Innsikt: Slik er regjeringens nye abortpolitikk
Foto: Cornelius Poppe / NTB scanpix

Innstramminger i abortloven har vært et stridstema i regjeringsforhandlingene. Hva skjedde med paragraf 2c, og vil fosterreduksjon fortsatt være mulig?

Torsdag 17. januar kunne Høyre, Frp, Venstre og KrF endelig legge frem en felles regjeringsplattform. Forhandlingene pågikk i litt over to uker, og det var knyttet stor spenning til hvordan de fire partiene skulle løse politiske uenigheter på områder som innvandring, klima – og abort.

KrF, med 2. nestleder Kjell Ingolf Ropstad i spissen, har hatt et ønske om endringer i abortloven, som sikrer kvinner rett til selvbestemt abort før utgangen av tolvte svangerskapsuke. Videre regulerer den hva som skal til for å kunne ta abort etter uke 12.

Den politiske abortdebatten har hovedsakelig dreid rundt to temaer:

  • En endring av paragraf 2c, som gir rett til abort etter uke 12 ved alvorlig sykdom hos fosteret.
  • En endring av retten til selvbestemt abort av ett eller flere friske fostre, dersom kvinnen er gravid med flerlinger.

Hva har regjeringspartiene egentlig blitt enige om?

1. Hva sier regjeringsplattformen om abort?

Den nye regjeringsplattformen, som har fått navnet Granavolden-erklæringen, består av 15 ulike politiske områder.

Under «Abortforebyggende tiltak og reproduktiv helse», skriver regjeringen at den gjennom god informasjon og andre tiltak vil arbeide for forståelse og toleranse for mangfold, og dermed redusere fordommer og diskriminering.

Det står blant annet at regjeringen vil:

Legge frem en handlingsplan for å redusere antall uønskede graviditeter og svangerskapsavbrudd med en tredjedel på ti år.
Fjerne åpningen for abort av en eller flere friske flerlinger (fosterreduksjon) i et svangerskap før grensen for selvbestemt abort. Utover dette gjøres det ikke endringer i abortloven.

KrF kaller det «kampen mot sorteringssamfunnet». På nettsidene sine har partiet omtalt den nye regjeringsplattformen, og KrFs seire i den.

I kjernen av KrFs politikk er det ukrenkelige menneskeverdet. Derfor har KrF vært opptatt av å stoppe muligheten til tvillingabort, og denne endringen i abortloven har vi fått gjennomslag for.

2. Hva skjedde med paragraf 2c?

Statsminister Erna Solberg (H) åpnet i oktober opp for endringer i abortloven i eventuelle forhandlinger med KrF.

– Dette er temaer som er krevende i Høyre. (...) Men vi er klar over at dette er viktige saker for KrF. Hvis KrF konkluderer med at de vil forhandle for å komme inn i regjeringen, er det naturlig at de får sette et verdi-preg på en felles plattform med saker som er viktige for dem, sa Solberg til VG.

Hun påpekte at hun visste at KrF er spesielt opptatt av «bestemmelsen som gir rett til abort ved stor fare for utviklingsavvik eller alvorlig sykdom», altså paragraf 2c.

– Det er en diskriminerende del i loven, slik den er formulert i dag, sa Solberg.

Paragraf 2c er ikke nevnt i regjeringsplattformen. Det blir altså ikke noen endring i denne paragrafen foreløpig.

Les mer om paragraf 2c i denne faktasjekken:

3. Hva er fosterreduksjon?

Fosterreduksjon betyr å fjerne ett eller flere fostre når man er gravid med mer enn ett barn. Slik kan for eksempel tvillingsvangerskap bli til enkeltsvangerskap, og trillingsvangerskap kan bli til tvillingsvangerskap.

Av medisinske årsaker blir fosterreduksjonene nesten uten unntak utført mellom svangerskapets uke 12 og 13, selv om kvinnen søker før grensen for selvbestemt abort ved utgangen av uke 12.

Fosterreduksjon utføres ved at legen som gjør inngrepet setter en nål i hjertet på fosteret som skal aborteres. Nålen settes gjennom morens hud, via buken, livmoren og fosterhinnen. Via nålen injiseres giften kaliumklorid, og fosteret dør. Det døde fosteret blir liggende i livmoren sammen med det gjenlevende fosteret eller fostrene, som utvikler seg videre.

Legen bruker ultralyd for å sette nålen riktig. Når det er snakk om friske fostre er vanlig prosedyre ifølge Helsedirektoratet at legen velger det fosteret eller de fostrene som er lettest å treffe. Det er ikke lov å velge foster etter kjønn.

I Norge er det nå bare St. Olavs hospital i Trondheim som utfører fosterreduksjon. Sykehuset opplyser til NRK at det ble utført én selvbestemt tvillingabort i 2016, fem i 2017 og åtte i 2018.

Les mer: Det er ikke riktig at utenlandske kvinner tar tvillingabort i Norge

4. Hva er risikoen ved fosterreduksjon?

Blant argumentene KrF har brukt for å forby fosterreduksjon, er risikoen for at det gjenværende fosteret også dør. I Politisk kvarter på NRK dagen etter fremleggingen av regjeringsplattformen, sa Ropstad at:

– Både de faglige anbefalingene, rett og slett av frykt for at hvis du tar abort på det ene barnet, så kan risikoen være for at det andre barnet også dør er så stor, at en ikke bør gjøre det.

