Dette trenger du å vite om jordbruks­opp­gjøret

Årets jordbruksoppgjør endte i brudd før forhandlingene hadde begynt. Bondeorganisasjonene mente avstanden mellom dem og regjeringen var så stor at det ikke var hensiktsmessig å forhandle.

Landbruksminister Olaug Bollestad (KrF) er på sin side skuffet over at bondeorganisasjonene ikke ønsket å forhandle med regjeringen. Ministeren har sagt til TV 2 at statens tilbud la til rette for å redusere inntektsforskjellen mellom bønder og andre grupper i samfunnet.

I denne artikkelen tar vi for oss seks spørsmål og svar om jordbruksoppgjøret.

1. Hva er jordbruksoppgjøret?

Jordbruksoppgjøret er de årlige forhandlingene mellom norske bønder og regjeringen. Under oppgjøret forhandler partene om jordbruksavtalen, som blant annet fastsetter økonomiske overføringer fra staten, målpriser og andre tiltak som skal sikre bøndene inntekt. Målpriser er kort fortalt prisen bøndene i realiteten kan ta for flere sentrale varer. I Norge er det målpriser på korn, melk, svinekjøtt, potet, epler og flere grønnsaker.

Det er organisasjonene Norges Bondelag (Bondelaget) og Norsk Bonde- og Småbrukarlag (Småbrukarlaget) som representerer bøndene, og som forhandler på vegne av sine medlemmer.

Forhandlingene fungerer slik at bøndene først legger frem sitt krav, deretter svarer regjeringen med et tilbud. Etter dette blir det vanligvis forhandlinger mellom partene. Dersom regjeringen ikke blir enige med bondeorganisasjonene, fastsettes oppgjøret av Stortinget.

I debatten om jordbruksoppgjøret dukker det ofte opp begreper som referansebruk, produksjonstilskudd og de nevnte målprisene. Disse begrepene og flere andre kan man lese mer om i denne jordbruksoppgjør-ordlisten fra Nationen.

2. Hva krever bøndene?

Årets krav fra Bondelaget og Småbrukarlaget (jordbrukets krav), som ble lagt frem 27. april, var på like over 2,1 milliarder kroner. Bondeorganisasjonene hadde i tillegg et krav om en 450 millioner kroners investeringspakke utenfor selve oppgjøret.

Pakken skal sikre overgangen fra båsfjøs til løsdriftsfjøs. Båsfjøs skal være fullstendig erstattet av løsdriftsfjøs innen 2034.

I tillegg til å sikre denne overgangen, skulle kravet sikre at bøndene kunne redusere inntektsgapet, øke norskandelen i fôr og mat, styrke velferdsordningene og legge til rette for klimavennlig og bærekraftig matproduksjon, fremgår det av jordbrukets krav.

3. Hva var regjeringens tilbud?

4. mai la regjeringen frem et tilbud på 962 millioner kroner. Ifølge regjeringen skulle dette gi jordbruket mulighet for en inntektsvekst på 4,5 prosent.

Tilbudet skulle blant annet tilrettelegge for mer bruk av norsk fôr, og gi bedre inntektsmuligheter i sektorer med markedpotensial, som korn, frukt, grønt og potet, skriver regjeringen i en pressemelding.

4. Hva skjer nå?

Siden partene ikke har lykkes med å bli enige, er det Stortinget som skal fastsette jordbruksavtalen ensidig på grunnlag av regjeringens forslag.

Et sannsynlig utfall er at regjeringen får støtte fra Fremskrittspartiet (Frp), slik at statens tilbud blir stående, mener kommentator Aslak Bonde. I en artikkel av Nationen peker han også på tre andre mulige utfall:

• Frp stemmer for avtalen etter å ha forhandlet støtten til jordbruket ned.
• Frp støtter et bedre oppgjør for jordbruket.
• Arbeiderpartiet forhandler støtten opp.

I 2014 kom heller ikke partene til enighet. Den gangen fremforhandlet de daværende støttepartiene Venstre og KrF et oppgjør med regjeringspartiene Høyre og Frp. Oppgjøret ga bøndene rundt 250 millioner kroner mer enn det regjeringen i utgangspunktet hadde tenkt å gi dem.

5. Hvor mye tjener bøndene på jordbruket?

Et sentralt stridsspørsmål i debatten er norske bønders inntekter. Her oppgis det flere ulike tall, og mens enkelte mener at bøndene allerede har en god inntekt, mener andre at de må tjene mer for å sikre næringens bærekraft.

Hvor mye bøndene egentlig tjener, kommer litt an på hvilke tall man legger til grunn. Vi kan starte med å se på bøndenes næringsinntekter fra selve jordbruket.

I 2019 lå denne inntekten i snitt på 201 300 kroner, viser tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB). Bak dette gjennomsnittstallet skjuler det seg imidlertid stor variasjon.

Grafikken under viser hvor mye bøndene tjener på selve jordbruket i de tre fylkene der bøndene tjente mest på dette i 2019, og de tre fylkene der de tjente minst.

Grafikken under viser hva slags type jordbruk bøndene tjente mest og minst på i 2019.

6. Hvor mye tjener bøndene totalt?

Som gjennomsnittstallet på 201 300 kroner viser, tjener ikke norske bønder spesielt mye på selve jordbruket. Det betyr imidlertid ikke at gjennomsnittsbonden er fattig av den grunn.

I snitt tjente norske bønder 711 200 kroner i 2019, når andre inntektskilder også regnes med, ifølge SSB.

Til sammenligning var gjennomsnittslønnen for alle yrkesgrupper 572 640 kroner samme år, eller 594 600 kroner, hvis vi kun ser på heltidsansatte, viser tall fra SSB.

Også her er det betydelig variasjon mellom ulike regioner. Tabellen under viser de fylkene med de høyeste og laveste inntektene, samt hvordan inntektene fordeler seg.

Tabellen under viser hvilke driftstyper som i snitt er mest og minst innbringende for norske bønder.

Som tabellen viser, er det vanlig at bønder tjener vesentlig mer på andre ting enn selve jordbruket. For sauebøndene utgjør næringsinntekter fra jordbruk bare rundt 14 prosent av de samlede inntektene.

Det er også verdt å nevne at bøndene har mye gjeld. I 2019 var den gjennomsnittlige gjelden på 2,2 millioner kroner, viser tallene fra SSB. Gjeldsgraden har steget betydelig de siste tiårene. Ifølge finanskonsernet Landkreditt var gjennomsnittsgjelden på 579 000 kroner i 1999.