Hun er ikke den første vikarministeren
Foto: Carina Johansen / NTB Scanpix

Ida Lindtveit Røse (KrF) skal overta som barne- og familieminister mens Kjell Ingolf Ropstad er i pappaperm. Det er uvanlig at ministre får vikarer som ikke allerede er statsråder, men det har skjedd minst to ganger før.

At den tidligere KrFU-lederen stepper inn som vikar har fått flere til å lure på om det er en nyvinning at statsråder får oppnevnt vikarer, i stedet for at en annen minister overtar ansvaret for departementet.

På Twitter stilte for eksempel Aps stortingsrepresentant Tuva Moflag følgende spørsmål:

Er dette statsrådvikar-greiene noe nytt? Jeg kan egentlig ikke huske at man har hatt vikarer tidligere. Er dette litt sånn regjeringens trainee-program?

Men hvor vanlig er det egentlig med vikarministre? Og er det en nyvinning, eller har det skjedd før?

Undersøkelsene Faktisk har gjort viser at det har skjedd før.

Men innhenting av statsrådsvikar utenfra hadde ikke skjedd siden 1968 – før Erna Solberg ble statsminister.

Statsministerens kontor kan ikke svare på hvor ofte det har blitt innsatt vikarer for statsråder. De henviser til artiklene «Offisielt fra statsråd» på regjeringen.no for kunngjøringer av alle regjeringsendringer.

Konstituerte statsråder

Det er flere måter en minister kan få en avløser på hvis hen skal ut i permisjon, blir syk eller er inhabil.

Det er vanlig at ministeren i et annet departement tar over i disse tilfellene. Dette skjedde for eksempel da Sylvi Listhaug (Frp) gikk ut i fødselpermisjon våren 2017. Da tok Per Sandberg over som justisminister, samtidig som han var fiskeriminister.

Et vanlig navn på en minister som tar over oppgavene i et annet departement for en periode, er konstituert statsråd.

At andre statsråder har blitt konstituert og fått ansvaret også for departementet til en minister som går ut i permisjon, har skjedd en rekke ganger. Blant annet da Grete Berget gikk ut i fødselspermisjon i 1994, og da Audun Lysbakken og Knut Storberget hadde pappaperm i 2011–2012.

I regjeringens brosjyre Om statsråd, som samler informasjon om hvordan statsråd virker, hvilke saker som behandles i statsråd, og hva som skjer når ministre er syke, i permisjon eller inhabile, står det mer om denne ordningen:

Blir en statsråd langvarig syk, skal ha foreldrepermisjon e.l., fremmer Statsministerens kontor en kongelig resolusjon med forslag om å konstituere en statsråd.

Ordningen kan altså også brukes ved andre årsaker til langvarig fravær en foreldrepermisjon. Et eksempel på det var da arbeidsminister Hanne Bjurstrøm hadde permisjon for å lede Norges delegasjon til klimaforhandlingene i 2009.

Både for henne og alle de andre eksemplene over, ble det konstituert en annen statsråd internt i regjeringen til å ha ansvaret for departementet. Det ble ikke hentet inn en ny person som statsråd.

Også i Håndbok for politisk ledelse, som gir en oversikt over arbeidsvilkårene og regelverket for statsråder, statssekretærer og andre medlemmer av regjeringen, står det om hva som skjer når en statsråd er i permisjon eller lignende.

Settestatsråd

Hvis en minister er inhabil i en sak eller på et saksområde, blir det oppnevnt en settestatsråd. Dette er gjerne en annen minister, som behandler sakene i stedet for den inhabile ministeren.

I Om statsråd beskrives settestatsråd i punkt 2.9:

Dersom den ansvarlige fagstatsråden som skal forberede saken for regjeringen er inhabil (se nærmere punkt 1.11.1), fremmer Statsministerens kontor en kongelig resolusjon, der en annen statsråd blir foreslått oppnevnt som settestatsråd. Dette kan gjøres for en enkelt sak eller for et bestemt saksområde.

Settestatsråden overtar ikke alle oppgavene ministeren har, bare dem som er knyttet til saken der ministeren er inhabil. Det skjedde for eksempel da Torbjørn Røe Isaksen (H) fikk ansvaret for saker knyttet til luftambulanseselskapet Babcock i stedet for forsvarsminister Frank Bakke-Jensen (H). Bakgrunnen var tilknytningen Bakke-Jensens kone hadde til selskapet.

Vikarminister

Reglene åpner også for at det blir utnevnt en vikar hvis en minister har et lengre fravær, for eksempel ved foreldrepermisjon eller sykdom. En vikar i denne betydningen overtar ansvaret ministeren normalt har, men er ikke samtidig statsråd i et annet departement. Med andre ord gjør en ny vikarminister at regjeringen får et helt nytt medlem.

I Håndbok for politisk ledelse, står det:

Ved fravær utover seks uker for statssekretærer og politiske rådgivere, kan det engasjeres en vikar i samme tidsrom. Spørsmål om vikar avklares med Statsministerens kontor.

I Om statsråd blir dette utdypet. Under punkt 2.8 står det:

Beslutningen kan gå ut på å konstituere et nytt regjeringsmedlem, eller at et av de øvrige regjeringsmedlemmene midlertidig overtar styringen av den permittertes departement eller ansvarsområder.

Eksempel fra 1968

Faktisk.no har spurt statsministerens kontor (SMK) om hvor mange vikarministre Norge har hatt siden 2005. SMK har ikke svart på dette spørsmålet, men i en e-post viser de til at de ikke har saksdokumenter som viser hvor ofte det har blitt oppnevnt vikar for en statsråd.

SMK skriver også:

Vi kan imidlertid nevne at informasjon om utnevninger og konstitueringer i statsråd publiseres på «Offisielt fra statsråd» samme dag som saken er behandlet.

Faktisk.no har derfor forsøkt å kartlegge hvor mange vikarministre Norge har hatt på egen hånd.

Kartleggingen viser at bruken av vikarer er uvanlig, men også at det ikke er en nyvinning. I Politikerutvalgets utredning fra 2000, står det at sist det skjedde var i 1968, da Per Borten (Sp) var statsminister.

Utvalget skriver ikke hvem det er snakk om, men etter alt å dømme dreier det seg om Einar Hole Moxnes (Sp), som gikk fra å være stortingsrepresentant til å bli konstituert som fiskeriminister mens Oddmund Myklebust (Sp) var i permisjon.

Ifølge oversikten over norske regjeringer på regjeringen.no, var Moxnes den eneste konstituerte ministeren i regjeringen Borten, mens Myklebust var den eneste som fikk permisjon.

I 2017 vikarierte Henrik Asheim (H) som kunnskapsminister da Torbjørn Røe Isaksen (H) gikk ut i foreldrepermisjon i 2017. Før han ble vikar var Asheim stortingsrepresentant for Høyre. Asheim er den første som ble konstituert minister uten å allerede være medlem av regjeringen etter år 2000.

Embed
Hjelp oss å spre fakta. Del denne artikkelen.