Innsikt: Hvor kommer de nye satsene for støtte til barnebriller fra?
Foto: Jan Haas / NTB scanpix

Det er intern uenighet i regjeringen rundt det såkalte kuttet i støtte til barnebriller. Arbeids- og sosialministeren forteller om dialog med brillebransjen og viser til en gjennomgang Nav har gjort av ordningen. Verken Øyelegeforeningen eller Optikerforbundet vet hvor de nye satsene kommer fra, eller hvilke vurderinger som ligger til grunn.

Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2020 ble lagt frem i forrige uke. Da kom også nyheten om at det er foreslått kutt i ordningen om støtte til barnebriller.

I dagens ordning er det ikke noen øvre grense for hvor dyre brilleglass det blir gitt støtte til. Ordningen omfatter barn under 18 år som skjeler, eller som har større grad av skjeve hornhinner eller stor styrkeforskjell mellom øynene. Vanlig nærsynt- eller langsynthet dekkes ikke.

Det nye forslaget i statsbudsjettet innebærer en fast sats på 1200 kroner i støtte til «ordinære briller», og 2400 kroner «for ekstra tilpassede briller». Satsene skal dekke utgifter til både glass og innfatning. Det er ikke foreslått endringer i hvilke diagnoser som skal omfattes av ordningen i budsjettet.

Nyheten har vakt sterke reaksjoner, og foreldre har stått frem og fortalt at deres barn ikke lenger vil få dekket brillene de trenger dersom de nye satsene vedtas.

Hvordan har regjeringen havnet på satsene på 1200 og 2400 kroner?

Oppdatering

Oppdatering 18.10: Etter at vi publiserte denne artikkelen har arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie svart på et skriftlig spørsmål om fastsettelsen av de nye satsene. Hun skriver:

For ordinære briller var den rimeligste prisen 545 kroner og den dyreste prisen 1295 kroner. Gjennomsnittsprisen for de tre optikerkjedene som leverte tilbud (dvs. Brilleland, Interoptik og Specsavers) var 896 kroner.

Gjennomsnittsprisen for flerstyrkebriller var 1918 kroner, mens gjennomsnittsprisen for briller med tynne glass var 1673 kroner.

Regjeringens forslag om satser på 1200 og 2400 kroner til hhv. ordinære og ekstra tilpassede briller ligger godt innenfor rammen av hva som må anses å kunne dekke rimelige, hensiktsmessige briller.

Intern uenighet

Abid Raja i Venstre har gått ut mot regjeringens forslag, og Geir Toskedal i KrF har sagt til Aftenposten at hans parti kan se på størrelsen på stønaden på nytt. Frps Erlend Wiborg mener at regjeringen har gjort en «helt riktig innstramming».

Én uke etter fremleggelsen av statsbudsjettet kunne arbeids-og sosialminister Anniken Hauglie (H) fortelle at hun vil foreslå en unntaksordning for barn med spesielle behov.

Det er ikke bare intern uenighet i regjeringen som har skapt uklarhet rundt det såkalte brillekuttet. Hvordan har regjeringen kommet frem til de nye satsene?

Hvor kommer de nye satsene fra?

Statsråd Anniken Hauglie ble bedt om å svare på grunnlaget for de nye satsene i Debatten på NRK 10. oktober. Der sa Haugli at satsene «ikke er funnet på politisk», men gjort «på bakgrunn av dialog med bransjen», slik at barna som trenger det skal få dekket «nøkterne briller».

På spørsmål fra programleder Fredrik Solvang utdyper Hauglie slik:

Når vi gjennomgikk dette var det i dialog med optikerne og de store leverandørene.

Denne uttalelsen har Norges Optikerforbund reagert på. De skriver i en sak på sine egne sider at det ikke er riktig at det har vært dialog mellom dem og Nav eller departementet om saken.

De skriver også at ingen hos brillekjedene kan bekrefte å ha mottatt forespørsel om dette. I samme sak svarer Nav at de «har vært i kontakt med fire av de mest sentrale optikerkjedene i landet og bedt om veiledende priser».

Optikerforbundet bekrefter imidlertid å ha fått spørsmål fra Nav om de kan komme med en vurdering av hva som bør være «veiledende pris for rimeligste hensiktsmessige brille».

