Faktisk.

Dette vet vi om drivstoff-situasjonen i Gaza

Israel nekter å åpne for import av drivstoff inn til Gaza, og hevder at Hamas har nok. Som «bevis» har det israelske militæret (IDF) blant annet postet et ett år gammelt satellittbilde.

Et satellittbilde tatt 26. oktober viser at det står tolv hvite tanker i Gaza like ved grensen mot Egypt. Dette er de omstridte tankene som det israelske militæret postet bilde av. Foto: Airbud Pleiades

Verdens helseorganisasjon, FN og Unicef advarer om at Gaza er på randen av en helsekatastrofe.

En viktig årsak er mangelen på strøm og drivstoff, som allerede før krigen var en livsnødvendig ressurs for befolkningen. Drivstoff trengs for å holde generatorer på sykehus i gang, transportere nødhjelp og produsere mat og rent vann.

Det israelske militæret (IDF) har på sin side hevdet at Gaza har nok drivstoff tilgjengelig, men at Hamas stjeler drivstoff fra sivilbefolkningen. Som «bevis» på at Hamas har over en halv million liter drivstoff tilgjengelig, har IDF blant annet publisert et gammelt satellittbilde.

Hvorfor er drivstoff så viktig for sivilbefolkningen i Gaza – og stemmer påstandene om Hamas sine drivstofflagre? Her er det vi vet så langt.

Hva slipper inn i Gaza?

Etter Hamas sitt angrep 7. oktober innførte Israel en blokade av Gaza, som før krigen har vært avhengig av å importere elektrisitet og drivstoff fra Israel.

Etter to uker med stengte grenser åpnet grenseovergangen Rafah mellom Egypt og Gaza 21. oktober delvis for å slippe inn humanitær hjelp. Ifølge FN har til sammen 143 lastebiler med humanitær hjelp sluppet inn til Gaza fra Egypt mellom 21. og 30. oktober. FN mener dette ikke på langt nær er nok. Før eskaleringen av konflikten passerte rundt 500 lastebiler med nødhjelp daglig over grensen.

Lastebilene med nødhjelp har enda ikke fått lov til ta med seg drivstoff. FNs hjelpeorganisasjon for palestinske flyktninger i Midtøsten (UNRWA) krever at Israel lar nødhjelp i form av drivstoff få slippe inn i Gaza.

Satellittbilde av grensestasjonen Rafah mellom Egypt og Gaza 26. oktober. På bildet ser vi lastebiler på den egyptiske siden av grensen som står klare og venter på å få slippe inn i Gaza med nødhjelp. Foto: Airbud Pleiades

Israel har avvist FNs krav og vil fortsatt ikke sende drivstoff inn til Gaza. Dette begrunner de med at de frykter Hamas vil bruke drivstoffet til militære formål.

Ifølge FN har mangelen på drivstoff ført til at de torsdag 26. oktober måtte starte nedtrapping av aktiviteten sin inne på Gazastripen. FNs UNRWA har delt på det som er i sine drivstofflagre, men ifølge Sky News har må organisasjonen nå ta det de beskriver som svært vanskelige beslutninger for å rasjonere på det lille som er igjen.

Hvorfor er drivstoff så viktig?

Drivstoff brukes ikke bare i biler og lastebiler i Gaza, men er en livsnødvendig ressurs for hele samfunnet. Allerede før krigen var sykehus og helsesentre avhengig av drivstoff for å drive generatorer, som følge av daglige strømbrudd.

Premature babyer på sykehuset Al-Shifa i Gaza. Bildet er tatt 22. oktober. Foto: REUTERS /Mohammed Al-Masri

Drivstoff brukes av bakeriene for å lage brød. Ikke minst trengs det energi for å produsere rent vann. Unicef anslår at 55 prosent av infrastrukturen for vannforsyninger trenger å bli reparert eller rehabilitert.

– Bare ett avsaltingsanlegg er nå i drift, med bare fem prosents kapasitet. Alle seks vannrenseanlegg i Gaza er ute av drift på grunn av mangel på strøm og drivstoff, sa Unicef-direktør Catherine Russel i sin tale til FNs sikkerhetsråd 30. oktober.

Ifølge Unicef står Gazas over én million barn overfor en vannkrise.

– Hvis ikke tilgangen til rent vann blir gjenopprettet umiddelbart, vil enda flere sivile, inkludert barn, bli syke og dø av dehydrering og vannbårne sykdommer, sa Russell.

Transport av rent drikkevann og nødhjelp trues også som følge av at lastebilene mangler drivstoff. Drivstoff brukes også til å produsere strøm på Gazas eneste kraftverk. Drivstoff til kraftverket er finansiert av Qatar og fraktes vanligvis inn i Gaza via Kerem Shalom i Israel.

