Faktisk.

Russiske nederlag i Ukraina kan føre til økt atomtrussel

Et svekket Russland kan raskt bli et farligere Russland, advarer Forsvarsdepartementet.

hovedbilde
USAs president Joe Biden og Russlands president Vladimir Putin under et møte i Genève i juni 2021. Foto: Kevin Lamarque/Reuters/NTB

USAs president Joe Biden sier at verden risikerer «atomvåpen-ragnarok» for første gang siden den kalde krigen.

– Vi har ikke stått overfor muligheten for ragnarok siden Kennedy og Cubakrisen i 1962, sa Biden på et demokratisk kampanjearrangement i New York torsdag. Han la til at Russlands president Vladimir Putin «ikke spøker» når han truer med å bruke atomvåpen.

I budsjettdokumentet for neste års statsbudsjett skriver Forsvarsdepartementet at Russlands økte vektlegging av kjernevåpen, gjør det særdeles viktig for Norge å følge med på den militære utviklingen i nordområdene.

Mens krigen i Ukraina svekker Russlands konvensjonelle militære evne, vil de russiske kapasitetene i nord fortsatt være høyt prioritert. Russland vil ifølge departementet bli mer avhengig av kjernevåpen, og Kola-halvøya forblir sentral for den russiske gjengjeldelsesevnen.

– Et svekket Russland kan raskt bli et farligere Russland. Svekket konvensjonell evne kan føre til et økt fokus på kjernevåpen. Samtidig vil et allerede isolert Russland ha lite å tape politisk på å provosere Vesten ytterligere, skriver Forsvarsdepartementet.

Utfordrer tabu

Doktorgradsstipendiat Even Hellan Larsen ved Universitetet i Oslo mener at Putin utfordrer kjernevåpentabuet med sin atomvåpenretorikk.

– Det er en forskjell i ordlyden, som er særlig egnet til å skape usikkerhet rundt terskelen for bruk av atomvåpen. Scenariet for å bruke taktiske atomvåpen, er først og fremst ikke for å oppnå noe militært på slagmarken, men for å skape en frykt for en større eskalering, sier Larsen til Faktisk Verifiserbar.

Even Hellan Larsen er tilknyttet forskningsprogrammet Oslo Nuclear Project ved Universitetet i Oslo. Foto: UiO

I en tale 21. september truet Putin med å ta i bruk alle midler, også atomvåpen, for å forsvare fire ukrainske områder som Russland innlemmet etter ulovlige annekteringer og «folkeavstemninger» som ikke er anerkjent av en rekke land.

– Når vårt lands territorielle integritet er truet, vil vi helt klart bruke alle midler vi har til å beskytte Russland og vårt folk. Dette er ingen bløff, sa Putin.

Samtidig anklaget Putin Vesten for å bedrive «kjernefysisk utpressing».

Tsjetsjenias leder Ramzan Kadyrov fulgte opp i et innlegg på sin Telegram-kanal, med å ta til orde for bruk av drastiske virkemidler som taktiske atomvåpen, etter at ukrainske styrker hadde rykket inn i byen Lyman i Donetsk.

2. mars krenket russiske Su-24 og Su-27 svensk luftrom over havområdene øst for Gotland. Ifølge svensk TV 4 var Su-24-flyene utstyrt med taktiske kjernevåpen. Foto: Försvarsmakten/NTB

Kjernevåpendoktrine

Sommeren 2020 offentliggjorde Russland sine operative føringer for bruk av atomvåpen.

Ifølge dokumentet «Den Russiske Føderasjons grunnleggende prinsipper for nukleær avskrekking» kan den russiske staten svare med hjelp av atomvåpen hvis den blir utsatt for et konvensjonelt angrep. Disse situasjonene kan utløse bruk av atomvåpen:

«Angrep mot kritisk myndighetsstruktur, eller militære anlegg, som hvis forstyrret, hindrer russisk evne til nukleær respons; og aggresjon mot den russiske stat med konvensjonelle våpen på en måte som truer statens eksistens.»

– Jeg mener at vi fortsatt er et stykke unna kjernevåpen-eskalering, fordi det per nå er vanskelig å se for seg at det vil ha et fordelaktig utfall for Russland. Støttespillere som Kina og India vil trolig ta avstand hvis kjernevåpentabuet brytes, sier Larsen.

– Kan ramme ethvert punkt på kloden

Sjefforsker Halvor Kippe ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) sier at i det øyeblikk den kjernefysiske terskelen er overtrådt, har Russland indirekte innrømmet at de ikke kan vinne krigen i Ukraina konvensjonelt.

– Russland kan ramme ethvert punkt på kloden med kjernevåpen, sier Kippe som understreker at det er vanskelig å se for seg at såkalte strategiske våpen vil bli brukt som de første våpnene når den kjernefysiske terskelen eventuelt blir krysset for første gang siden 1945.

