Sørlands­ny­he­tene – når hets og feilin­for­masjon blir nyheter

Kristiansand, valgdagen 9. september 2019:

Over hele landet samles håpefulle lokalpolitikere til valgvake. Spesielt de mindre opposjonspartiene har trua i år. Over det ganske land har valgkampen vært preget av én ting: protest. De såkalte styringspartiene, Høyre og Arbeiderpartiet, har tapt terreng på meningsmålingene. Velgerne har hintet om misnøye med både klima- og sentraliseringpolitikk.

Flere steder i landet ligger Senterpartiet an til å bli valgvinnere. Og ikke minst har Folkeaksjonen nei til mer bompenger (FNB), populært kalt bompengepartiet, vokst frem med stor oppslutning på meningsmålingene i flere av de største byene.

Men i Kristiansand er det verken FNB eller Senterpartiet som har satt dagsorden med sine protester. Her er det et planlagt kunstmuseum i en gammel silo som har satt velgersinnene i kok, sammen med veiprosjektet Gartnerløkka og flytting av en containerhavn.

De som kjenner på en misnøye med at politikerne prioriterer nevnte prosjekter, er enige om hvem de IKKE kommer til å stemme på: fiffen i Kristiansand. Dette er byens elite, og sittende Høyre-ordfører Harald Furre har drevet valgkamp samtidig som begrepet «Furre og fiffen» har festet seg på folkemunne.

Hele podkastserien om Sørlandsnyhetene finner du her:

Folket eller fiffen

En av de mest markante kritikerne av denne påståtte fiffen, har vært Einar Øgrey Brandsdal. Halvannet år før valget stiller han i et intervju med Fædrelandsvennen. Her kommer den suksessrike forretningsmannen og profilerte milliardæren med følgende beskrivelse av byens elite:

Jeg vet ikke hvordan en fiff ser ut, men jeg ser for meg en person med god økonomi, som kjøper dyr champagne og er opptatt av å kle seg fint. En som liker å sole seg i glansen og være en av de viktige og innflytelsesrike.

På dette tidspunktet har Brandsdal nettopp stått frem i lokalavisen med krass kritikk av den planlagte kunstsiloen. Den vil koste minst en halv milliard kroner, og skal blant annet inneholde kunstsamlingen til bysbarn og milliardær Nicolai Tangen, som han har donert til Kristiansand kommune.

Under artikkelen får «fiffen» gjennomgå i kommentarfeltet, noe også Fædrelandsvennen skriver om:

et overgrep på innbyggerne fra kunstfiffen,

Et prosjekt for «fiffen» Ikke tvil. Ei stor skamm å bruke penger på dette.

Nei, la fiffen enten kjøpe dette selv, eller rive siloene og bygge noe fornuftig på tomta.

Er fiffen mer verdt enn den vanlige mann i gaten??

Kort fortalt så er vel det meste som har skjedd etter Furre blei Ordfører en Farse.Han er ikke en mann av folket han er Fiffens rep

Kulturby. For hvem da. Fiffen i Kristiansand.

«Hvem er Sørlandsnyhetene?»

Men Brandsdal gir seg ikke der. Han har sett seg lei på det han mener er korrupsjon og tette nettverk i kommunen. Nå vil han gjøre mer enn å skrive leserinnlegg og la seg intervjue i lokalavisen.

Facebook-siden Sørlandsposten blir opprettet 22. februar 2018. Dagen etter skifter siden navn til Sørlandsnyhetene.

Samme dag skriver Brandsdal en messenger-melding til et utvalgt knippe mottakere:

Hei alle sammen. Her er vi som foreløbig har skriveegenskaper til Sørlandsnyhetene. Viktig å IKKE røpe hvem vi er. Ser det allerede har kommet spørsmål om hvem vi er. Lar vi dette bli hemmelig lenge, så tror jeg vi kommer til å få ENORMT med trafikk og tusenvis av følgere gratis på 1-2-3. Hele byen kommer til å snakke om . hvem er sørlandsnyhetene?

I ukene og månedene som følger vokser Facebook-siden Sørlandsnyhetene seg stor, og har på et tidspunkt mer enn 24 000 følgere. Det skal bidra til at valgkampen 2019 blir noe helt utenom det vanlige.

