt opp fra Irak, Syria, Jemen og Libanon.

Israel fikk støtte fra USA, Storbritannia, Frankrike og arabiske land til å forsvare seg.

Angrepet kom som svar på at Israel tidligere i april utførte et luftangrep mot Irans ambassade i den syriske hovedstaden Damaskus. To høytstående medlemmer av Irans islamske revolusjonsgarde, samt flere andre offiserer, ble drept.

Dette er første gang Iran har satt i gang et direkte militært angrep på Israel, til tross for tiår med konflikt.

– Misvisende

En av dem som har reagert på NRKs artikkel er Endre Lunde, spesialrådgiver i Forsvarsmateriell, etaten som har ansvar for materiellinvesteringer og -forvaltning i forsvarssektoren. Lunde har jobbet med militær teknologi og materiell i 17 år. Han sier at det er riktig som NRK skriver, at Iron Dome er et godt system, men til sitt bruk.

– Det blir feil å fremstille det som om det var det ene systemet som gjorde hele jobben. I realiteten er dette en operasjon som krever koordinering av forskjellige typer våpen og systemer, og her har flere land samarbeidet. Forsidehenvisningen gir et veldig misvisende bilde av hva som kreves for å forsvare seg mot trusler i dag, sier han.

Endre Lunde, spesialrådgiver i Forsvarsmateriell, sier at Iron Dome var systemet som trolig hadde minst med angrepet fra Iran å gjøre. Foto: Privat

Iron Dome var systemet som trolig hadde minst med dette angrepet å gjøre, ifølge Lunde. Iron Dome er nemlig laget for å avskjære ustyrte raketter på vei mot bebodde områder. Systemet har nylig blitt oppgradert til å kunne ta ned droner, men IDF har som nevnt opplyst at ingen av dronene nådde israelsk luftrom.

I den grad Iron Dome hadde en rolle natt til søndag, så var det for å ta ned kortdistanseraketter fra Libanon, mener Lunde. Men ifølge spesialrådgiveren hadde altså systemet liten eller ingen rolle da Israel forsvarte seg mot angrepet fra Iran.

Ulike systemer til ulikt bruk

Lunde er opptatt av at nordmenn må forstå hva som må til for å forsvare seg mot farer. Han mener dette er spesielt viktig nå som regjeringen har foreslått å investere mye i luftvern de neste årene.

– Jeg mener det er viktig når vi ser et slikt eksempel som på lørdag, at det kommer frem hvorfor et land ikke bare kan ha ett system. Et land trenger mange forskjellige typer teknologier og våpen som jobber sammen, sier han.

Per Erik Solli, seniorforsvarsanalytiker i Forskningsgruppen for sikkerhet og forsvar på Norsk utenrikspolitisk institutt (Nupi), er enig i at NRKs fremstilling er feil.

– Israel har ikke ett luftvernsystem som kan ta alle typer trusler som kommer mot dem. De har flere som komplementerer hverandre. Jeg er usikker på om Iron Dome i det hele tatt ble brukt i dette tilfellet.

Per Erik Solli, seniorforsvarsanalytiker i Forskningsgruppen for sikkerhet og forsvar på Nupi, sier at hvis Iron Dome ble brukt i angrepet, var det i liten grad. Foto: Nupi

Solli sier at alle dronene og kryssermissilene ble skutt ned før de nådde Israel.

– Ifølge det israelske forsvaret var det luftvernsystemet Arrow som var viktigst for å forsvare seg mot de iranske ballistiske missilene, sier han.

Ønsket å belyse viktigheten av Iron Dome

Redaksjonssjef i utenriksredaksjonen i NRK, Sofie Gran Aspunvik, er enig i at NRK kunne utdypet mer om de andre luftvernsystemene.

– Det er liten tvil om at Iron Dome hadde en viktig rolle under angrepet, og det var dette vi ønsket å belyse. Men det er riktig at det var en komplisert og sammensatt operasjon, der jagerfly og andre forsvarssystemer også spilte en vesentlig rolle. Det er også nevnt i saken, men dette kunne vi ha utdypet mer og det burde ha kommet frem i frontingen av saken, skriver hun i en e-post til Faktisk.no.

Vi spurte om hun kunne utdype hva hun legger i at Iron Dome hadde en viktig rolle.

– Viktig i den forstand at Iron Dome, som har kortere rekkevidde og er en slags siste forsvarslinje, tok ned noen av angrepsdronene og missilene som faktisk nådde israelsk territorium. Men vi burde som sagt vært tydeligere på hva den totale forsvarsoperasjonen bestod av.

Fly skjøt ned droner og missiler

Amerikanske, britiske og franske kampfly, samt amerikansk luftvern i Irak og amerikanske marineskip i nærheten skjøt ned et stort antall droner og missiler lenge før de nådde Israel. Noen arabiske land skal ha bidratt også, blant annet med varsel og informasjon.

– I tillegg fikk israelske kampfly lov til å gå inn i luftrommet til nabolandet, og fikk tatt ned droner og kryssermissiler før de nådde grensen til Israel. Man kan si at det var et storstilt samarbeid i Midtøsten for å stoppe angrepet, sier Per Erik Solli i Nupi.

Dronene som ble brukt i angrepet kan sammenlignes med et stort modellfly med en motor bak, sier Lunde. De har et enkelt styresystem og en bombe i front.

– Teknologien er ikke så veldig avansert, men de kan fly langt. Dette er noe av det som er blitt brukt mye av Russland i Ukraina, sier Lunde.

