Faktisk.

Orga­ni­sa­sjons­graden på bygge­plas­sene i Oslo og Akershus er nå på vei ned mot ti prosent

hovedbilde
Foto: Gorm Kallestad, NTB scanpix

Påstand

Organisasjonsgraden på byggeplassene i Oslo og Akershus er nå på vei ned mot ti prosent.

Bjørnar Moxnes, Rødt. Tale til landsmøtet, 31.03.2017

Konklusjon

Bjørnar Moxnes gjør her anslag som han ikke har dekning for i forskning eller offisiell statistikk. I Fafos undersøkelser ligger organisasjonsgraden i bygg- og anleggssektoren på litt over 40 prosent, uten at bemanningsbransjen er tatt med. Det er kjent at byggebransjen er preget av mye innleid arbeidskraft og arbeidsinnvandring, men det er likevel ikke mulig å fastlå et sikkert tall på organisasjonsgrad for byggeplassene i Oslo og Akershus i dag.

Påstanden er ikke sikker.

Kort forklart betyr organisasjonsgrad hvor stor andel av de yrkesaktive som er organisert i en fagforening. Det er flere måter å måle dette på. Man kan enten bruke medlemstall fra fagforeningenes egne registre, eller spørreundersøkelser. Arbeidstakerorganisasjonene rapporterer også inn medlemstall til Statistisk sentralbyrå (SSB). I Norge har vi generelt en relativt høy organisasjonsgrad.

Når Faktisk.no kontakter Bjørnar Moxnes angående faktagrunnlaget bak uttalelsen får vi tilsendt en side fra en presentasjon holdt av Samfunnsøkonomisk analyse.

Figuren viser «Organisasjonsgrad og tariffdekning i Fellesforbundet Oslo og Akershus blant håndverkere og prosess- og maskinoperatører i industri, bygg og anlegg»:

Fra presentasjon utarbeidet av Samfunnsøkonomisk analyse AS
Fra presentasjon utarbeidet av Samfunnsøkonomisk analyse AS

Faktisk.no kontakter Bjørn Gran i Samfunnsøkonomisk analyse.

Organisasjonsgraden er et anslag

Han forteller at bakgrunnen for tallene er egne beregninger basert på 2015-tall fra SSB. Først har Samfunnsøkonomisk analyse regnet ut medlemspotensialet ved å finne antall håndverkere og prosess- og maskinoperatører totalt i Norge i SSBs statistikk. Deretter har de sjekket hvor stor andel av av disse som jobber innen bransjene industri, bygg og anlegg på landsbasis. For å fange opp ansatte i bemanningsbyråer er også håndverkere og prosess- og maskinoperatører ansatt i bransjen Forretningsmessig tjenesteyting tatt med.

Deretter deler Samfunnsøkonomisk analyse dette forholdstallet på antall registrerte håndverkere og prosess- og maskinoperatører totalt i Oslo og Akershus. Dette gir altså et anslag på hvor mange medlemmer Fellesforbundet kunne ha hatt, hvis alle håndverkere og prosess- og maskinoperatører i Oslo og Akershus som arbeider innen bransjene industri, bygg og anlegg var fagorganiserte i Fellesforbundet. Dette gir det såkalte medlemspotensialet.

Til slutt deles dette tallet på antallet reelle medlemmer i Fellesforbundet. Man sitter da igjen med en anslått organisasjonsgrad på 14 prosent, slik grafen viser. Dette tallet dekker altså håndverkere og maskin- og prosessoperatører innen industri, bygg og anlegg. Men, innen disse bransjene finner vi ansatte i både fabrikker, veiprosjekter og annen anleggsvirksomhet. Tallene gjelder altså ikke bare for byggeplassene i Oslo og Akershus, som Bjørnar Moxnes snakker om i landsmøtetalen sin.

- En utfordring

Vi kontakter Kristine Nergaard i Fafo. Hun er en av Norges fremste forskere på fagorganisering, og har blant annet skrevet rapporten Organisasjonsgrader, tariffavtaledekning og arbeidskonflikter 2014. Hun forteller at å regne ut organiseringsgrad på et så snevert felt som byggeplasser i Oslo og Akershus er en utfordring, og at ulike tall for organisasjonsgrad kan referere til ulike deler av bransjen:

Jeg vil anslå at det er rundt 50 000 ansatte i bygg og anlegg i Oslo og Akershus, men kanskje bare 3000 på de store byggeplassene. Ansatte på byggeplasser er riktignok en del av bildet, men siden variasjonene i tallene mellom disse og resten av bygg- og anleggsbransjen kan være store, kan man ikke bruke talle for bygg- og anlegg til å si noe sikkert om organisasjonsgraden på byggeplassene i Oslo og Akershus.

Offisielt finnes kun statistikk på bransjer under ett. Tallene er ikke gode nok til å bryte ned på en så begrenset del av bransjen som byggeplassene.

Tallene i den oversendte presentasjonen sier altså ikke noe spesifikt om organisasjonsgraden på byggeplasser i Oslo og Akershus alene - de dekker som nevnt over bare et anslag på organisasjonsgraden hos håndverkere og prosess- og maskinoperatører i industri, bygg og anlegg i Oslo og Akershus. Nergaard sier:

Det er vanskelig å regne nøyaktig på organisasjonsgrader på byggeplassene i Oslo og Akershus med tallgrunnlaget vi har i dag.

I utgangspunktet mener hun at Moxnes' anslag på «ned mot ti prosent» organisasjonsgrad er noe lavt:

I Fafos undersøkelser ligger bygg og anlegg på litt over 40 prosent for landet samlet, uten at bemanningsbransjen er tatt med. Men vi vet at Oslo og Akershus ligger under landsgjennomsnittet. I tillegg har vi sett en klart nedadgående organisasjonsgrad de siste ti årene, også på landsbasis.

Sysselsettingen i byggenæringen øker

Samtidig blir det i en Fafo-rapport om byggenæringens utvikling slått fast at sysselsettingen i næringen øker. Nergaard forklarer:

Skal man først forsøke å regne på dette er ikke Samfunnsøkonomisk analyses tall for bygg i Oslo og Akershus veldig usannsynlige. Hvis man bare tenker på de store byggeplassene i Oslo, hvor vi vet at det er mye innleid arbeidskraft, kan tallet være lavere enn Fafos. Men det blir bare en vurdering fra min side.

Tilsvar

I en epost til Faktisk.no skriver Rødt at flere andre har brukt det samme tallet tidligere, og at de dermed mener å ha dekning for påstanden på vei ned mot ti prosent.

Vipps oss

Ønsker du mer fakta i hverdagen?

Tips oss

Vet du om noe vi bør faktasjekke?