Sørlandsnyhetene markerer seg raskt som ordrike motstandere av både fiffen og kunstsilo. På siden publiseres anonyme innlegg med rykter, feilinformasjon, hets og personangrep.

Faktisk.no har flere ganger vært i kontakt med Einar Øgrey Brandsdal. Han ønsker verken å stille til intervju eller kommentere innholdet i denne artikkelen.

Hør mer om hvordan Sørlandsnyhetene ble til i første episode av podkasten «Sørlandsnyhetene – Hets, løgn og lokalvalg»:

Vind fra ytre høyre

På valgnatta 2019, ett og et halvt år etter at Sørlandsnyhetene først dukket opp på norske mobilskjermer, er det valgvake på Hotel Ernst, midt i sentrum av Sørlandets største by. Kveldens store stjerne ser ut til å bli Vidar Kleppe, listetopp for ytre høyre-partiet Demokratene.

«Ooo! Oioioi!», roper Kleppe, idet de foreløpige valgresultatene tikker inn på skjermen i lokalet litt etter klokka 21. Demokratene ligger an til å få hele 14,8 prosent av stemmene.

«Hvis dette fortsetter i valget er det klart at det er ingen som kommer unna oss, med tanke på en ny kurs for Kristiansand», sier Kleppe til Fædrelandsvennen.

Sent på kvelden er resultatet klart:

Kleppes Demokratene får 13,4 prosent av stemmene, og blir Kristiansands tredje største parti. Det er opp 9,6 prosentpoeng fra valget i 2015. Den helt ferske lista Tverrpolitisk Folkeliste gjør det også bra. Til sammen får de to partiene 14 representanter i bystyret – flere enn noen av de andre partiene.

Hvordan i alle dager kunne to små partier, det ene uten noen gang å ha stilt liste før, dominere lokalvalget på denne måten?

Bakoversveis

– Valgnatten 2019 var på mange måter litt uvirkelig.

Dag Ingvar Jacobsen er professor i statsvitenskap, og sitter på kontoret sitt på Universitetet i Agder. Han tenker tilbake på øyeblikket da valgresultatet tikket inn 9. september 2019. Et politisk jordskjelv, kaller han det.

– At Demokratene skulle greie å få 13-14 prosent oppslutning og komme inn med ti representanter, det var det ingen som hadde trodd, sier Jacobsen.

Noen meningsmålinger hadde riktignok antydet at Kleppe og co. kunne bli store, men de fleste anså disse målingene som i overkant positive for Demokratenes del. Det trodde også Jacobsen.

– Så det var rett og slett å få litt bakoversveis, sier professoren til Faktisk.no.

Kristiansand, som siden andre verdenskrig hadde vært dominert av det Jacobsen kaller klassiske styringspartier som Høyre og Kristelig Folkeparti, fikk nå et bystyre inneholdende en stor gruppe politikere delvis uten politisk erfaring.

«Et maktdrama uten like» kalte VG det, da det endelig ble klart hvem som skulle lede bystyret. Ikke før 9. oktober ble det klart at ordførervervet gikk til Jan Oddvar Skisland fra Arbeiderpartiet, med Erik Rostoft fra Tverrpolitisk Folkeliste som varaordfører. Demokratenes Vidar Kleppe måtte gi opp håpet om ordførertittelen.

– I valgkampen går det selvfølgelig alltid hett for seg, men her hadde man partier som hadde gått høyt ut og lovet veldig mye. Som klassisk populistiske partier hadde de drevet en veldig polariserende politisk debatt og retorikk, sier Jacobsen.

Polariserende politisk debatt var det også på Sørlandsnyhetene. Selv om flere av innleggene ble skrevet anonymt, var det ingen tvil om hvilke partier som fikk mest støtte i silosaken: de to overraskelsespartiene Demokratene og Tverrpolitisk Folkeliste.