40.000 mennesker ble drept og store deler av byen ødelagt da USA slapp en atombombe som rammet den japanske havnebyen Nagasaki 9. august 1945. Den soppformede skyen steg over 18 kilometer opp i luften. Foto: NTB

– Det er lettere å se for seg noe mindre omfattende bruk med taktiske stridshoder. Enten som en ren demonstrasjon av vilje, for eksempel ved svært høy detonasjon eller over et øde område. Eller med et stridshode av mindre sprengkraft, for eksempel noe mindre enn bombene som ble sluppet over Japan i 1945, og brukt mot et militært mål som en missilfabrikk eller en militærbase av noe slag, sier Kippe.

I 2020 var Kippe medforfatter av den ugraderte FFI-rapporten «Russiske kjernefysiske styrker».

Her får man en oversikt over Russlands ulike kjernevåpensystemer, og en enkel forklaring på forskjellen mellom strategiske og taktiske atomvåpen.

Den atomdrevne angrepsubåten Severodvinsk er en såkalt multirolleubåt. I 2019 var den blant ti ubåter som deltok i Russlands største ubåtoperasjon siden den kalde krigen. Målet for noen av ubåtene var ifølge Etterretningstjenesten å nå Atlanterhavet uten at Nato oppdaget dem. Foto: Forsvaret

Varslingskjede

– Strategiske kjernevåpen står på høy beredskap, og har gjerne én av to roller: Enten som et førsteslagsvåpen ment å slå ut motpartens førsteslagsvåpen i et omfattende kjernefysisk forkjøpsangrep, eller som et andreslagsvåpen som gjengjeldelse for motpartens førsteslag. Andreslagsvåpen er i begge land i hovedsak basert på ubåtleverte, ballistiske missiler, forklarer FFI-forskeren.

Halvor Kippe er sjefforsker og fysiker ved Forsvarets forskningsinstitutt. Foto: FFI

Selv om det ikke er teknisk umulig for Russland å bruke strategiske kjernevåpen mot andre mål, innebærer det en risiko for en ukjent respons fra USA, sier Kippe.

– USA har nemlig en varslingskjede som tillater dem å gjengjelde før første nedslag. Selv om en eventuell missilbane ikke vil være rettet mot USA, kan det være en utilbørlig risiko for feilvurdering og en massiv amerikansk respons. Bruk av strategiske våpen vil dessuten midlertidig svekke den strategiske balansen overfor USA, sier FFI-forskeren.

Har flest taktiske A-våpen

I den siste rapporten fra Federation of American Scientists anslår forskerne Hans Kristensen og Matt Korda at Russland har 1588 strategiske stridshoder utplassert og i beredskap og 1912 taktiske stridshoder på lager. USA har til sammenligning om lag 230 taktiske stridshoder, og rundt 100 av dem er utstasjonert i Europa.

Kartet til Pavel Podvigs nettsted Russianforces.org viser at praktisk talt samtlige russiske lagre ligger innenfor noen hundre kilometer fra nærmeste landegrense, noe som er forholdsvis lite i russisk geografi, påpeker Kippe.

– De taktiske stridshodene vil kunne leveres som flybomber, på fly-, ubåt-, skips- eller landavfyrte kryssermissiler, i dypvannsminer, i avskjæringsmissiler i missilforsvar av Moskva, muligens i artillerigranater, sier Kippe.

Han sier at forberedelser til bruk av taktiske atomvåpen er synlige for omgivelsene, og kan dermed oppdages av for eksempel spionsatellitter.

Det taktiske angrepsflyet Sukhoj-24 (Nato-kallenavn «Fencer») kan utstyres med taktiske atombomber av typen TN-1000 og TN-1200, som har en sprengkraft på henholdsvis 350 kilotonn og 1 megatonn. Foto: mil.ru

Variabel sprengkraft

– For å ha en troverdig kjernevåpenevne, må man trene og øve. Det er betydelige rutiner og driller som må på plass for å hente et kjernefysisk stridshode fra et lager, transportere det til nærmeste flybase, havn og missilskvadron, samt mate det på leveringsmiddelet. Russerne kan dermed i prinsippet også benytte denne realiteten til å signalisere forberedelser til kjernevåpenbruk, for å oppnå en psykologisk effekt av noe slag, sier Kippe.

FFI-forskeren sier at de taktiske stridshodene har variabel sprengkraft.

– De vurderes til å ha sprengkraft i området fra knapt 10 kilotonn, omtrent som Hiroshima-bomben, til over 100 kilotonn. Skadevirkningene vil være betydelige der de treffer, spesielt fra sjokkbølgen og branner utløst av varmestrålingen.

– Et enkelt våpen vil imidlertid ikke kunne skape et nytt Tsjernobyl med hensyn til langtrekkende transport av radioaktivt nedfall, som enkelte har vært bekymret for. Imidlertid kan ethvert kjernevåpen i kilotonnområdet drepe flere titusener av mennesker der det rammer. En utveksling på bare noen titalls kjernevåpen kan derimot gi globale negative virkninger på klimaet, sier Kippe og viser til det åpne nettverktøyet NukeMap for konkrete skaderadier fra initialstråling, sjokkbølge og varmestråling.

Vipps oss

Ønsker du mer fakta i hverdagen?

Tips oss

Vet du om noe vi bør faktasjekke?