Hester, esler og vogner brukes for å frakte drepte etter israelske angrep i Khan Younis, Gaza. Foto: REUTERS/Ibraheem Abu Mustafa

Hva vet vi om bildet IDF publiserte?

Som et svar på UNRWAs innlegg om drivstoffmangelen på plattformen X (tidligere Twitter), la IDF 24. oktober ut et satellittbilde av seks hvite tanker på X (arkivert her).

«Disse drivstofftankene er inne i Gaza. De inneholder over 500 000 liter drivstoff. Spør Hamas om dere kan få noe», skrev IDF.

IDF-talsperson Avichau Adraae postet tilsvarende påstander på X (arkivert her):

«Slik ser over en halv million liter med diesel i Hamas sin besittelse ut».

Faktisk Verifiserbar har verifisert at bildet viser tolv hvite tanker lokalisert cirka 1,2 kilometer nord for grenseposten Rafah, like ved grensen til Egypt.

Vår analyse viser at IDF sitt bilde er det samme satellittbildet som man finner i Google Earth og Google Maps, som er tatt i mai 2022. Under ser du de to bildene. Vi ser at detaljer som bygninger, strukturer, vann, veier, landskap og skygger er konsistente.

Bildet IDF postet er altså ikke ferskt, men fra 2022.

Et satellittbilde tatt 26. oktober i år viser at det fremdeles står tolv tanker på samme sted. Faktisk.no har foreløpig ikke lyktes i å verifisere hvem som eier tankene eller hva de inneholder.

Men det er altså på det rene at det står tanker i nærheten av Rafah, som IDF kjenner til, men foreløpig ikke har valgt å ødelegge. Richard Hecht, talperson for det israelske militæret, sier til The Wall Street Journal at IDF har valgt å ikke angripe drivstoff-lagre nær Rafah-grensen, i håp om at dette kan brukes for humanitære formål. En talsperson for Hamas sier til avisen at drivstoffet tilhører eiere av bensinstasjoner.

Til BBC sier FNs regionale sjef for humanitært arbeid Lynn Hastings at de ikke har informasjon om at det finnes annet drivstoff som Hamas har tilgang på.

FN hentet drivstoff ved Rafah–grensen

22. oktober var det noen medier som rapporterte om at tankbiler med drivstoff hadde passert inn til Gazastripen fra Egypt.

Dette ble benektet samme dag fra kontoret til den israelske statsministeren som sier at det ikke har kommet drivstoffleveranse inn i Gaza. De uttalte at tankbilene hentet drivstoff internt i Gaza, fra et FN-depot og til sykehus.

FN-organisasjonen OCHA skriver at UNRWA den 22. oktober klarte å koordinere drivstofftransport med palestinske og israelske myndigheter. Drivstoff ble hentet fra et lager i Gaza, ved siden av grenseovergangen ved Rafah, og gikk til sykehus og flyktningleire, ifølge FN.

Faktisk.no har sett videoer fra flere nyhetsmedier fra grenseområdet ved Rafah 22. oktober. Vi har geolokalisert videoene. De er filmet rett innenfor grenseovergangen ved Rafah, inne på Gaza sin side.

Faktisk.no har geolokalisert tankene og videoene av tankbilene på innsiden av Rafah-grensen. Den røde sirkelen viser hvor tankene ligger og den blå linjen viser strekningen vi kan se at tankbilene kjører på videoene. Den blå markøren viser hvor grenseovergangen mellom Gaza og Egypt er lokalisert.

Den første videoen, publisert av nyhetsbyrået AFP, viser seks tankbiler som følger en mindre hvit bil. Kjøretøyene som har FN-flagg festet til seg kan sees kjørende mot grensen mellom Gaza og Egypt.

Men kjøretøyene tar til høyre, og kjører på Gaza-siden av grensen, i samme retning som tankene befinner seg. Denne videoen er tatt på morgenen.

Her kjører en av tankbilene langs grensegjerdet mot Egypt, i retning tankene. Skjermbilde: Video fra AFPTV

Den andre videoen, publisert av den britiske avisen The Independent, viser det som ser ut til å være de samme seks tankbilene kjøre tilbake fra samme sted, og innover i Gaza igjen. Denne videoen er tatt sent på ettermiddagen.

AFP har også publisert en video som viser det samme.

Tankbiler kommer kjørende på Gaza-siden av grensen. Skjermbilde: Video fra AFPTV

Basert på disse videoene ser det ut til at disse seks tankbilene kun har kjørt internt i Gaza.

FN sier at det ennå ikke har kommet noen leveranse med drivstoff over grensen.

Vi kan ikke være sikre på akkurat hvor tankbilene kjørte, da vi kun har sett video av at de kjører til og fra. Vi vet kun at de har kjørt i retningen av der tankene ligger.