Tronn Hansen, redaktør

Da Sørlandsnyhetene ble lansert var det flere som trodde at Facebook-siden skulle være et nyhetsnettsted med lokale nyheter fra Kristiansand. Etablerte medier som Nettavisen og senere Kampanje omtalte Sørlandsnyhetene som «et lokalt nyhetsnettsted på Facebook» og «nettavis».

Det samme trodde Tronn Hansen. Under oppstarten ble han rekruttert inn av Einar Brandsdal til det tilsynelatende ærefulle oppdraget som redaktør av Sørlandsnyhetene, som Hansen håpet skulle bli et alternativ til Kristiansands for lengst etablerte nummer én-avis, Fædrelandsvennen.

– Det oppstod et ønske fra flere om at byen trengte en ny avis. Fædrelandsvennen hadde et slags mediemonopol, og når vi da syntes at de ikke gjorde jobben sin, så var det en ganske bred enighet om at det trengtes en ny avis i byen, forteller Tronn Hansen til Faktisk.no.

Men han skjønte raskt at grunnleggerne ikke ville drive avis på den tradisjonelle måten, med åpne kilder, faktakontroll og rett til å svare på kritikk. Hansen forteller om et enormt press for å pumpe ut kritiske saker om siloprosjektet der Nicolai Tangens kunstsamling skulle stilles ut.

Det toppet seg da Brandsdal ba Hansen om å endre en tittel for å gjøre den spekulativ og mer kritisk mot Nicolai Tangen. Faktisk.no har sett en meldingsutveksling mellom Brandsdal og Hansen som bekrefter dette.

– Det var da jeg egentlig innså at, oi, de er virkelig bare ute etter å sverte Tangen og alle som har med dette prosjektet å gjøre, sier Hansen.

Han reagerer på at grunnleggerne ville operere utenfor det Hansen mener er god presseskikk.

– De var villige til å fyre løs med påstander som ikke hadde hold i virkeligheten i det hele tatt, og det kunne ikke jeg være med på. Den bestillingen jeg fikk, det var at vi skulle starte en avis. Vi skulle ikke drive et propagandaapparat mot siloen.

Einar Øgrey Brandsdal er forelagt påstandene fra Tronn Hansen, men har valgt å ikke kommentere eller bidra til artikkelen og podkasten.

Manglende presseetikk

Norske tradisjonelle medier forplikter seg til å følge de etiske reglene og retningslinjene nedfelt i Vær varsom-plakaten. Å bryte noen av disse reglene kan gjøre at man blir felt av Pressens faglige utvalg, noe som blir sett på som svært alvorlig internt i pressen.

Reglene handler blant annet om at pressen skal formidle fakta, sjekke opplysninger og gi en angrepet part mulighet til å svare på kritikk.

– Disse reglene har utviklet seg siden 30-tallet. Pressen har en lang, lang historikk på dette, sier Bente Kalsnes ved Høyskolen Kristiania.

Hun er Norges første professor i politisk kommunikasjon, og forsker spesielt på feilinformasjon. I 2019 skrev hun boken «Falske nyheter – løgn, desinformasjon og propaganda i den digitale offentligheten».

– Men så vet vi at det finnes massevis av nettsteder og ulike forum på nettet der disse reglene ikke følges, sier Kalsnes.

Dette ville ikke Tronn Hansen være med på. Han forteller til Faktisk.no at han protesterte til grunnleggerne av Sørlandsnyhetene, og allerede etter et par uker var det slutt.

– Jeg forsto at det da hadde vært et møte der de andre hadde bestemt at jeg måtte ut.

Siden dette har Hansen ikke hatt noe med den omstridte Facebook-siden å gjøre, sier han til Faktisk.no.

Han har flere ganger fremmet kritikk mot Sørlandsnyhetene og sin tidligere oppdragsgiver i media, både gjennom leserinnlegg og i intervjuer. Nylig kom det frem at Hansen er kunstneren bak flere omstridte kunstverk som på ulike måter har portrettert sentrale personer i kunstsilosaken.

Uten Hansen ved roret fortsatte Sørlandsnyhetene å kjøre ut innlegg på Facebook under dekke av å være journalistikk. Mye ble publisert uten signatur. Både politikere og andre navngitte sentrale personer i byen opplevde å bli hengt ut.

