Faktasjekk
Dataspill som våpen i informasjonskrigen
Under den militære opptrappingen mellom Iran og Israel midt i juni, ble videoer fra dataspill spredt som bevis på militære seire.

Parallelt med de tolv dagene med kamphandlinger mellom Iran og Israel i juni, pågikk en intens informasjonskrig om hvem som egentlig hadde overtaket.
Da våpenhvilen trådte i kraft den 24. juni, hevdet begge parter at de hadde gått seirende ut.
Faktisk.no har funnet flere eksempler på hvordan dataspill ble brukt som «bevis» på militære seire.
Få Faktisk.no rett i innboksen. Klikk her for å melde deg på vårt ukentlige nyhetsbrev.
Kampen om narrativet
Den statseide iranske nyhetskanalen Press TV hevdet den 13. juni at Iran, som første land i verden, hadde skutt ned tre israelske F-35 kampfly.
Talsmann for IDF, Avichay Adraee, har avvist påstandene, og fordømt «falske iranske mediekanaler som sprer grunnløse løgner».
17. juni delte iranske myndigheter videoer de hevdet var bevis.
Disse videoene er ikke verifisert og ikke bekreftet av vestlige medier.
I krigssituasjoner som dette er det ofte en kamp om narrativene rundt hvem som har sterkest og mest teknologisk avanserte våpensystemer.
Også på sosiale medier sirkulerte flere varianter av de angivelige nedskytningene, flere av dem fra dataspill.
Sett av millioner
Det mest sette klippet Faktisk.no har funnet, med nesten 14 millioner visninger, ble publisert på X av brukeren Iran Updates.

Kontoen er merket som en «parodikonto», men videoen er spredt også av brukere uten en slik merkelapp, for eksempel her.
Den viser utskyting av en rakett som følges på vei opp til et jagerfly med påfølgende eksplosjon.
Det er flere tegn på at dette ikke kan være en autentisk video av et israelsk F-35-fly.
For det første stemmer ikke utformingen av flyet overens med F-35 Lightning II, som er modellen Israel har i sin besittelse.
På produsenten Lockheed Martins nettsider finner vi bilder av denne modellen, og sammenligninger med videoen viser at det ikke er samme type fly.

I tillegg har videoen lav oppløsning og kornete piksler. Dette er effekter som ofte brukes bevisst for å skjule at en video ikke er ekte.
På X har videoen en community note som hevder at klippet stammer fra militærspillet «War Thunder».
Dette stemmer. Gjennom et omvendt bildesøk kommer man til en artikkel fra det arabiske nettstedet Misbar, som igjen viser til en Youtube-video.
Videoen ble publisert 6. juni 2025, på kanalen Warthog Strike, som regelmessig legger ut innhold fra «War Thunder».

Ved å sammenligne videoen fra X med Youtube-videoen, kan vi bekrefte at dette er den samme videoen.
Militærsimuleringsspillet «Arma 3»
Også en annen video ble delt med påstander om at den viser et israelsk F-35 som blir skutt ned. Videoen, som har fått 305 000 visninger på X, er tekstet slik:
«Breaking! Iranian NTI air capabilities seen destroying the first Israeli F-35 in history over Isfahan».
Også denne videoen er falsk. Vi finner den igjen på Youtube-kanalen Compared Comparison, som – i likhet med Warthog Strike – publiserer innhold fra militære simuleringsspill.
Den ble publisert allerede 28. juni 2023.
Også India Today har koblet videoen til denne kanalen i en faktasjekk.

Både i videoens tittel og beskrivelse presiseres det at dette er en simulasjon fra spillet «Arma 3».

Et kjent problem
Dette er ikke første gang «Arma 3» blir brukt til å lage innhold som feilaktig fremstilles som ekte krigshandlinger.
Tidligere i år viste Faktisk.no hvordan klipp fra «Arma 3» ble brukt som «bevis» på at Pakistan skjøt ned indiske jagerfly, en påstand som verken er bekreftet av India eller uavhengige kilder.
«Arma 3» er et militærsimuleringsspill og en åpen plattform der brukerne selv kan skape historiske, nåtidige og fiktive konflikter i detalj.
Faktisk har vært i kontakt med Bohemia Interactive, utvikleren av «Arma 3», som sier de er kjent med at videoer fra spillet misbrukes i krigssituasjoner.
– Dette skjer dessverre under enhver større væpnet konflikt. Vi vil minne folk, medier og myndigheter på å alltid sjekke kildene sine, sier Pavel Křižka, PR-sjef i Bohemia Interactive.
Spillutvikleren har laget en sjekkliste over typiske tegn som kan avsløre at en video stammer fra dataspill.