Hva var situasjonen i Gaza før 7. oktober?

Allerede før krigen var kraftsituasjonen i Gaza alvorlig. Ifølge tall fra FNs OCHA, er etterspørselen etter elektrisitet til vanlig større enn det Gazastripen har tilgang på. Til og med september i år har befolkningen i gjennomsnitt hatt tilgang på strøm i 13 timer av døgnet, mens de resterende 11 timene av døgnet har vært uten strøm.

Gazas hovedkilde til elektrisitet er til vanlig Israel. Den andre hovedkilden er Gazas eget kraftverk, men dette genererer kun under halvparten av strømmen som befolkningen til vanlig har tilgang på.

Den største kilden til strøm i Gaza er til vanlig Israel. Gaza har fremdeles større etterspørsel enn det de har av strøm. Skjermdump fra FNs OCHA.

Hvor mye drivstoff trengs i Gaza?

Siden 7. oktober, da Hamas gikk til angrep på Israel, har Israel kuttet strømmen inn til Gaza. Det vil si at gapet mellom etterspørsel og tilgang på strøm i Gaza nå er enda større.

Den danske faktasjekkredaksjonen Tjekdet.dk har vært i kontakt med palestinske energimyndigheter (PENRA). PENRAs formann Thafer Melhem skriver i en e-post til Tjekdet.no at kraftverket i september brukte i gjennomsnitt 406 000 liter drivstoff per dag for å holde tre turbiner i gang.

En studie fra 2016 anslo at kraftverket den gangen hadde et daglig konsum på omtrent 420 000 liter flytende drivstoff.

Dette bildet fra 17. juli i år viser Gazas eneste kraftverk. Foto: REUTERS/Ibraheem Abu Mustafa

Dersom det stemmer at Hamas sitter på en halv million liter drivstoff, er dette altså bare litt mer enn det som til vanlig brukes til å drive kraftverket i ett døgn.

Ifølge Verdens helseorganisasjon (WHO) trengs det minst 94 000 liter drivstoff daglig for å holde kritiske funksjoner i gang på de største sykehusene i Gaza.

Hvor mye drivstoff/strøm som trengs for å drive et sykehus, er avhengig av mange faktorer, opplyser Leger uten grenser til Faktisk.no. Øystein Bjarne Skjærvik, som er elektriker og jobber som logistiker i felt for Leger uten grenser, estimerer at veldig enkle, små sykehus uten varme/ kjøling kan trenge 813 liter, mens større sykehus kan trenge 3254 liter i døgnet.

De største sykehusene med mange operasjonssaler og intensivavdelinger, som for eksempel sykehuset Al Shifa, trenger mye strøm for å kunne operere optimalt.

Palestinere bruker esel og vogn som et transportmiddel i Khan Younis, sør i Gaza, 31. oktober. Foto: REUTERS/Mohammed Salem

Stemmer det at Hamas har drivstoff?

Mens det fortsatt er tvil om hvorvidt tankene det israelske militæret har postet bilde av inneholder en halv million liter drivstoff, og hvem som benytter dette drivstoffet, er det rapporter om at Hamas skal ha egne lagre med drivstoff og forsyninger. Hamas trenger blant annet drivstoff for å ventilere tunnelsystemet sitt.

Ifølge en artikkel i The New York Times, har Hamas forberedt seg i flere år ved å lagre drivstoff, mat og medisin, i tillegg til ammunisjon og våpen, i tunnelsystemet sitt under Gaza.

Avisen siterer anonyme arabiske og vestlige offisielle kilder. Disse anslår at Hamas kan ha hundretusener av liter med drivstoff. En libanesisk kilde anslår at Hamas har lagret nok til å fortsette kampen i tre til fire måneder.

Samir Ghattas, en egyptisk strategisk analytiker, sier til The New York Times at Hamas er forsiktige med å bruke opp det de har lagret, og at de nok har planlagt at det skal vare en stund. Analytikeren mener det er lite sannsynlig at Hamas vil gi mat og forsyninger til sivile.

Et av de løslatte israelske gislene har fortalt at de fikk tilgang på mat og medisiner i tunnelene til Hamas, og at gislene fikk de samme matrasjonene som Hamas-soldatene

Det israelske militæret påstår også at Hamas stjeler drivstoff fra sykehus, og har blant annet postet et lydopptak på X som skal vise dette. Disse påstandene er foreløpig ikke verifisert av uavhengige kilder.

Faktisk.no har samarbeidet med Tjekdet.dk om denne artikkelen.

Vipps oss

Ønsker du mer fakta i hverdagen?

Tips oss

Vet du om noe vi bør faktasjekke?