Anonymitet pusher grensene for hva man kan si, mener Bente Kalsnes.

– Kanskje en kommer med grovere synspunkt, kanskje en kommer med hardere personkarakteristikker. Det er også en tendens til at vi ser mer ryktespredning, sier Kalsnes.

Modig, uredd  – og anonym

Etter at Hansen forsvant, tok det ikke lang tid før en ny styrmann var på plass i Sørlandsnyhetene – men uten at leserne ble informert om vaktskiftet.

Ny mann ved roret var Nils Nilsen, kjent fra realityserien Robinsonekspedisjonen tidlig på 00-tallet, og i senere tid som en aktiv debattant i Fædrelandsvennens kommentarfelt.

Han begynte selv å skrive innlegg, og tok over over modereringen av Sørlandsnyhetene etter Tronn Hansen, forteller Nilsen til Faktisk.no.

– Det kom litt brått på, for jeg var ikke så veldig inne i hvem som var med, hvem som eide siden, eller hva det var for noe, sier han.

– Hvorfor tror du Brandsdal kom til deg?

– Det tror jeg handler veldig mye om at jeg har en modig stemme. Jeg er uredd for å si ting som kanskje kan oppfattes kontroversielt. Jeg tar ikke hensyn til noen spesielle nettverk. Og så har jeg en saklig, flink og god formuleringsevne.

Men overfor leserne av Sørlandsnyhetene var ikke Nilsen åpen om at han hadde tatt over som moderator:

«Jeg er ikke en del av Sørlandsnyhetene», skrev Nilsen i et signert leserinnlegg på siden 29. april 2018.

Til Faktisk.no sier Nils Nilsen at leserne likevel visste hvor de skulle henvende seg.

– Jeg sto der fullstendig offentlig fra dag én. Det jeg har skrevet mitt navn på, det er mine ord. Ellers tar jeg ikke ansvar for det andre skriver, utover at jeg synes det er forsvarlig å publisere det.

Overfor Faktisk.no er Nilsen opptatt av å presisere at Brandsdal aldri tilbød ham noen rolle som redaktør.

– Hva er Sørlandsnyhetene når du tar over, slik du ser det?

– Det er en Facebook-side.

– Det er ikke nyheter?

– Nei, jeg har aldri betraktet det som noe annet enn at det er meninger.

Nilsen innrømmer likevel at noen kunne tolke Sørlandsnyhetenes bruk av tabloid språk og begreper som «avsløring» som at innholdet var nyheter.

– In the end kan du si at det er meningsstoff, men basert på at det er gjort et utrolig grundig gravearbeid før man går ut og mener.

– Hvorfor heter det Sørlandsnyhetene når det ikke er nyheter?

– Det var vel fordi de som skapte Sørlandsnyhetene oppfattet det som nyheter. Men jeg oppfattet det som meninger.

Moderator, men også bystyrekandidat

I månedene etter at han tok over som moderator publiserte Nils Nilsen flittig på Sørlandsnyhetene.

Det følgerne av siden ikke visste, var at Nils Nilsen selv snart skulle stille til valg i Kristiansand for Demokratene – det høyreradikale partiet som profilerte seg som byens fremste motstandere av fiffen, og ikke minst kunstsiloen.

Facebook-siden ble flere ganger lagt ned – for deretter å starte opp igjen. Dette gjør at mange innlegg og kommentarfelt fra Sørlandsnyhetene i dag er borte fra Facebook.

Faktisk.no har likevel, ved hjelp av blant andre redaksjonen i Fædrelandsvennen, gjenfunnet en del av materialet.

Blant eksemplene i materialet Faktisk.no har tilgang til, finner vi flere innlegg og kommentarer som inneholder feilinformasjon og personangrep. Kritikken av lokalpolitikere i det sittende bystyret er knallhard, og følges opp av hetsende kommentarer fra lesere – som ikke modereres bort.

Flere av byens politikere forteller til Faktisk.no at det var svært vanskelig å forholde seg til Sørlandsnyhetenes innlegg.

– Det blir jo en motsatt bevisbyrde?

– Ja, det har du helt rett i, sier Nils Nilsen.

– Er det fair?