Det eksisterer ulike tall på hvor stor risikoen er for det gjenværende fosteret når fosterreduksjon gjennomføres. Nasjonalt senter for fostermedisin (NSFM) i Trondheim og Oslo universitetssykehus anslo i 2009 en risiko for spontanabort etter inngrepet til 15 prosent, ifølge Helsedirektoratet.

Nå utføres alle inngrepene i Trondheim, og NSFM oppgir i dag at risikoen er på 5–10 prosent. Dette er ifølge Filter Nyheter et langt høyere tall enn det som oppgis i Danmark og USA, hvor risikoen antas å være rundt 1,5 prosent.

Klinikksjef ved Kvinneklinikken og professor ved NTNU, Kjell Åsmund Blix Salvesen, sier til Filter Nyheter at det ikke finnes noen norsk statistikk:

— Det er kun gjort nærmere 60 fosterreduksjoner ved St. Olavs hospital siden 2002, i tillegg til et ukjent antall inngrep utført ved Oslo universitetssykehus i perioden 2002–2015. Det vil ta flere år før vi har et stort nok grunnlag til å si noe om risikoen i en norsk sammenheng.

5. Hva sier abortloven i dag?

Da abortloven ble vedtatt i 1975, var det ikke mulig å utføre fosterreduksjon. Abortloven sier derfor ingenting om dette.

Når regjeringen fjerner muligheten for selvbestemt fosterreduksjon, må kvinner sannsynligvis møte i abortnemnd hvis de ønsker å gjennomføre fosterreduksjon.

I 2001 fikk Sosial- og helsedepartementet spørsmål fra leger om den rettslige adgangen til å utføre fosterreduksjon. Legene lurte på om det var lov å fjerne syke fostre og beholde friske hvis kvinnen var gravid mer mer enn ett barn. Dette kalles selektiv fosterreduksjon.

Lovavdelingen i Justisdepartementet konkluderte den gang med at abortloven åpnet for selektiv fosterreduksjon:

Det er ikke rimelig å forstå loven slik at kvinnen må velge å avslutte hele svangerskapet, slik at også et friskt foster aborteres, der lovens vilkår er oppfylt for å abortere ett av fostrene.

Les mer: Det fødes flere med Downs enn det aborteres

6. Hvordan var loven under den rødgrønne regjeringen?

Abortloven var den samme under den rødgrønne regjeringen som den er nå.

I 2009 – da Arbeiderpartiet satt med helseministeren – kom spørsmålet om fosterreduksjon opp på nytt. Da sendte leger ved Rikshospitalet et brev til Helsedirektoratet med spørsmål om adgangen til å utføre fosterreduksjon på friske fostre. Først i 2016 kom det en lovfortolkning fra Justisdepartementet.

Statsminister Erna Solberg (H) tok dette opp i partilederdebatten på NRK like etter at den nye regjeringsplattformen ble presentert:

– Jonas sin indignasjon står i skarp kontrast til hva som faktisk er historien i denne saken. Det kom altså brev fra legene som ønsket ev avklaring av abortloven på dette punktet. Det la han i en skuff. Det tok han ikke opp av skuffen.

Ap-leder Jonas Gahr Støre ble ikke helseminister før i september 2012. Han satt til den rødgrønne regjeringen gikk av i oktober året etter. Det er riktig at brevet fra Helsedirektoratet ble liggende hos Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) i flere år.

Først i februar 2014 ba HOD Justisdepartementet om en fortolkning av loven på dette området. Da hadde Bent Høie (H) overtatt som helseminister. Lovavdelingen i Justisdepartementet kom ikke med en uttalelse før i 2016.

Konklusjonen var at abortloven åpner for fosterreduksjon av ett eller flere friske fostre. Fram til tolvte uke gjelder kvinnens selvbestemte rett. Etter tolvte uke må hun søke en abortnemnd om svangerskapsavbrudd.

7. Stemmer det at fagfolk har anbefalt en endring?

Flere i fagmiljøet uttrykte skepsis etter lovfortolkningen til Justisdepartementet. Birgitte Heiberg Kahrs, overlege ved Nasjonalt senter for fostermedisin på St. Olavs hospital, sa at til NRK at konklusjonen var i strid med fagmiljøenes anbefalinger.

Viseadministrerende direktør ved Oslo Universitetssykehus, Terje Rootwelt, fortalte til NRK at de ikke har noe ønske om at dette skal bli en vanlig rutine, fordi det medfører en betydelig risiko for at gjenværende foster også blir abortert.

I november 2018 tok Kjell Blix Salvesen, klinikksjef ved Kvinneklinikken på St. Olavs hospital, til orde for nemndbehandling i Aftenposten, fordi selve inngrepet skjer etter grensen for selvbestemt abort. Han er én av to leger som utfører fosterreduksjon i Norge.

Torbjørn Moe Eggebø, seksjonsoverleg ved Nasjonal behandlingstjeneste for avansert invasiv fostermedisin på St. Olavs hospital, sa i januar til NRK at han er veldig skeptisk til selvbestemt fosterreduksjon av en frisk tvilling.

Selv om risikoen er stor for å abortere gjenværende fostre, er det imidlertid tryggere å redusere antall fostre dersom en kvinne er gravid med firlinger eller trillinger siden risikoen for for tidlig fødsel reduseres. Dette gjelder ikke ved tvillinger, ifølge Eggebø.

Endringer
mode_edit
18. januar 2019 kl. 14.12

Legger til følgende i setningen om at Blix Salvesen tar til orde for nemndbehandling: «(...) fordi selve inngrepet skjer etter grensen for selvbestemt abort».

Embed
Hjelp oss å spre fakta. Del denne artikkelen.