Faktasjekk

Misvisende å påstå at cruise gir global nedkjøling

hovedbilde
Ørjan Ellingvåg / NTB Scanpix
Publisert Sist oppdatert

Lukk

Bygg inn artikkelen

Kopier og lim inn HTML-koden nedenfor på siden der du vil bygge inn denne artikkelen.

Tilpass innebygd innhold







Denne artikkelen ble publisert for over 1 år siden og kan inneholde utdatert informasjon.

Påstand

Cruise gir global nedkjøling.

Torstein Hagen. Finansavisen, 18.10.2019

Konklusjon

Det er misvisende å si at cruisenæringen og andre former for shipping fører til global nedkjøling.Fordi svovelutslipp har en kortsiktig avkjølende effekt, kan næringen under gitte forutsetninger bidra til lavere temperaturer over noen tiår. Dette forutsetter at skipene kjører på drivstoff med et svovelinnhold som er høyere enn det som er tillatt fra og med 2020. Skipene gir også store utslipp av CO₂. 15-40 prosent av disse utslippene vil fortsatt ligge i atmosfæren om 2000 år. Derfor bidrar skipsnæringen til økt global oppvarming på lang sikt, uavhengig av hvor svovelholdig drivstoffet er.

Påstanden er delvis feil.

Fredag 18. oktober publiserte Finansavisen artikkelen «Cruise-reder: – Shipping bidrar til global nedkjøling». Artikkelen (krever abonnement) var hovedoppslaget på avisens forside, som var formulert slik:

Faksimile: Finansavisens forside 18. oktober 2019

Cruisekonge Torstein Hagen:«Cruise gir global nedkjøling»Støttes av klimarapport laget av Sintef, McKinsey og flere miljøorganisasjoner.

I artikkelen er Torstein Hagen, som er styreleder i Viking Cruises, blant annet sitert på følgende:

Shipping bidrar til global nedkjøling, og det er det ikke mange som hadde trodd!

I denne faktasjekken skal vi se nærmere på Hagens påstand om at cruisenæringen gir global nedkjøling.

Viser til NTNU-professor

I artikkelen og på forsiden vises det til en miljørapport som er laget på oppdrag for Viking Cruises. Tallene fra rapporten er blant utarbeidet av Sintef.

Forskningssjef Elizabeth Lindstad i Sintef har vært med på å lage rapporten. I Finansavisens oppslag viser hun til at hun har flere publiserte studier som viser dette, med «solide medforfattere som for eksempel professor Anders Hammer Strømman».

Faktisk.no har intervjuet nevnte Strømman lengre ned i denne artikkelen. Han stiller seg ikke bak reder Hagens påstand om at cruisenæringen bidrar til global nedkjøling.

Svovel forsvinner fortere enn CO₂

Faktisk.no har fått tilgang til rapporten gjennom pressekontakt Jon Mørland i Viking Cruises. Han viser til at mens CO₂ bidrar til global oppvarming, bidrar svovel til nedkjøling.

Dette er riktig. Svovel bidrar til nedkjøling ved å danne en dis i atmosfæren som reflekterer tilbake noe av solstrålingen, ifølge Bjerknessenteret. Mens effekten av svovel forsvinner etter noen tiår, vil fortsatt store deler av CO₂-utslippene ligge i atmosfæren om 2000 år.

Hvis man kun analyserer effekten utslipp fra cruise vil ha over et visst antall år, kan næringen derfor virke kjølende. Desto kortere tidsrom, desto mer kjølende, eller mindre oppvarmende, vil effekten fra skipstrafikken være.

Kjølende effekt over 20 år

Mørland trekker frem side 10 i rapporten. Den viser en klart negativ såkalt GWP (Global Warming Potential) for skip som går på det mest svovelholdige drivstoffet. GWP er et mål som viser summen av energi tilført atmosfæren over en gitt tidshorisont.

Fordi effekten av svovel forsvinner mye fortere fra atmosfæren enn CO₂, ser imidlertid tallene annerledes ut dersom tidsperioden utvides til 100 år. Her viser rapporten en svakt oppvarmende effekt, også for de mest svovelholdige drivstofftypene. Med drivstoff som overholder nye utslippskrav, som vil la seg gjelde fra 2020, er man over i en oppvarmende effekt også etter 20 år. Denne effekten av reguleringene poengterer også Hagen i Finansavisen.

Både Mørland og forskningssjef Lindstad viser også til International Maritime Organizations (IMO) andre drivhusgass-studie. Den viser at shipping vil ha en marginalt oppvarmende effekt innen 100 år foruts

– Men hvis vi tenker på at utslippene så langt har økt år for år opp til 2008 i shipping, så blir shipping klimanøytralt sett over de siste 100 årene, skriver Lindstad til Faktisk.no.

Lindstad har også oversendt to andre studier om tematikken, publisert i 2015 og 2016. I begge studiene er det foretatt ulike såkalte GWP-beregninger ut fra hvor svovelholdig drivstoff båtene kjører på. Her er funnene ganske like som i miljørapporten laget på oppdrag for Viking Cruises. Faktisk.no har spurt Lindstad om hvordan hun stiller seg til påstanden som er fremmet av Hagen, men dette har hun ikke kommentert.