– Nei. Er Facebook fair, og er samfunnet rettferdig? Nei. Det er noe vi tilstreber, men jeg har ingen problemer med å ta ild med ild.

Til Faktisk.no sier Nilsen at Sørlandsnyhetene kan ha bommet på fakta fire-fem ganger, men at han ellers står inne for det han har skrevet.

I andre episode av podkasten får du høre mer fra Nils Nilsen. Her får du også møte politikere og andre myndighetspersoner som har opplevd å stå i stormen på Sørlandsnyhetene. De har måttet tåle beskyldninger om at man hyller nazister og bruker Utøya til sin fordel, og blitt påklistret merkelapper som «en idiot av de største» med «kvalmt ego» som «går over lik for å oppnå sitt behov for styring og makt».

En strøm av innlegg

Nils Nilsen forteller at det var mange som ville skrive på Sørlandsnyhetene.

– Det rant jo inn med innlegg fra alle mulige rare, anonyme mennesker, sier Nils Nilsen til Faktisk.no.

– Jeg gikk jo over og redigerte det som måtte bort. Men generelt så kan jeg si at jeg publiserte det som kom inn.

I likhet med mange andre i Kristiansand, fulgte Øystein Sæbø utviklingen av Sølandsnyhetene fra start. Som professor i informasjonssystemer ved Universitetet i Agder, lå fenomenet i kjernen av hans interesse og kompetansefelt.

Han mener Sørlandsnyhetene oppstod fordi mange opplevde at de ikke hadde en stemme, eller ikke fikk en stemme, i det tradisjonelle politiske rommet.

– Altså det å føle seg litt oversett av politikere generelt, og oppleve litt at det er en elite som holder på for seg selv. Det var et vesentlig utgangspunkt i Kristiansand da Sørlandsnyhetene oppstod.

Sæbø mener at det ikke var tilfeldig at dette skjedde på sosiale medier.

– Behovet eller ønsket om å representere grasrotstemmen traff et teknologirom, nemlig sosiale medier. Facebook, i denne sammenhengen, la veldig godt til rette for dette.

Sinne og feilinformasjon

Akkurat hvor godt Facebook la til rette for sider som Sørlandsnyhetene, fikk vi et innblikk i høsten 2021. Etter å ha samlet og lekket mange tusen interne Facebook-dokumenter, sto varsleren Frances Haugen fram på tv-programmet 60 Minutes på CBS.

Der oppsummerte hun hvordan Facebook har valgt ut hva vi får opp i nyhetsfeeden vår. Kort fortalt: Facebook har løftet frem polariserende innhold for å holde oss engasjerte.

Facebook avviste påstandene fra Frances Haugen. Likevel, tre uker etter intervjuet, avslørte Washington Post hvordan en sinna-emoji ble sett på som fem ganger så verdifull som vanlige likes av algoritmen til Facebook.

Avisen henviste også til Facebooks egne analytikere, som slo fast at innlegg med sinna-emoji hadde høyere sannsynlighet for å inneholde feilinformasjon.

Bensin på bålet

Sæbø påpeker hvordan mange i Kristiansand oppfattet Sørlandsnyhetene som noe positivt i begynnelsen.

– Det opplevdes der og da som et positivt bidrag, og at her skulle man få til noe. Veldig mange likte det. De var glade for at det kom et alternativ.

Men de anonyme innleggene ble raskt et problem, mener Sæbø.

– De anonyme stemmene dukket opp tidlig, og det ble fremsatt veldig mange påstander. De gikk jo også veldig fort etter enkeltpersoner og enkeltpolitikere. Det ble ganske fort personsjikane.

At mange innlegg var anonyme gjorde det også vanskelig for en del politikere å svare på kritikken. Dette ga bensin til bålet som brant på Sørlandsnyhetene, mener Sæbø:

– En god del politikere ønsket jo ikke å ta den kampen. De opplevde det som bortkastet tid. Dermed kunne Sørlandsnyhetene spille på at makten ikke var interessert, og ikke vil ta tak i viktige saker. Sørlandsnyhetene fikk spinne en del rundt det.

