Faktisk.

Tøyencola-gründer bortvist fra sykehus – skal ha bedt ansatte der si at pandemien ikke eksisterer

Tøyencola-produsenten har ikke bare hintet om konspirasjonsteorier på etikettene sine. I fjor ble gründer Jarle Hollerud bortvist fra Ullevål sykehus av politiet etter å ha forsøkt å få ansatte der til å bekrefte at korona-pandemien ikke eksisterte.

Foto: Skjermbilde fra YouTube.

Noen uker ut i korona-pandemien i fjor begynte det å komme videoer av tilsynelatende tomme sykehus på sosiale medier. I land etter land oppsøkte privatpersoner sykehus for å skaffe «bevis» for at de ikke var oversvømt av covid-pasienter.

Videoene med emneknaggen #filmyourhospital var en del av en internasjonal kampanje for å spre en konspirasjonsteori om at koronaviruset var en bløff, eller at konsekvensene av viruset var sterkt overdrevet. Ifølge dem som spredte videoene, var både offentlige myndigheter og pressen med på bløffen.

Som Faktisk.no skrev i fjor, spredte trenden seg fra alt right-miljøer og Trump-supportere i USA til norske nettbrukere.

Det var flere forklaringer på hvorfor det tilsynelatende ikke var så mye folk på sykehusene på den tiden. Mange planlagte konsultasjoner og behandlinger var avlyst for å frigjøre ressurser til koronapasienter. Det hadde blitt innført besøksforbud, og en del av dem som skulle møtt til behandling, kom ikke. I tillegg var det en nedgang i antall akutte innleggelser.

Etikett-bråk

En av dem som oppsøkte sykehus her til lands, var Jarle Hollerud. Han er daglig leder og eier av O. Mathisen AS, som blant annet lager Tøyencola. Brusprodusenten var tidligere mest kjent for sin konflikt med giganten Coca-Cola Company, men denne uka er det etikettene på flaskene som har stjålet oppmerksomheten.

Etter at et bilde av en brusetikett ble lagt ut på Twitter, har produsenten O. Mathisen AS fått mye kritikk, men også mye støtte. Skjermbilde fra Twitter.

Det startet med en melding på Twitter:

– O. Mathisen AS som produserer Tøyen Cola har begynt å printe konspirasjonsteorier om covid-19 og 5G på flaskene sine. Å spre konspi og feilinformasjon i en global pandemi og krise er dritfarlig, og noe jeg ikke vil støtte økonomisk, og det synes jeg ikke andre skal heller, skrev Twitter-brukeren DyvekeIrene.

På etiketten sto noe som ser ut som en lang nettadresse, men som egentlig bare er en rekke ord, der flere er knyttet til kjente konspirasjonsteorier:

WWW.DINERETTIGHETERHER.COVID.1984.5G.ID2020.EVENT201.

– Det er ikke en reell lenke, det er bare noen stikkord, uttalte Hollerud til Nettavisen, som skrev om reaksjonene og oppfordringer til boikott.

Ordene var tatt med på etiketten til alle  brusvariantene fra produsenten O. Mathisen AS, med unntak av Tøyencola, ifølge NTB som har avfotografert flaskene denne uka.

Torsdag ble det kjent at matvaregrossisten Oluf Lorentzen har sagt opp avtalen sin med O. Mathisen AS. Dermed vil ikke produktene bli solgt på Norges største matbutikk på nett, Kolonial.no, før etikettene er endret. Også Norgesgruppen har varslet at de vil trekke produktene fra butikkene sine inntil etikettene blir endret.

– Etter dialog med Norgesgruppen, vil fremtidige opplag av etiketten inneholde noe annet på akkurat denne linjen. Tøyencola fortsetter som før, her har den omstridte tekstlinjen aldri stått, opplyser Hollerud til Faktisk.no.

Bortvist av politiet

Brusgründeren har imidlertid gjort mer for å spre konspirasjonsteorier om korona-pandemien enn å sette «stikkord» på etikettene sine.

2. april i fjor oppsøkte han og en annen mann både legevakten i Oslo, Aker sykehus, Rikshospitalet og Ullevål sykehus. Etterpå ble de to mennene stoppet av politiet og bortvist i 48 timer.

