Faktisk.

Derfor endret FN oversikten over drepte i Gaza

I FNs oversikt over drepte palestinere i Gaza er nå antallet kvinner og barn omtrent halvert. De nye tallene baserer seg på antall identifiserte drepte.

hovedbilde
Palestinere samler seg rundt kroppene til sine kjære etter et bombeangrep i Nuseirat på Gazastripen 13. mai 2024. Foto: AFP

Jerusalem Post skrev i helgen at FNs kontor for koordinering av humanitær innsats (OCHA) hadde foretatt en kraftig nedjustering av estimatet over drepte palestinske kvinner og barn.

6. mai publiserte OCHA data som viste at det siden 7. oktober i fjor var rapportert om 34 735 drepte i Gaza, inkludert mer enn 9500 kvinner og 14 500 barn.

Denne grafen publiserte OCHA 6. mai.

To dager senere, 8. mai, hadde totalantallet for innrapporterte drepte økt med over 100, men estimatet for antall drepte barn var nesten halvert, til 7797.

Antall drepte kvinner var samtidig kraftig nedjustert til 4959.

En annen endring i den siste oversikten var et tall på hvor mange av de døde som var identifisert per 30. april. Av totalt 34 844 drepte palestinere, var 24 686 identifiserte. Disse var gruppevis fordelt på menn, kvinner, barn og eldre.

Denne oppdateringen kom 8. mai.

Skifte i hvem FN får tall fra

I grafen fra 6. mai opplyses det at kilden for drepte kvinner og barn er pressekontoret til myndighetene i Gaza (GMO, Government Media Office). Dette er ikke tilfelle for grafen som ble publisert 8. mai.

I en artikkel fra danske TV 2 står det at det har vært et skifte i hvem som har levert tallene til FN.

– Til å begynne med fikk vi dem fra helsedepartementet, som vi har samarbeidet med i årevis, men på et tidspunkt kunne de ikke levere dem lenger på grunn av situasjonen, og så overtok GMO (pressekontoret til myndighetene), sier Jens Lærke, talsperson for OCHA til danske TV 2.

Danske TV 2 skriver at det i forbindelse med justeringen også dukket opp en tydelig merknad under tallene OCHA presenterer:

«FN har så langt ikke vært i stand til å produsere uavhengige, omfattende og verifiserte tapstall; de nåværende tallene er levert av Helsedepartementet eller pressekontoret til myndighetene i Gaza og de israelske myndighetene, og venter på ytterligere verifisering. Andre tall som ennå ikke er verifiserte er også hentet fra andre kilder.»

Faktisk.no har sendt en rekke spørsmål til OCHA for å få svar på hvor lenge de baserte rapportene sine på tall fra pressekontoret til myndighetene i Gaza, men ikke fått svar på dette.

Men ved å studere de jevnlige rapportene som OCHA publiserer, ser vi at fra 8. april og fram til og med 6. mai var det pressekontoret til myndighetene i Gaza (GMO) som var kilden bak antallet drepte kvinner og barn. Før dette, helt tilbake til 8. mars, var pressekontoret oppgitt som én av kildene.

Denne ble publisert 8. mars.

I de siste oppdateringene fra OCHA, fra 8., 10. og 13. mai, vises det ikke til GMO som kilde for antall drepte kvinner og barn.

– Tallene kan variere basert på verifiseringsprosessen

Ilona Gaudin, talsperson for OCHA, skriver i en mail til Faktisk.no at de får opplysninger fra helsedepartementet i Gaza (MoH, Ministry of Health).

– Tallene fra MoH kan variere basert på verifiseringsprosessen de gjennomfører, skriver hun.

Gaudin opplyser at det er svært vanskelig å få verifisert tallene.

– FNs team i Gaza er ikke i stand til å verifisere disse tallene uavhengig på grunn av den rådende situasjonen på bakken og det store antallet dødsfall. Det er av denne grunnen alle tall som brukes av FN tydelig henviser til MoH i Gaza som kilden, skriver hun.

Gaudin skriver også at FN vil verifisere disse tallene så langt det er mulig når forholdene tillater det.

– Bedre oversikt i Gaza enn andre steder

Siri Aas Rustad, forskningsdirektør ved Institutt for fredsforskning (PRIO), sier til Faktisk.no at det generelt er svært vanskelig å rapportere tall i konflikter, men at hun tror de har bedre oversikt over drepte i Gaza enn i mange andre konflikter.

– Jeg har ingen problemer med å stole på disse tallene. I andre konflikter, som i Etiopia for eksempel, skiller man ikke en gang mellom kjønn og alder. I tidligere konflikter i Gaza har man også sett at tallene har vært ganske presise når de har blitt ettergått, sier hun.

Siri Aas Rustad, forskningsdirektør ved Institutt for fredsforskning, mener at den nye rapporteringen styrker tallenes troverdighet.

– Hva tenker du om at tallene over drepte barn og kvinner ble nedjustert?

– Det handler om at OCHA nå bruker en kilde de mener er mer troverdig. Jeg mener nedjusteringen styrker validiteten til tallene. Nedjusteringen betyr ikke at det er færre drepte, sier hun.

Oversikten til OCHA viser at totalantallet for rapporterte drepte økte fra 6. til 8. mai, selv om antall kvinner og barn ble kraftig nedjustert.

– Det er helt logisk. Men helsemyndighetene opplyser også at det er mange tusen som ikke er registrert. Det er en måte å vise at det er noe de jobber med, og det er et tegn på redelighet, sier hun.

Forskningsdirektøren mener tallet fra pressekontoret til myndighetene i Gaza virker som et estimat man har regnet seg frem til.

– Det kan virke som om man har estimert et tall på bakgrunn av andre data. At man har tenkt at så mange ble drept i ett område, og så beregnet hvor mange som kan være drept et annet sted. Men det er vanskelig å si hvordan de har tenkt, sier hun.

Skiller ikke mellom sivile og militære

Rustad sier også at det å rapportere og verifisere de drepte ikke er en hovedprioritet i Gaza nå, og at det derfor kan variere litt.

– Slik jeg har forstått det, registrerer de alle døde som kommer inn med kjønn og alder, i den grad det er mulig. Så blir dette rapportert videre, sier hun.

Helsedepartementet registrerer ikke navn, eller om det er sivile eller militære som er drept, sier Rustad.

– Det blir bare spekulasjoner om hvorfor de har valgt å gjøre det på denne måten. Det kan være fordi det rett og slett blir for mye å registrere, at det er vanskelig å skille mellom sivile og andre, eller det kan handle om personvern. Det er ikke sikkert de ønsker å gi denne informasjon til Israel, sier hun.

Forskningsdirektøren sier at det kan være mange feilkilder.

– For eksempel kan det være vanskelig å skille mellom en person på 17 år og en person på 18 år. Hvis man hadde registrert på navn, hadde man også hatt mange feilkilder, som at folk har oppgitt feil navn på sykehus.

Feilmarginen øker også når antall drepte øker, sier Rustad.

Vipps oss

Ønsker du mer fakta i hverdagen?

Tips oss

Vet du om noe vi bør faktasjekke?