Tapt agenda

Og de viktigste sakene på Sørlandsnyhetene var sakene knyttet til kunstsiloen, Gartnerløkka og flytting av havna – de samme sakene som Demokratene og Tverrpolitisk Folkeliste var opptatt av. De etablerte partiene gikk til valg på helt andre saker.

Tidligere Høyre-ordfører Harald Furre forteller at de anså disse sakene som opp- og avgjorte. De etablerte partiene prioriterte derfor andre temaer.

Furre innrømmer at de tapte kampen om å sette dagsorden i valgkampen 2019.

– Vi hadde lagt disse sakene bak oss. Vi var mer opptatt av hva som skulle skje fremover. Og da tapte vi kampen om agendaen, sier Furre til Faktisk.no.

I podkasten vår kan du høre mer om hvordan Harald Furre selv ble utsatt for hets og sjikane på Sørlandsnyhetene.

– Stort potensial for påvirkning

At det var nettopp disse sakene som fikk oppmerksomhet på Sørlandsnyhetene i valgkampen kan ha hatt mye å si for de to protestpartiene i Kristiansand, mener valgforsker Johannes Bergh.

Forskningslederen ved Institutt for samfunnsforskning forteller hvordan de politiske partiene er helt avhengige av å gjøre seg bemerket i valgkampen:

– En stor del av velgerne bestemmer seg for hva de skal stemme på i løpet av valgkampen. Man har så klart politiske nerder som følger med hele tiden, men det gjør ikke velgere flest. De følger mer med når det er valgkamp, sier Bergh.

Ifølge valgforskeren var det så mange som halvparten av velgerne som først bestemte seg for hvilket parti de skulle stemme på underveis i stortingsvalgkampen 2017.

– Der ligger det rett og slett veldig store bevegelser av velgerne og et stort potensial for å påvirke og for å endre utfallet av valget, slår Bergh fast.

Folket har talt

«Glede, glede, glede!»

Vi er tilbake på valgvaken på Hotel Ernst i Kristiansand september 2019. Milliardær og Sørlandsnyhetene-grunnlegger Einar Øgrey Brandsdal er mildt sagt salig.

Resultatet er klart: Det ligger an til et maktskifte i Sørlandets hovedstad. Sørlandsnyhetenes styrmann Nils Nilsen har rykket opp fra en 25. plass til en 3. plass på Demokratenes liste, og er nå inne i bystyret sammen med hele ni andre partifeller.

«Jeg er veldig godt fornøyd. Dette var langt over det jeg hadde forventet», sier Brandsdal til NRK Sørlandets utsendte reporter på stedet.

På Hotel Ernst nevner NRKs reporter Brandsdals rolle som debattant og hans forhold til Sørlandsnyhetene, og spør om også han selv tar litt av æren for valgresultatet. Det nekter Brandsdal for.

«Nei, nei, nei, overhodet ikke. Dette har ingenting med meg å gjøre. Dette er folket som har bestemt», svarer Brandsdal til NRK.

Også Sørlandsnyhetene er fornøyd med valget. Når bystyret endelig konstitueres i oktober skriver de:

Full seier for folket. Pampeveldet styrtet. Nederlag for fiffen.

SN har som eneste medium aldri tvilt på det resultatet vi nå har fått til og som vi har jobbet for hele tiden.

Snev av historie?

Siden valgnatta 2019 har det ikke vært fritt for stemmer som har lagt ansvaret, eller skylda, for valgresultatet på Sørlandsnyhetene.

I et intervju med NRK etter valget, levnet Nils Nilsen liten tvil om hvem han mente hadde æren for valgresultatet:

«Vi har jo gjort noe som er unikt. Det har nok skapt et snev av historie. Det har vel så vidt meg bekjent i hvert fall ikke vært sånn at en Facebook-side har klart å snu 20 prosent av byens innbyggere i valgsammenheng», sa Nilsen til NRK.

Også Gunnar Stavrum, sjefredaktør i Nettavisen og Avisen Kristiansand, uttalte i NRKs Dagsnytt 18 tidligere i år at Sørlandsnyhetene mer eller mindre alene skal ha æren for det politiske sjokket:

«De drev med en personsjikane og en blanding av løgner, halvsannheter og noen sannheter i en salig saus, og klarte å gjennomføre et politisk kupp i Kristiansand», sa Stavrum i debattprogrammet.

