Faktisk.

Hvor vanlig er egentlig vold og overgrep på sykehjem?

En sak om at det er vanlig med vold og overgrep på norske sykehjem, skapte stort engasjement i sosiale medier. Hvor ofte skjer det, og hva er det egentlig beboerne opplever?

Foto: Frank May / NTB scanpix.

Søndag publiserte nettstedet trondheim24.no en artikkel med tittelen:

Sjokkrapport fra NTNU: Vanlig med vold og overgrep på sykehjem
Skjermbilde fra trondheim24.no.

Artikkelen, som var laget av NTB, ble en av de 20 mest engasjerende sakene i sosiale medier i Norge den dagen, ifølge Storyboard.

Også NRK, ABC Nyheter, Agderposten og Handikapnytt publiserte den korte NTB-artikkelen. De holdt seg imidlertid til NTBs originale tittel:

Vanlig med vold og psykiske overgrep mot eldre på sykehjem

Hvor vanlig er det egentlig med vold og overgrep mot beboere på sykehjem? Og hva er det de eldre blir utsatt for? Det skal vi se nærmere på i denne artikkelen.

Ny norsk studie

NTBs artikkel var basert på en sak fra Aftenposten (krever innlogging). Den hadde tittelen:

Nesten 8 av 10 pleieansatte har sett kolleger utsette eldre for vold og forsømmelse på sykehjem
Skjermbilde fra aftenposten.no.

I artikkelen omtalte Aftenposten en fersk studie fra NTNU. Forskerne hadde spurt nesten 3700 ansatte på 100 forskjellige sykehjem om vold, overgrep og forsømmelse av beboerne. Alle de spurte jobbet selv direkte med pleie av pasientene.

I ingressen til Aftenposten sto det:

Smelling i dører og høylytt kjefting. Mangel på tannpuss og hardhendt behandling. Ny studie viser at pleietrengende eldre utsettes for dette fra dem som skulle sørge for at de har det bra mot slutten av livet.

Ingressen i NTBs sak var slik:

En studie blant 3.700 pleieansatte på 100 sykehjem viser at vold og psykiske overgrep begått av pleiere ikke er uvanlig.

Ikke tilfreds med begrepsbruken

Anja Botngård, PhD-stipendiat ved NTNU og førsteforfatter på den nylig publiserte studien, ble sitert i NTBs artikkel. Hun og de andre forskerne er ikke helt tilfredse med begrepene enkelte medier brukte i titlene sine.

Phd-stipendiat og forsker ved NTNU, Anja Botngård. Foto: NTNU.

– Det er vanskelig å fastslå hva som ligger i begrepene «vanlig», «ikke uvanlig» eller «relatively common», som vi refererer til i vår artikkel, skriver Botngård i en e-post til Faktisk.no.

De overordnede resultatene i studien kan oppsummeres slik:

  • 76 prosent av de ansatte hadde observert én eller flere hendelser av vold, overgrep eller forsømmelser mot beboerne det siste året.
  • 60 prosent rapporterte at de selv hadde utsatt beboere for det samme.

– Ut fra disse tallene blir det feil å si at det «sjelden» forekommer uønskede hendelser i norske sykehjem. Vi valgte derfor å gå for Aftenposten sitt begrep «ikke uvanlig», opplyser Botngård.

Kjefting og krangling mest vanlig

Hvilken type vold og overgrep er det så snakk om? Ser man på oversikten i studien, er dette de fem mest vanlige formene for uønskede hendelser mot beboere på sykehjem:

Forskerne definerer kjefting på og krangling med beboere som «psykisk vold». De andre tre mest vanlige handlingene, er definert som «forsømmelse».

Fysisk vold og seksuelle overgrep er langt mindre utbredt. Flere enn ni av ti ansatte oppgir at de aldri har observert noen former for fysisk vold eller seksuelle overgrep mot beboere. Når det gjelder handlinger de selv har begått, er andelen som svarer «aldri» enda høyere.

Forsvarer tittelen

Redaktør og daglig leder i trondheim24.no, Paul J. Aune, viser til at artikkelen de publiserte er produsert og formidlet av NTB.

– Eneste endring fra vår side er at ordet «psykiske overgrep» er forkortet ned til «overgrep» av typografiske hensyn. Det mener jeg er forsvarlig, all den tid ordet presiseres til psykiske overgrep i ingressen, skriver han i en e-post til Faktisk.no.

Aune er enig i at bruken av ordet «vanlig» kan diskuteres. Og hvorvidt enkelte av handlingene kan kategoriseres som et «psykisk overgrep».

– Når det er sagt: Som ung jobbet jeg på sykehjem. Ut fra personlige erfaringer er jeg ikke det minste i tvil om at beboere som befinner seg i livets mest sårbare fase – sluttfasen –  definitivt kan oppfatte «kjefting, krangling, ignorering og manglende tannstell» som et psykisk overgrep, skriver Aune.  

Skal forske videre

Anja Botngård medgir at begrepsbruken på området slett ikke er enkel. Når det gjelder påstanden om «sjokkrapport fra NTNU», opplyser hun at verken hun selv eller kollegene er «forskningsmessig sjokkerte» over tallene de har funnet.

– De norske tallene ligger faktisk noe under internasjonal forskning på enkelte områder.

Botngård understreker likevel at funnene deres bør få konsekvenser:

– Når 27 prosent selv rapporterer å ha kjeftet på en beboer, 21 prosent å ha kranglet, 30 prosent har forsømt munnstell og 10 prosent ikke har skiftet bleie på inkontinente beboere, så tyder dette på at det eksisterer ulike utfordringer i norsk eldreomsorg som må tas tak i.    

NTNU-forskerne vet foreløpig ikke om det er mer vold, overgrep og forsømmelser på enkelte sykehjem enn på andre. Det skal de undersøke i sin neste artikkel, som er under utarbeidelse.

– Vi skal se på sammenhenger mellom risikofaktorer både på person- og systemnivå og på forekomst. Da kan man kanskje si at det på enkelte sykehjem er mer «vanlig» med uønskede hendelser enn på andre, opplyser Botngård.

Vipps oss

Ønsker du mer fakta i hverdagen?

Tips oss

Vet du om noe vi bør faktasjekke?