Dette kommer vil tilbake til senere.

Viser til Nav-gjennomgang

Ifølge regjeringen har de foreslått brillekuttet fordi de har sett at utgiftene til stønad til barnebriller har økt kraftig. Dagens ordning har en øvre beløpsgrense for støtte til brilleinnfatninger til barn på 475 kroner. Det er ingen øvre grense for støtte til brilleglass, ifølge Norges Optikerforbund.

I pressemeldingen som ble publisert sammen med forslaget til statsbudsjett skriver de at det ble gjort en gjennomgang av ordningen med stønad til barnebriller, på bakgrunn av en sterk økning i utgifter de siste årene.

Gjennomgangen viser at det var store variasjonar i kostnadane per brille. Den viste også at det i mange tilfelle var gitt stønad til urimeleg dyre briller, fordi det ikkje var sett ei øvre grense for kor dyre briller ein kunne få stønad til.

I 2017 og 2018 ble det utbetalt henholdsvis 195 og 215 millioner kroner i stønad til barnebriller, ifølge forslag til statsbudsjett. I 2017 lå antall søknader på rundt 55 000.

Departementet sammenligner med 2008, da utbetalingen lå på 70 millioner. I 2008 lå antall søknader på rundt 29 000.

I budsjettomtalen skriver regjeringen at gjennomsnittsprisen for brillene det ble gitt stønad til i 2017 lå på 3600 kroner. Til sammenligning var gjennomsnittsprisen rundt 2400 kroner i 2008, eller rundt 2900 2017-kroner.

Utgiftsøkningen kom ifølge departementet frem da Nav, altså Arbeids- og velferdsdirektoratet, hadde en gjennomgang av ordningen.

Har ikke sendt over hele gjennomgangen

Faktisk.no har spurt Arbeids-og sosialdepartementet om de kan sende over Nav-gjennomgangen som ligger til grunn for forslaget i statsbudsjettet. Det vil ikke departementet. De viser heller til Nav.

Når Faktisk.no spør Nav om vi kan få gjennomgangen av dem, får vi først beskjed om at den er unntatt offentlighet, og at vi derfor ikke kan få det oversendt. Etter en ny runde får vi beskjed om at gjennomgangen er delvis unntatt offentlighet. Det er ifølge Nav fordi gjennomgangen er interne dokumenter som de ikke trenger å offentliggjøre.

Vi får derfor ikke lese hele gjennomgangen som Nav har laget, og som departementet har lagt til grunn for forslaget i statsbudsjettet. Derimot får vi innsyn i en del dokumenter som ifølge Nav er del av gjennomgangen.

Her ser vi at Nav holdt et «samhandlingsmøte vedrørende stønadsordningen 'Briller til barn/ungdom under 18 år'» i november 2017. Øyelegeforeningen (egentlig kalt Norsk oftalmologisk forening), Optikerforbundet og Ortoptistforbundet var med på møtet. Ifølge referatet Nav har skrevet var det «full enighet om at dagens regelverk er mangelfullt og upresist».

Etter møtet sendte Nav ut et forslag til endring i ordningen, og ba Øyelegeforeningen og fagpersoner ved optikerutdanningen ved Høgskolen i Sørøst-Norge om å komme med sin «faglige vurdering av endringene». De foreslåtte endringene til Nav gjelder de medisinske inngangskriteriene til ordningen. Disse har ikke blitt foreslått endret i forslaget til statsbudsjett, men departementet varsler at de vil be Nav vurdere om det er behov for å foreta endringer i retningslinjene.

Hvor kommer de nye satsene fra?

Dokumentene Faktisk.no har fått innsyn i inneholder ikke informasjon om hvordan Nav og departementet har kommet frem til de nye, faste stønadssatsene på 1200 og 2400 kroner.

Optikerforbundet har som tidligere nevnt gått ut mot arbeids- og sosialminister Anniken Hauglies (H) påstand om dialog med bransjen.