Jarle Hollerud og en annen mann ble bortvist fra Ullevål sykehus av politiet 2. april 2020. Foto: Fredrik Hagen / NTB.

– Politiet fikk en melding om skremmende/plagsom adferd ved Ullevål sykehus. Ansatte ved sykehuset opplevde to personer som pågående og ubehagelige, da disse to ønsket at de ansatte skulle bekrefte at korona-pandemien ikke eksisterte, opplyser leder for operasjonssentralen i Oslo politidistrikt, Runar Skarnes, til Faktisk.no.

– Det ble sendt en politipatrulje på oppdraget, som stanset de aktuelle personene i en bil. Etter en samtale med dem, valgte patruljen å bortvise begge to fra sykehusområdet i 48 timer. Patruljen avsluttet oppdraget med muntlig pålegg.

Politiet har ikke oppgitt personopplysninger til Faktisk.no, men en YouTube-video viser at Hollerud var en av mennene. I beskrivelsen av videoen omtales bortvisningen, og Hollerud har bekreftet overfor Faktisk.no at det er han som snakker i videoen.

– Jeg kjenner ikke politiets begrunnelse for bortvisning og kan ikke kommentere det, sier Hollerud.

Oppringt av vekter

YouTube-videoen er en filmet telefonsamtale mellom Hollerud og en Securitas-vekter ved Aker sykehus. Vekteren reagerte på oppførselen til de to mennene da de oppsøkte sykehuset, og ringte Hollerud senere på dagen.

Videoen av telefonsamtalen mellom Jarle Hollerud og vekteren på Aker sykehus har blitt sett over 10 000 ganger på YouTube. Skjermbilde fra Facebook.

– Vi var vel ute og kjørte den dagen og kjørte forbi. Så titta vi innom for å se hvor mye action det var. Da ble vi anmodet om ikke å gjøre det, sier Hollerud til Faktisk.no.

– Det hadde vel med koronaviruset å gjøre? At dere ville vise at det ikke var særlig mye action på sykehusene til tross for pandemien?

– Nei, vi skulle ikke vise noe som helst. Vi var ute og kjørte. Så ble vi oppringt, svarer Hollerud.

I beskrivelsen av videoen på YouTube omtales imidlertid forhistorien slik:

«Videoer på internett viser at sykehus over hele verden er tomme - ingen syke noe sted så vi tenker at vi må sjekke ståa i Oslo.»

Tøyencola mot korona

Deretter følger en beskrivelse av hvordan de to kontakter både vektere og ansatte for å spørre om de kjenner noen som er syke, og om det er mye aktivitet på legevakten og de tre sykehusene. I videoen fremgår det at Hollerud og den andre mannen spurte vektere om de ville la seg intervjue mot betaling, men det var det ingen som ønsket.

Oslo universitetssykehus (OUS) opplyste til Faktisk.no i fjor at telefonoppringningen som ble tatt opp og lagt ut på YouTube, var et privat initiativ fra vekteren, og ikke representativt for hvordan sykehuset håndterer slike saker. Den innleide vekteren hadde da ikke oppdrag ved OUS mer.

YouTube-profilen Fredrik Hamar har lagt ut en video som spiller på Tøyencola som behandling for koronaviruset. Profilen har ifølge Jarle Hollerud ingenting med O. Mathisen AS å gjøre. Skjermbilder fra YouTube.

Hollerud avviser at YouTube-brukeren Fredrik Hamar, som har lagt ut opptaket, har noe som helst med O. Mathisen å gjøre. Faktisk.no har ikke funnet noen ekte person som heter Fredrik Hamar, og vi vet ikke hvem som står bak YouTube-profilen.

På den samme kontoen er det lagt ut en video som spiller på Tøyencola som behandling for koronaviruset. Videoen avsluttes med bilder av norske toppolitikere og brusen til tonene av Fleetwood Macs låt «Little Lies» og tekststrofene «tell me lies, tell me sweet little lies».

