Faktisk.

Jo, det har vært lavere forskjeller i Norge før

hovedbilde
Foto: Gorm Kallestad / NTB

Påstand

Forskjellene i Norge har aldri vært mindre!

Aksjon for borgerlig valgseier. Annonse i Aftenposten

Konklusjon

Påstanden stemmer ikke. Flere mål på økonomisk ulikhet viser at forskjellene i Norge har vært betydelig lavere enn de er i dag.

«Forskjellene har aldri vært mindre i Norge» er tittelen på en helsides annonse publisert i Klassekampen 18. august. Annonsen er tidligere publisert i Aftenposten 19. juli. Det er den ferske organisasjonen «Aksjon for borgerlig valgseier» som har betalt for annonsen. Bransjenettstedet Kom24 har skrevet mer om foreningen og hvem som står bak i denne artikkelen.

Foreningen har fått mye omtale de siste dagene etter en artikkel i Filter Nyheter. De skriver at de fire borgerlige partiene Høyre, Frp, Venstre og KrF har mottatt en kvart million kroner hver fra foreningen. Det er imidlertid usikkert om donasjonene er i tråd med dagens lovverk, som skal sikre åpenhet om slike partigaver.

Etter at Filter Nyheter tok kontakt med partiene, har Høyre, Venstre og KrF besluttet å fryse midlene for bruk i valgkampen, i påvente av en juridisk vurdering. Frp har derimot ikke valgt å gjøre det samme, da de mener donasjonen er innenfor lovverket, skriver avisen.

I den nevnte artikkelen på Kom24 hevder talsperson Ole Gunnar Hauso at foreningen dokumenterer påstanden om forskjeller på nettsiden. Der gjentas påstanden, men ut fra hva Faktisk.no har funnet, dokumenteres den ikke der.

Annonsen i Aftenposten, 19. juli.

Etter at Faktisk.no tok kontakt med foreningen, har den publisert et innlegg der de kritiserer en artikkel Faktisk.no publiserte i 2018. Her viser foreningen til hvor mye Norge bruker på ulike velferdstilbud, men de dokumenterer ikke hva slags effekt dette har på ulikheten.

Økonomiske forskjeller

I sammenhengene der foreningen trekker frem påstanden om at forskjellene aldri har vært mindre, er det økonomiske forskjeller som diskuteres. Derfor er det denne typen forskjeller vi skal se nærmere på i denne faktasjekken.

Gini-koeffisienten er et av de vanligste målene på økonomisk ulikhet. Den skrives som et tall mellom 0 og 1. Hvis Gini er på 0, betyr det at alle har nøyaktig like mye ressurser. Er Gini på 1 betyr, det at én person har alle ressursene, og resten har ingenting. Jo større verdi Gini har, jo større er ulikheten. Enkelte steder oppgis Gini også som et tall mellom 0 og 100, slik som i grafikken under.

Grafikken over viser utviklingen i Gini mellom 1986 og 2019, som er det siste året vi har offisielle tall for. De store endringene midt på 00-tallet skyldes innføringen av utbytteskatt i 2006. Det førte til at mange rike personer tok utbytter i de foregående årene. Som grafikken viser gir dette store utslag i statistikken, dersom man tar hensyn til aksjeutbytter. Uavhengig av hvilket mål vi tar utgangspunkt i, ser vi at ulikheten har økt.

Som grafikken under viser, har også formuesulikheten vært lavere tidligere enn for siste tilgjengelige år:

Skjulte kapitalinntekter

Det finnes også noen justerte Gini-varianter som er verdt å trekke frem. Mange av de aller rikeste personene i Norge tjener pengene sine gjennom kapitalinntekter. Disse blir først synlige på skattemeldingen når de tas ut som utbytte.