«Problemet» med å bruke droner er at de er relativt lette å skyte ned fordi de er så trege i lufta, ifølge Lunde. Men luftvernet kan bli overveldet av mange små angrep med slike droner.

– Når det er mulig bruker man gjerne fly eller andre ressurser til å skyte ned disse, slik at luftvernet kan konsentrere seg om vanskeligere mål, forklarer Lunde.

Ifølge amerikanske CNN ble mer enn 70 droner og minst 3 ballistiske missiler stoppet av amerikanske styrker.

– Dette bekrefter at Iron Dome i alle fall ikke var innblandet i nedskytning av disse dronene, sier Lunde.

Arrow stoppet ballistiske missiler

I angrepet ble det også brukt over hundre ballistiske missiler. Dette er store raketter som følger en krum bane mot et mål, som om de blir skutt opp fra en kanon, sier Lunde.

– Det er samme prinsippet som om du kaster en ball. Den går opp i luften, før tyngdekraften etter hvert tar over, og den faller ned i en bane. Det er sånn du sender våpen over svært store avstander. Du gir raketten fart og hastighet i retning der du vil den skal gå, og så faller den i en ballistisk bane, sier han.

Den ballistiske banen gjør at man kan beregne hvor den lander, hvor presisjonen er avhengig av hvor avansert missilet er.

– Iran har en del av det vi kaller for mellomdistanse ballistiske missil som har en rekkevidde på over 1000 kilometer, sier han.

Disse missilene ser ut som små romraketter, og går så høyt at de nesten er oppe i rommet, sier Lunde.

For å ta ut de ballistiske missilene, har Israel et annet luftvernsystem som kalles for Arrow 3. Dette systemet er altså laget for å ta mål høyt oppe, og om nødvendig helt i grensen mellom atmosfæren og rommet.

Har flere forsvar mot kryssermissiler

Israel har også andre luftvernsystemer, inkludert det som kalles David's Sling. Dette er et mellom- til langdistansesystem.

– Vi vet ikke hvilken rolle dette systemet hadde i dette angrepet. Men det er bygget for å kunne brukes mot blant annet kryssermissiler. Kryssermissiler ligger mellom droner og ballistiske missiler i kompleksitet, sier Lunde.

Han sier at kryssermissilene flyr raskere enn de enkle dronene.

– Vanligvis har disse en jetmotor, så de kan ofte fly like raskt som et passasjerfly. De har vinger og kan svinge, og de har et avansert styresystem. Og de er vanskeligere å skyte ned enn en drone, sier Lunde.

Disse flyr altså ikke like høyt som et ballistisk missil, men fordi de kan manøvrere, er det ikke alltid så lett å få skutt dem ned.

– Luftvernsystemet Iron Dome kunne nok tatt kryssermissil om det kom nært nok, men det er ikke hovedvåpenet mot dette. Der har de andre virkemidler som blant annet David's Sling, det amerikanske forsvarssystemet Patriot, som de også har brukt lenge, eller kampfly. Så det er mer nærliggende å tro at disse også hadde en rolle i å stoppe kryssermissilene, sier Lunde.

– Iron Dome slår inn først hvis trusselen er nær

Så hva er egentlig oppgaven til Iron Dome som NRK skrev om?

Iron Dome er det nederste laget i Israels rakettskjold. Ifølge en artikkel på CNN er det minst ti Iron Dome-batterier i Israel, hvert av dem utstyrt med en radar som oppdager raketter og deretter bruker et system som raskt beregner om et prosjektil utgjør en trussel. Hvis det er en trussel, skyter Iron Dome raketter fra bakken for å ødelegge prosjektilet i luften.

Dette bildet er tatt fra Israels sørlige grense mot Gazastripen den 17. april 2024 og viser et batteri av Israels Iron Dome luftforsvarssystem utplassert nær det palestinske territoriet. Foto: Jack Guez / AFP

Dette systemet er bygget for å ta nære trusler, på en lav høyde, forklarer Lunde.

– Når Iron Dome skyter noe ned, er det normalt så lavt at man både kan se og høre det, sier han.

Dette systemet ble bygget for å avskjære raketter som ble avfyrt av Hamas og Hezbollah.

– Da er trusselen så nær, at man trenger en liten rakett som kan gå raskt opp, og svinge skarpt for å ta trusselen som kommer på kort avstand. Disse trenger man mange av, og de må reagere veldig raskt.

Luftvernsystemet Iron Dome er altså ikke bygget for å ta store, tunge ballistiske missiler som sendes høyt oppe.

Israels Iron Dome avskjærer raketter som skytes ut fra Gazastripen, midt under den pågående konflikten mellom Israel og den palestinske islamistgruppen Hamas, sett fra Ashkelon, Israel, i januar. Foto: Reuters

Investert i ulike luftvernsystemer i mange tiår

Grunnen til at Israel har så mange ulike systemer går helt tilbake til den første golfkrigen i 1991, da Saddam Hussain prøvde å trekke Israel inn i krigen. Ballistiske missiler av typen Scud ble skutt mot Israel fra Vest-Irak.

– På den tiden hadde ikke Israel veldig mye luftvern mot denne typen trusler, og var avhengige av hjelp fra amerikanerne til å forsvare seg. Israel har ikke ønsket å komme i en slik situasjon igjen, og har derfor investert i ulike typer luftvernsystemer i over 30 år – både for å forsvare seg mot ballistiske missiler og andre mindre raketter, sier Lunde.

Vipps oss

Ønsker du mer fakta i hverdagen?

Tips oss

Vet du om noe vi bør faktasjekke?