Kjente konspiratoriske begreper

Noen av dem som er kritiske til myndighetenes håndtering av korona-pandemien, mener det ligger en stor konspirasjon bak som også mediene er en del av. «Stikkordene» på etikettene til O. Mathisen er velkjente begreper i konspiratoriske miljøer på sosiale medier.

1984 henviser for eksempel til George Orwells kjente fremtidsroman som ble utgitt i 1949. Romanen handler blant annet om masseovervåkning og brudd på menneskerettighetene, noe enkelte mener kan sammenlignes med korona-restriksjonene myndighetene har innført.

Event 201 var en simulering av en pandemi som ble gjort i oktober 2019, men som enkelte mener beviser at korona-pandemien var planlagt. Skjermbilde fra Facebook.

Også innføringen av mobilnett-teknologien 5G har blitt satt i sammenheng med korona-pandemien, noe som er helt ubegrunnet. Det samme har ID2020, som enkelte hevder jobber for at en microchip skal sprøytes inn i kroppen via korona-vaksinen. Dette er selvsagt bare sprøyt.

Det siste «stikkordet» på etiketten til O. Mathisen er Event 201. Dette var en simulering av en global pandemi som ble gjort i oktober 2019, men som enkelte mener beviser at korona-pandemien var planlagt. Dette skyldes blant annet at Bill & Melinda Gates Foundation var blant arrangørene, noe som i seg selv utløser konspirasjonsteorier på rekke og rad.

– Fri til å trekke slutninger

Jarle Hollerud sier til Faktisk.no at han er overrasket over de sterke reaksjonene på etikettene. Ifølge Hollerud har de vært slik i rundt ett år.

– Det er en setning med stikkord som man kan slå opp, og hvis man ønsker å trekke noen slutninger, så er man fri til det, sier han.

– Men det er vel noen nøye utvalgte stikkord?

– Alt har jo temaet rettigheter, og så kan man koble det til restriksjoner man opplever knyttet til covid-tiltak. Så kan man sette det i sammenheng med samfunnet beskrevet i 1984. Hva mer er det som står bak her da? spør Hollerud.

– Så er det 5G. Det er jo også et veldig 1984-scenario der alt er overvåket. Deretter har du ID2020 som også er en rettighetsdiskusjon. Og Event 201. Tror man at det er en kobling, er det opp til en selv.

Anti-vitenskapelige plakater

På sosiale medier har O. Mathisen også blitt knyttet til grupper som demonstrerer mot myndighetenes korona-restriksjoner. Hollerud bekrefter at selskapet ved én anledning har gitt bort brus til en gruppe kalt Røde Luer som arrangerer demonstrasjoner foran Stortinget hver lørdag.

– Det stemmer at de, som veldig mange andre, har fått brus til sitt arrangement, sier han.

Hollerud har også tatt ordet på en Røde Luer-demonstrasjon, selv om han ikke vil kalle det en appell:

– Etter at vi hadde sponset dem fikk jeg et par e-poster som sa at de du har støttet nå, er fascister og sprer hat og den typen ting. Derfor gikk jeg dit uken etter, og da ba de meg om å si et par ord i mikrofonen og da sa jeg at jeg var der som observatør for å se om de var en gjeng med SIAN-tilhengere.

O. Mathisen har blitt knyttet til antivitenskapelige plakater. Daglig leder Jarle Hollerud avviser at selskapet har noe med plakatene å gjøre. Skjermbilde fra Twitter.

O. Mathisen har på sosiale medier også blitt knyttet til plakater som stiller spørsmål ved vitenskapelige sannheter. På plakatene er det bilder av O. Mathisens produkter og selskapets slagord «Spør etter!» er brukt. Hollerud sier at de har hatt plakater med månelandings-memes på.

– Hva satte dere månelandingen i kontekst med der?

– «Still spørsmål, spør etter» er jo slagordet.

– Spør etter?

– Jeg kommer ikke med noen påstand, men jeg oppfordrer folk til å spørre.

– Om månelandingen faktisk skjedde?

– Det må du gjerne spørre om. Det er opp til deg hva du ønsker å spørre om, sier Hollerud.

Vipps oss

Ønsker du mer fakta i hverdagen?

Tips oss

Vet du om noe vi bør faktasjekke?