Avkjølingen forsvinner, oppvarmingen består

NTNU-professor Anders H. Strømman er blant medforfatterne på den første av de to andre studiene som Lindstad trekker frem. Strømman sitter i FNs klimapanel, og er ekspert på livsløpsanalyser. Han er også den samme professoren som forskningssjef Lindstad i Sintef trekker frem overfor Finansavisen som én av sine solide medforfattere. Han forklarer at ulike luftforurensende gasser har ulik påvirkning på klimaet.

– I tillegg til effekten av konvensjonelle klimagasser, har FNs klimapanel lenge dokumentert klimaeffekten av andre gasser. Mens svart karbon bidrar til oppvarming, bidrar for eksempel SO₂ (svovel) til nedkjøling, sier Strømman til Faktisk.no.

Cruiseskip og annen shipping gir betydelige utslipp av blant annet svovel og av CO₂. Mens CO₂ bidrar til global oppvarming, bidrar svovel til nedkjøling. Problemet er at CO₂ blir værende i atmosfæren mye lenger enn svovel.

– Mellom 15-40 prosent av CO₂-utslippene vil fortsatt være i atmosfæren om 2000 år. Mens de kortlevde utslippene vil typisk forsvinne innen noen tiår. Den kjølende fra effekten SO₂ vil avta mye fortere enn den oppvarmende effekten fra CO₂, sier professoren.

Ulovlig drivstoff

Studiene som Lindstad refererer til baserer seg på bruk av GWP (Global Warming Potential). Indikatoren sier ikke noe direkte om temperaturendringer som følge av utslippene. Studiene sier som sådan ikke noe eksplisitt om temperaturpåvirkningen fra shippingbransjen, opplyser professor Strømman til Faktisk.no.

Strømman forklarer at GWP ble laget for å være enkel i bruk, og er mye anvendt, men at den har sine svakheter. Det brukes mer komplekse modeller for å forstå hvordan ulike utslipp og scenarier påvirker både global og regional temperatur, forklarer han.

Lindstad viser til at GWP har vært «dominerende så langt» hos FNs klimapanel, ut fra det hun kan se.

– Hvis GWP benyttes er man solid i kjølning etter 20 år og rundt null etter 100 år, skriver Lindstad til Faktisk.no

Fordi kjølingen fra svovel avtar langt raskere enn den oppvarmende effekten av CO₂ bidrar cruise- og shippingnæringen til økt temperatur over en periode på 100 år. Strømman viser til at dette blant annet er dokumentert i den forrige hovedrapporten fra FNs klimapanel (figur 8:33 og 8:34).

I disse dager skjer det store omlegginger i internasjonal shipping. Fra 2020 blir det forbudt å brenne drivstoff med høyere svovelinnhold enn 0,5 prosent, mot dagens 3,5 prosent. Alternativt kan det installeres såkalte scrubbere, som renser utslippene fra skipene. Svovelutslipp er svært helseskadelig for mennesker, og ifølge Sjøfartsdirektoratet vil de nye reglene redde mange menneskeliv.

I Finansavisens artikkel stiller Hagen seg positiv til IMO-kravene, men påpeker samtidig at disse vil bidra til økt global oppvarming.

Tilsvar

Pressekontakt Jon Mørland har sendt Faktisk.no følgende tilsvar:

Vi mener Faktisks faktasjekk er problematisk, fordi konteksten og forutsetningene for påstanden endres vilkårlig. Torstein Hagen uttalte at per i dag har cruiseskip bidratt til global nedkjøling, men at dette er i endring. Grunnen til at cruiseskip bidrar til global nedkjøling er at de i all hovedsak går på drivstoff med et relativt høyt svovelinnhold. Svovel har en betydelig nedkjølende effekt på klimaet, og resultatet er netto nedkjøling, også etter at man har regnet inn utslippene av andre klimagasser, som CO₂, metan eller lystgass.Disse effektene ser man understøttet av utdraget fra SINTEF (vedlagt) som viser klimapåvirkninger fra ulike drivstofftype i både 20- og 100-årsperspektiv, som er de to tidshorisontene nær alle anerkjente klimamodeller har som utgangspunkt. SINTEF anslår at cirka 30 000 av verdensflåtens skip bruker tungolje i dag. Skipsfarten står ifølge IMO for omtrent 2,2 prosent av verdens CO₂-utslipp. Cruisenæringens andel av globale CO₂-utslipp er cirka 0,13 prosent. Hvis disse skipene fortsetter å gå på tungolje og da samtidig slippe ut svovel, vil den nedkjølende effekten vedvare innen dette tidperspektivet. Men (og dette er viktig) fra og med 1. januar 2020 innfører den internasjonale sjøfartsorganisasjonen IMO et forbud mot å bruke drivstoff med mer enn 0,5 prosent svovelinnhold. Det er bra i følge Viking, fordi det fører til mindre skadelig luftforurensning fra svovel. Men samtidig vil skipsfarten ved innføringen av IMO2020 begynne å bidra til global oppvarming, og dette bør det være høyere bevissthet rundt.

Lukk

Bygg inn artikkelen

Kopier og lim inn HTML-koden nedenfor på siden der du vil bygge inn denne artikkelen.

Tilpass innebygd innhold