Faktisk.

Gruppe­stør­relsen i norsk skole er stabil. For 1.–4. trinn går den ned, selv om det har blitt flere elever

hovedbilde
Foto: Berit Roald / NTB scanpix

Påstand

Hvis man ser på gruppestørrelsen i norsk skole, er den stabil. For 1.–4. trinn går den faktisk ned, selv om det har blitt flere elever

Torbjørn Røe Isaksen, Høyre. Stortingets spørretime, 24.05.2017

Konklusjon

For hele landet sett under ett stemmer påstanden - på landsbasis har elever (elevtimer) pr lærer (lærertimer) gått noe ned, fra 16 i skoleåret 204/2015 til 15,8 skoleåret 2016/2017. Men det er store forskjeller. I nesten halvparten av Norges kommuner går utviklingen andre veien: I 45,9 prosent av landets kommuner har det blitt flere elever per lærer, selv om det er blitt bevilget 1,3 milliarder kroner til flere lærere i 1. til. 4. klasse de siste tre årene.

Påstanden er delvis sann.

Vi spør kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen om hvor han har tallene sine fra. Vi får raskt svar med henvisning til tall hentet fra Utdanningsdirektoratets (Udir) rapporteringssystem for norsk skole, Grunnskolenes informasjonssystem (GSI). Tallene viser at gruppestørrelsen i grunnskolen har vært stabil siden 2013, da de borgerlige tok over i regjering. For første til fjerde trinn har den vært svakt synkende, og det er også riktig at elevtallet har steget fra 245 621 til 257 323 i perioden. Tallene Røe Isaksen sender oss inkluderer private skoler, men utslaget er lite når vi korrigerer for dette:

Gruppestørrelse i norsk skolesammenheng tilsvarer, kort sagt, antall elevtimer delt på lærertimer. Et høyt tall gir mange elever per lærer, og omvendt. Siden det ikke finnes noen landsoversikt over reell gruppe-/klassestørrelse på norske skoler, brukes dette altså som et mål på lærertetthet. I figuren ovenfor har vi brukt Gruppestørrelse 2.

Øremerkede tilskudd til kommunene

Selv om det er faglig uenighet om hvorvidt lærertettheten har stort å si for elevenes læring, er gruppestørrelser noe som ofte kommer opp i debatten rundt norsk skole. Blant andre ønsker KrF og SV en fastsatt lærernorm med et makstall på antall elever per lærer. Torbjørn Røe Isaksen og Høyre mener en lærernorm vil ta fra kommunene muligheten til å plassere lærerne der de trengs mest. Regjeringen har, etter budsjettforlik med støttepartiet KrF, siden 2015 gitt tilskudd til flere lærerstillinger på 1. til 4. trinn: I 2015 fikk 100 utvalgte kommuner statlig tilskudd til dette, og fra 2016 fikk alle kommunene midler som var øremerket flere lærere. I 2017 endte budsjettforliket på 1,3 milliarder kroner til flere lærere for de yngste elevene.

Og ser man på hele landet under ett har disse tilskuddene hatt en effekt: På landsbasis har elever (elevtimer) pr lærer (lærertimer) gått noe ned, fra 16 elever i skoleåret 2014/2015 til 15,8 elever i skoleåret 2016/2017. Tallene fra GSI viser at Torbjørn Røe Isaksen har rett i påstanden. Men gir dette det hele bildet?

Tidligere i år gikk TV 2 gjennom utviklingen i lærertetthet i ordinær undervisning på 1. til 4. trinn (gruppestørrelse 2) i alle landets kommuner, og fant at forskjellene er store. I 46 prosent, nesten halvparten, av landets kommuner gikk lærertettheten ned fra skoleåret 2014/2015 (siste skoleår før innføring av det statlige tilskuddet) til inneværende skoleår, ifølge TV 2s utregninger.

Faktisk.no kontakter Udir og ber om tall på gruppestørrelse i ordinær undervisning på 1. til 4. trinn fordelt på kommuner for skoleårene 2014/15 til 2016/17. Ifølge Udir gir Gruppestørrelse 2 det beste bildet av lærertetthet i den daglige undervisningen. Vi passer også på å sortere ut private skoler, siden de ikke mottar øremerket statlig støtte i denne sammenhengen.

Flere elever per lærer i nesten halve landet

Vi sitter igjen med de samme tallene som Røe Isaksen viser til på landsbasis - men TV 2 har også rett når de skriver at utviklingen på lærertetthet på 1. til 4. trinn går feil vei i nesten halvparten av landets kommuner:

I 197 av landets kommuner, altså 45,9 prosent, blir det flere elever per lærer (elev-/lærertimer). I 230 av kommunene, altså 53,6 prosent, blir det færre elever per lærer (elev-/lærertimer). Best ut kommer Gratangen og Ibestad, begge i Troms, ved å drøyt halvere andelen elever per lærer. Engerdal i Hedmark kommer dårligst ut med nesten en tredobling fra 10,8 elever til 30,9 elever per lærer. I to av landets kommuner står utviklingen stille.

SJEKK FAKTISK.NOS UTREGNINGER HER

SJEKK DIN KOMMUNE HOS TV2.NO (Ekstern lenke)

Faktisk.no gjør oppmerksom på at små endringer i elev- og lærertall kan gi store utslag i kommuner med få innbyggere.

Tilsvar

Torbjørn Røe Isaksen skriver i e-post til Faktisk.no at sitatet er hentet fra en debatt i Stortinget, og mener det er åpenbart at han har snakket om makrotallene:

Jeg mener det er helt urimelig at Faktisk vurderer dette utsagnet som bare delvis korrekt. Tallene er hentet fra Grunnskolens informasjonssystem, og de viser at gruppestørrelsen i norsk skole, slik den registreres i statistikken, er stabil og at den går ned for første til fjerde trinn. Faktisk mener at dette bare er delvis korrekt fordi en del elever er i en gruppe som er blitt større. Det er merkelig å tolke utsagnet «gruppestørrelsen i norsk skole er stabil» som en påstand om at alle grupper, alle steder, er uendret. Dette er dessuten fra en debatt i Stortinget, og da mener jeg det er klart og åpenbart at jeg snakker om makrotallene.

Vipps oss

Ønsker du mer fakta i hverdagen?

Tips oss

Vet du om noe vi bør faktasjekke?