I en rapport publisert i fjor har SSB omgått denne problematikken, ved å se på personlige eieres andel av selskapenes overskudd, altså eierandel ganger årsresultat. Basert på dette konkluderer SSB-forskerne Rolf Aaberge, Jørgen Heibø Modalsli og Ola Lotherington Vestad med at den reelle ulikheten er langt større enn det den offisielle statistikken viser.

Grafikken under, som er hentet fra SSB-rapporten, viser hvordan Gini-koeffisienten endres ved å ta høyde for ulike forutsetninger:

Skjermdump: SSB

Som grafikken viser har ulikheten vært lavere tidligere, uavhengig av hvilket inntektsmål vi bruker. Vi ser også at ulikheten blir betydelig høyere når vi tar med tilbakeholdte selskapsinntekter (blå strek i grafikken).

Forskjellene har vært mye lavere

Går vi lenger tilbake i tid, blir forskjellene enda mer markante. I en vitenskapelig artikkel har SSB-forsker Aaberge og kolleger undersøkt den historiske utviklingen i økonomisk ulikhet fra 1875 til 2017.

Grafikken under er hentet fra denne artikkelen. Her ser vi en «vanlig» inntekts-Gini (grønn linje), og et mål for inntekt over median (rød linje). Den blå linjen viser utviklingen basert på et mål for rikdom.

Kilde: Estimating long-run income inequality from mixed tabular data, figur 6.

I den historiske grafen har forfatterne tatt utgangspunkt i nettoinntekt, fremfor disponibel inntekt. Dermed fanges ikke den omfordelende effekten av statlige overføringer og skattesystemet opp i disse tallene. Derfor er Gini-koeffisienten høyere i denne grafikken enn i den offisielle statistikken.

Dataene som er benyttet i denne studien er hentet fra de personlige skattemeldingene. Dermed regnes ikke overskudd som blir spart i selskaper eller holdingselskap med. Ifølge artikkelforfatterne betyr dette at ulikheten er betydelig høyere etter tusenårsskiftet enn det som fremkommer av figuren.

Som grafikken viser falt ulikheten voldsomt under krigen og de første årene etter, mens den har økt betydelig igjen etter 80-tallet.

Legger vekt på verdien av offentlige tjenester

Både på nettsiden og i en e-post til Faktisk.no argumenterer Aksjon for borgerlig valgseier med at fordelingen av inntekter blir annerledes når man tar inn verdien av offentlige tjenester. Det er riktig at SSBs offisielle statistikk, som vi viser til innledningsvis i denne faktasjekken, ikke tar høyde for verdien av offentlige tjenester.

Men det finnes forskning som beregner hvor stor effekt disse tjenestene har på inntektsfordelingen. I en forskningsartikkel publisert i tidsskriftet Samfunnsøkonomens andre utgave i 2021, har forskerne Aaberge, Langørgen og Lindgren sett nærmere på dette.

Mer spesifikt har de sett på verdien av barnehage, utdanning, helse og eldreomsorg. Ifølge artikkelforfatterne står disse tjenestene for størstedelen av utgiftene til offentlige tjenester i europeiske land. Basert på dette har forskerne laget en Gini-koeffisient til fordelingen av det de kaller for «utvidet inntekt»:

Gini i Norge, inntekt etter skatt og utvidet inntekt

Kilde: Samfunnsøkonomen, 2021, utgave 2

ÅrInntekt etter skattUtvidet inntekt
200623.418.4
200922.817.9
201222.117.6
201524.319.1

Som det fremgår av tabellen, har vi kun data for fire år i perioden 2006-2015 med dette utvidede inntektsbegrepet. Derfor blir disse tallene først og fremst et supplement til vurderingen av påstanden.

Artikkelen tar ikke med de «skjulte kapitalinntektene» som vi tidligere har omtalt i denne faktasjekken. Dersom disse hadde blitt inkludert, ville ulikhetstallene blitt betydelig høyere.

