Faktasjekk

Dataspill som våpen i informasjonskrigen

Under den militære opptrappingen mellom Iran og Israel midt i juni, ble videoer fra dataspill spredt som bevis på militære seire.

Skjermdump/ X.
Publisert

Lukk

Bygg inn artikkelen

Kopier og lim inn HTML-koden nedenfor på siden der du vil bygge inn denne artikkelen.

Tilpass innebygd innhold







Parallelt med de tolv dagene med kamphandlinger mellom Iran og Israel i juni, pågikk en intens informasjonskrig om hvem som egentlig hadde overtaket.

Da våpenhvilen trådte i kraft den 24. juni, hevdet begge parter at de hadde gått seirende ut.

Faktisk.no har funnet flere eksempler på hvordan dataspill ble brukt som «bevis» på militære seire. 

Få Faktisk.no rett i innboksen. Klikk her for å melde deg på vårt ukentlige nyhetsbrev.

Kampen om narrativet

Den statseide iranske nyhetskanalen Press TV hevdet den 13. juni at Iran, som første land i verden, hadde skutt ned tre israelske F-35 kampfly

Talsmann for IDF, Avichay Adraee, har avvist påstandene, og fordømt «falske iranske mediekanaler som sprer grunnløse løgner».

17. juni delte iranske myndigheter videoer de hevdet var bevis

Disse videoene er ikke verifisert og ikke bekreftet av vestlige medier. 

I krigssituasjoner som dette er det ofte en kamp om narrativene rundt hvem som har sterkest og mest teknologisk avanserte våpensystemer. 

Også på sosiale medier sirkulerte flere varianter av de angivelige nedskytningene, flere av dem fra dataspill. 

Sett av millioner

Det mest sette klippet Faktisk.no har funnet, med nesten 14 millioner visninger, ble publisert på X av brukeren Iran Updates. 

Kontoen er merket som en «parodikonto», men videoen er spredt også av brukere uten en slik merkelapp, for eksempel her

Den viser utskyting av en rakett som følges på vei opp til et jagerfly med påfølgende eksplosjon. 

Det er flere tegn på at dette ikke kan være en autentisk video av et israelsk F-35-fly. 

For det første stemmer ikke utformingen av flyet overens med F-35 Lightning II, som er modellen Israel har i sin besittelse. 

På produsenten Lockheed Martins nettsider finner vi bilder av denne modellen, og sammenligninger med videoen viser at det ikke er samme type fly.

Flyene har klare forskjeller i detaljer og utforming

I tillegg har videoen lav oppløsning og kornete piksler. Dette er effekter som ofte brukes bevisst for å skjule at en video ikke er ekte. 

På X har videoen en community note som hevder at klippet stammer fra militærspillet «War Thunder». 

Dette stemmer. Gjennom et omvendt bildesøk kommer man til en artikkel fra det arabiske nettstedet Misbar, som igjen viser til en Youtube-video

Videoen ble publisert 6. juni 2025, på kanalen Warthog Strike, som regelmessig legger ut innhold fra «War Thunder». 

Ved å sammenligne Youtube-videoen med videoen på X, kan vi slå fast at det er den samme.

Ved å sammenligne videoen fra X med Youtube-videoen, kan vi bekrefte at dette er den samme videoen. 

Militærsimuleringsspillet «Arma 3»

Også en annen video ble delt med påstander om at den viser et israelsk F-35 som blir skutt ned. Videoen, som har fått 305 000 visninger på X, er tekstet slik:

«Breaking! Iranian NTI air capabilities seen destroying the first Israeli F-35 in history over Isfahan». 

Også denne videoen er falsk. Vi finner den igjen på Youtube-kanalen Compared Comparison, som – i likhet med Warthog Strike – publiserer innhold fra militære simuleringsspill. 

Den ble publisert allerede 28. juni 2023. 

Også India Today har koblet videoen til denne kanalen i en faktasjekk

Vi finner den samme videoen på Youtube-kanalen Compared Comparison.

Både i videoens tittel og beskrivelse presiseres det at dette er en simulasjon fra spillet «Arma 3». 

Kanalen Compared Comparison opplyser at videoen er laget i «Arma 3».

Et kjent problem

Dette er ikke første gang «Arma 3» blir brukt til å lage innhold som feilaktig fremstilles som ekte krigshandlinger.

Tidligere i år viste Faktisk.no hvordan klipp fra «Arma 3» ble brukt som «bevis» på at Pakistan skjøt ned indiske jagerfly, en påstand som verken er bekreftet av India eller uavhengige kilder. 

«Arma 3» er et militærsimuleringsspill og en åpen plattform der brukerne selv kan skape historiske, nåtidige og fiktive konflikter i detalj. 

Faktisk har vært i kontakt med Bohemia Interactive, utvikleren av «Arma 3», som sier de er kjent med at videoer fra spillet misbrukes i krigssituasjoner. 

– Dette skjer dessverre under enhver større væpnet konflikt. Vi vil minne folk, medier og myndigheter på å alltid sjekke kildene sine, sier Pavel Křižka, PR-sjef i Bohemia Interactive. 

Spillutvikleren har laget en sjekkliste over typiske tegn som kan avsløre at en video stammer fra dataspill. 

Kilde: Bohemia Interactive.

Slik skiller du videoer fra dataspill fra virkelige hendelser

Svært lav oppløsning. Selv gamle smarttelefoner kan ta opp video i HD-kvalitet. Falske videoer er ofte i mye lavere oppløsning, og er med vilje pikselerte og uklare for å skjule at de stammer fra et dataspill.

Ustødig kamera. For å gjøre videoene mer dramatiske filmes de ofte ikke direkte fra spillet. I stedet filmer noen en dataskjerm med spillet i lav kvalitet, og legger til overdrevne kamerabevegelser.

Foregår ofte i mørket eller om natten. Opptakene er ofte mørke for å skjule at spillmiljøet har lavt detaljnivå.

Som regel uten lyd. Lyd fra dataspill er ofte lett å skille fra virkelige lyder, så mange slike videoer er helt uten lyd.

Viser sjelden mennesker i bevegelse. Spill kan etterligne bevegelser til militære kjøretøy ganske realistisk, men det er fortsatt svært vanskelig – selv i moderne spill – å lage naturtro menneskelige bevegelser.

Synlige HUD-elementer (brukergrensesnitt). Spillets brukergrensesnitt, som våpenvalg, ammunisjonstelling, kjøretøystatus og meldinger, kan noen ganger sees i hjørnene eller kantene av skjermen.

Unaturlige partikkeleffekter. Selv de mest avanserte spillene har problemer med å gjenskape realistiske eksplosjoner, røyk, ild og støv, og hvordan disse påvirkes av miljøet. Se spesielt etter unaturlige, oppdelte røykskyer.

Urealistiske kjøretøy, uniformer og utstyr. Folk med kunnskap om militært utstyr kan gjenkjenne urealistiske elementer. I én kjent falsk video skyter for eksempel det amerikanske luftvernssystemet C-RAM ned et amerikansk A-10-angrepsfly. Enhetene kan også ha feilaktige merker, kamuflasje eller uniformer.

Lukk

Bygg inn artikkelen

Kopier og lim inn HTML-koden nedenfor på siden der du vil bygge inn denne artikkelen.

Tilpass innebygd innhold