Da forbundet fikk spørsmål fra Nav om veiledende priser, svarte de at de ikke kunne gi noe svar på dette. I svarbrevet fra Optikerforbundet til Nav, som Faktisk.no har fått innsyn i, står det:

Når det gjelder siste kulepunkt med ønske om vurdering av veiledende pris, kan ikke Norges Optikerforbund gi noe svar. Som organisasjon sitter vi ikke med detaljkunnskap om optikerbransjens priser.
Går vi aktivt ut og henter inn kunnskap om dette, kan dette anses som prissamarbeid, noe som er forbudt ved lov. Informasjonen kan hentes inn fra de ulike tilbyderne av briller og kontaktlinser.

Viser til forbundet og bransjen

I en e-post til Faktisk.no svarer departementet følgende på hvordan stønadssatsene ble satt. De skriver i en e-post:

NAV var først i skriftlig dialog med Norges Optikerforbund. På bakgrunn av denne dialogen tok NAV kontakt med fire store optikerkjeder i Norge for å innhente prislister. Alle kjedene er representert i alle landets fylker.
Optikerkjedene ble bedt om å oppgi veiledende priser på innfatning, ulike glass og pris på brilletilpasning. Ulike tilbudskampanjer ble ikke hensyntatt.

Har fått veiledende priser

Faktisk.no har bedt Nav om innsyn i korrespondansen mellom Nav og brillekjedene. Av dokumentene vi mottar, går det frem at Nav har spurt brillekjedene Synsam, Specsavers og Synoptik, som oppfatter Brilleland og Interoptik, om prislister.

I en av e-postene datert 7. juni 2018 skriver en optiker i Nav følgende til en av brillekjedene:

Nav Hjelpemiddelsentral Vest-Agder har landsdekkende ansvar for stønadsordningen "Briller til barn/ungdom under 18 år". I forbindelse med en gjennomgang har vi bedt de sentrale kjedene i landet om å sende oss veiledende priser. (Priser som synliggjøres overfor kunder i butikken.) Dette gjelder både på innfatning, ulike glass (bifokale, progressive og enstyrke i ulike indekser), samt pris på brilletilpasning.
Vi overnevnte informasjon for bedre å kunne behandle søknader, og ivareta vår kontrollfunksjon.
Kunne dere ha sendt meg en liste over gjeldende priser?

I korrespondansen Faktisk.no har fått av Nav, går det altså frem at de har bedt fire brillekjeder om å sende Nav veiledende priser – «Priser som synliggjøres overfor kunder i butikken».

Nav har ikke bedt brillekjedene om en vurdering av hva en brille til barn som omfattes av ordningen vil koste i praksis, ifølge korrespondansen Faktisk.no har fått.

Specsavers, Brilleland og Interoptik har sendt Nav henholdsvis «Veiledende priser», «Glassbok» med «generelle tillegg og info» og «Hurtigliste Brilleglass».

Synsam har ikke sendt over prisliste, men gitt følgende svar til Nav:

Beklager sent svar.
Vi forstår at dere ønsker oversikt over våre priser for lettere å behandle søknader og ivareta deres kontrollfunksjon. Det er imidlertid slik at en fullstendig oversikt over våre priser på våre produkter henger nøye sammen med optiker individuelle vurdering av øyehelse og optimal synskomfort.

Heller ikke Øyelegeforeningen vet hvor satsene kommer fra

Det er øyeleger som må skrive ut briller til barn som skal dekkes av dagens brilleordning.

I april i år sendte Øyelegeforeningen et forslag til endring av reglene for refusjon av briller til barn og unge under 18 år til departementet. Her foreslo foreningen at alle barn under 8 år som fikk skrevet ut briller av øyelege, skulle få dekket dette fullt ut, ikke bare barn under 8 år med de tre diagnosene som omfattes av ordningen i dag.

For å kompensere for økte utgifter for staten, foreslo foreningen at alle barn over 8 år som trenger briller i stedet kan få et fast, årlig tilskudd. Det ble foreslått å gi dette til alle som trenger briller, og ikke bare dem mellom 8 og 18 år som omfattes av ordningen i dag.

I forslaget nevner foreningen de gjeldende svenske satsene for briller. De setter også opp et regnestykke hvor de viser hvordan fordelingen av midlene som ble delt ut over ordningen i 2016 kunne blitt fordelt på alle barn i alderen 8-18 år som trenger briller skrevet ut av optiker. Resultatet av regnestykket er da 1000 kroner per barn.