– Må tilbake til slutten av 1970-tallet

I disse dager jobber SSB-forsker Aaberge og kollegene Langørgen og Lindgren med en artikkel, der de beregner den kombinerte effekten av tilbakeholdte overskudd og offentlige tjenester. Artikkelen er fortsatt ikke publisert, men Aaberge forteller til Faktisk.no at den utjevnende effekten av offentlige tjenester ikke er sterk nok til å motvirke den ulikhetsskapende effekten av de utelatte verdiene fra kapitalgevinster og verdien av å bo i egen bolig.

På spørsmål om ulikheten i Norge kan sies å være på sitt laveste nivå noensinne, dersom man tar høyde for verdien av offentlige tjenester, sier Aaberge følgende til Faktisk.no:

– Nei, en må tilbake til slutten av 1970-tallet for å finne det laveste nivået på inntektsulikheten i Norge.

En rekke andre eksperter har tidligere konkludert med at ulikheten i Norge har økt. I en artikkel publisert i Dagsavisen i 2017, svarer flere eksperter på området at ulikheten i Norge øker.

Uenig talsperson

Talsperson Gunnar Hauso i Aksjon for borgerlig valgseier er ikke enig i at påstanden er feil. Han viser til at hverken SSBs offisielle mål på ulikhet, grafen som tar med tilbakeholdte selskapsverdier, eller den historiske ulikhetsgrafikken tar med verdien av «verdens største velferdspakke».

Hauso har også noen innvendinger når det kommer til tallene fra artikkelen i Samfunnsøkonomen, selv om han mener den er «et skritt i riktig retning». Han skulle helst sett at flere offentlige utgifter ble inkludert, ikke bare barnehage, utdanning, helse og eldreomsorg. Han mener også verdien av forsvar, offentlig orden og trygghet, sosial beskyttelse, fritid, kultur og religion bør tas med i vurderingen.

Når det gjelder studien i Samfunnsøkonomen, påpeker han også at 2015 var et spesielt år i ulikhetsstatistikken:

– Saman med 2006 var 2015 som de veit, prega av endringar i skattesystemet. Med store avvik frå normalen gir det såleis feil bilete å samanlikna med slike år, skriver han i en e-post til Faktisk.no.

Tilbakevises av forsker

Det stemmer at det skjedde et lite hopp i statistikken som følge av skattetilpasning i 2015. Men forsker Aaberge forklarer at dette ikke påvirker tallene som tar høyde for tilbakeholdte selskapsinntekter, slik blå linje viser i denne faktasjekkens tredje graf (Aaberge mfl. 2020, figur 5).

– Ved å legge til verdien av offentlige tjenester ville ulikheten hvert av årene bli mindre, men utviklingen ville bli den samme som vist av den blå grafen i figur 5, skriver Aaberge i en e-post til Faktisk.no.

Han mener det er «interessant» at Hauso knytter økningen i 2015 til skattetilpasning, fordi utbytteskatten økte i 2016.

– Da burde han applaudere vår studie fra 2020, hvor vi inkluderer hele årsoverskuddet i selskapene. Der gir vi en beskrivelse av inntektsulikheten fra 2001 til 2018 som ikke er påvirket av skattetilpasninger, skriver Aaberge.

Forskeren utdyper:

– Vi ønsker å gi en best mulig beskrivelse av realøkonomien, og det oppnår en jo ikke hvis resultatene påvirkes av skattetilpasninger. Det svekker informasjonsverdien til offentlig statistikk; tallene blir ikke sammenlignbare over tid, skriver han.

Det er vanskelig å gi en god faglig begrunnelse for å likestille militærutgifter med utgifter til private goder, slik som barnehage og helsevesen, mener Aaberge.

– Det har jeg ikke sett at noen samfunnsøkonomer har prøvd seg på, verken i Norge eller andre land.

Vipps oss

Ønsker du mer fakta i hverdagen?

Tips oss

Vet du om noe vi bør faktasjekke?