Men kan man egentlig slå fast at det var Sørlandsnyhetene som sto ansvarlig for den største valgbomben i Kristiansands historie? Hør mer i podkasten vår!

Å gjete katter

Gleden over valgseieren skulle imidlertid bli kortvarig. Allerede før bystyret ble samlet for første gang i 2019, hadde hele fire representanter forlatt Demokratene. Uenigheter og partibytter gjorde at de to protestpartiene, Demokratene og Tverrpolitisk Folkeliste, i løpet av valgperioden gikk fra 14 til 3 representanter i bystyret.

Nils Nilsen selv, Sørlandsnyhetenes styrmann, har i denne valgperioden representert tre partier. Først Demokraterne, deretter Industri- og Næringspartiet, og nå det nystartede Sørlandspartiet.

«Det er flaut rett og slett», skrev sjefredaktør Eivind Ljøstad i Fædrelandsvennen om situasjonen i bystyret denne våren. Politisk redaktør Vidar Udjus i samme avis har tidligere kalt bystyret for «Polsk riksdag avdeling Kristiansand».

Da bystyret i 2021 ikke klarte å bli enige om budsjettet, kalte professor og statsviter Dag Ingvar Jacobsen det for en varslet katastrofe.

«Vi fikk et av de mest oppsplittede bystyrene og kommunestyrene i hele Norge ved sist valg, så det å holde sammen denne koalisjonen er litt som å gjete katter», uttalte han til NRK.

I sin oppsummering av hva som har skjedd i løpet av denne fireårsperioden, peker Jacobsen på at de innvalgte protestpartiene ikke har fått gjennomslag for ny politikk i bystyret:

– Altså, det som faktisk har endret seg er jo egentlig ingenting, sier Jacobsen til Faktisk.no.

– Det som er fasiten nå etter fire år, er jo at de par-tre store sakene partiene gikk til valg på, som kunstsilo og bygging av Gartnerløkka, alt dette er jo egentlig blitt iverksatt sånn som det var planlagt før valget, sier Jacobsen.

Jacobsen mener at protestpartiene derimot har endret formen på politikken.

– Det er jo det som det egentlig har vært mer bråk rundt, sier professoren.

Han peker på spørsmål som hvordan politikere skal opptre i forhold til hverandre, hva som er legitim politisk debatt og hvilke ord politikere kan bruke.

– Det vi kaller for populistiske partier har en tendens til å lage et bilde av vi og de andre. De konstruerer en del konflikter som ofte er personifisert, altså mot enkeltpersoner. Dermed blir det en ganske tøff, bitter og personorientert debatt mange ganger, sier Jacobsen.

Hør mer om samarbeidsklimaet i Kristiansand etter valget i tredje episode av podkasten om Sørlandsnyhetene:

Demokrati i praksis?

Men er det bare elendighet? Nei, mener Jacobsen.

– Egentlig kan vi si vi fikk inn en del glade, men intense og veldig interesserte amatører.

Dette er en av de store styrkene med demokratiet vårt, sier Jacobsen.

– Kanskje først og fremst lokaldemokratiet. Det er en åpning for å vise at det er åpent for mange flere enn bare den lille eliten som er sentral i partiene og har vært det siden ungdomspartiet.

Valgforsker Johannes Bergh er til dels enig:

– Jeg vil si at dette er demokrati. At man kan uttrykke protest ikke bare ved å gå i gatene og demonstrere, men også ved å stille til valg og bli valgt inn i det lokale kommunestyret.

– Men det er klart det er problematisk hvis en stor gruppe velgere går til valgurnene basert på helt feil informasjon og stemmer på et bestemt politisk parti. Sånn ønsker vi ikke å ha det. Den situasjonen utfordrer demokratiet.

– Men det er demokrati?

– Det er demokrati. 

Arbeidet med denne artikkelen og podkastserien er støttet av Fritt Ord. Takk til Fædrelandsvennen for deling av innsamlet materiale.