Vibeke Dons Wankel er øyelege, og har vært med på å utarbeide Øyelegeforeningens forslag. Hun avviser ovenfor Faktisk.no at foreningen har kommet med et forslag til en fast sats som skal kunne dekke gode briller til barn som er omfattet av ordningen i dag.

– Vi har ikke kommet med et forslag til sats, det er det selvfølgelig opp til andre å fastsette. Som øyeleger skriver vi kun ut brillesedler, vi selger ikke briller. Vi har ikke forutsetninger for å kunne si noe om hva en tilstrekkelig brille koster, sier Wankel til Faktisk.no.

Wankel understreker at regnestykket bare ble gjort som et eksempel på hva hvert barn ville ha fått ved en omfordeling av midlene.

– For oss er det viktigste at alle barn under åtte år som trenger det får dekket briller fullt ut. Hvis ikke kan de få varig svekket syn. Dette mener vi er like viktig som medisin på blå resept.

Høyre har endret artikkel

Vi finner altså ikke igjen de forslåtte satsene på henholdvis 1200 og 2400 kroner noe sted i korrespondansen med verken de fire brillekjedene, Norges Optikerforbund eller Øyelegeforeningen.

Verken departementet eller Nav har gitt Faktisk.no noen nærmere beskrivelse av hvordan de har kommet frem til disse summene i budsjettforslaget.

Partiet Høyre har imidlertid nevnt satsene i en artikkel på sine nettsider. Her nevner de også to lavere satser, som Faktisk.no ikke har sett tidligere. Artikkelen ble publisert 7. oktober, altså samme dag som statsbudsjettet ble lagt frem.

Her skrev Høyre først:

Sammen med brillebransjen kom Nav frem til at hensiktsmessige briller vil kunne dekkes med satser på 900 kroner for ordinære briller og 1800 kroner for ekstra tilpassede briller. Regjeringen har foreslått noe høyere satser, med 1200 kroner for ordinære briller og 2400 kroner for ekstra tilpassede briller.

Faktisk.no tok kontakt med Høyre for en utdyping av tallene som presenteres i artikkelen. Høyre forklarte at de hadde fått tallene av departementet, men ville ikke forklare mer. De viste videre til Arbeids- og velferdsdirektoratet, altså Nav.

Etter at Faktisk.no tok kontakt har artikkelen blitt endret, og summene på 900 og 1800 kroner er fjernet. Endringen er ikke presisert i artikkelen. Nå står det i stedet dette:

Sammen med brillebransjen kom Nav frem til satser som ville sørge for hensiktsmessige briller. Regjeringen har foreslått satser, på 1200 kroner for ordinære briller og 2400 kroner for ekstra tilpassede briller. 

Under kan du se hvordan det aktuelle avsnittet så ut da artikkelen ble publisert, og etter endring ved å skyve på markøren i midten:

Høyres artikkel inneholder et intervju med Høyres arbeids- og sosialpolitiske talsperson Heidi Nordby Lunde.

Faktisk.no har spurt Lunde om hun kan forklare hvordan de nye satsene er utarbeidet, men har ennå ikke fått svar på spørsmålet.

Heller ikke Høyre, departementet eller Nav har foreløpig svart Faktisk.no på hvor de to lavere stønadssatsene som nevnes kommer fra.

Endringer
mode_edit
18. oktober 2019 kl. 10.06

Har lagt inn mellomtittelen «Oppdatering» og følgende avsnitt under:

Oppdatering 18.10: Etter at vi publiserte denne artikkelen har arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie svart på et skriftlig spørsmål om fastsettelsen av de nye satsene. Hun skriver:

For ordinære briller var den rimeligste prisen 545 kroner og den dyreste prisen 1295 kroner. Gjennomsnittsprisen for de tre optikerkjedene som leverte tilbud (dvs. Brilleland, Interoptik og Specsavers) var 896 kroner.

Gjennomsnittsprisen for flerstyrkebriller var 1918 kroner, mens gjennomsnittsprisen for briller med tynne glass var 1673 kroner.

Regjeringens forslag om satser på 1200 og 2400 kroner til hhv. ordinære og ekstra tilpassede briller ligger godt innenfor rammen av hva som må anses å kunne dekke rimelige, hensiktsmessige briller.
Embed
Hjelp oss å spre fakta. Del denne artikkelen.