2. januar 2019
Nei, rødt kjøtt fra Breim er ikke bedre for klimaet enn avokado fra Chile
Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix
Påstand
Det er betre [for klimaet] å ete raudt kjøtt frå Breim enn avokado frå Chile
Konklusjon

De ledende miljøene for forskning på landbruk og klima i Norge mener én kilo lokalt rødt storfekjøtt gir utslipp av rundt 15 kilo klimagasser. Det aller mest forsiktige anslaget er 11 kilo.

Til sammenligning gir én kilo avokado kjøpt i Norge trolig rundt 1,3 kilo utslipp. Selv om avokadoen fraktes med båt over halve kloden, er det altså mye mer klimavennlig å spise chilensk avokado enn å spise norsk lokalprodusert storfekjøtt.

Venner lar ikke venner tro på usannheter. Del fakta.
Gjennomgang

I et leserinnlegg i Bergens Tidende kommer bondelagsleder i Sogn og Fjordane, Anders Felde, med en ganske så oppsiktsvekkende påstand. Han sammenlikner klimagassutslippene fra konsum av lokalt rødt kjøtt med konsum av avokado importert fra Chile.

Overskriften lyder:

Det er betre å ete raudt kjøtt frå Breim enn avokado fra Chile.

Felde er selv bonde og driver med kyr på Breim i Sogn og Fjordane. Av ingressen går det fram at han sammenlikner klimagassutslipp. Han skriver:

Å nemne raudt kjøtt i same andedrag som fossilt drivstoff, viser lite forståing for klimaproblema.

Spissformulert

Faktisk.no har fått henvendelser fra lesere som stiller seg tvilende til om sammenlikningen mellom kyrne på Breim og avokadoene fra Chile holder mål. De har tolket påstanden til Felde som at den handler om klimagassutslipp.

Slik tolket også stortingsrepresentant Tom-Christer Nilsen (H) påstanden. Noen dager senere skrev han et svar med denne tittelen: «Avokado fra Chile er faktisk mer klimavennlig enn norsk biff».

Overfor Faktisk.no understreker Felde at innlegget bør leses med «et bredere klimaperspektiv enn CO₂-utslipp». Han skriver:

Eg er einig i at akkurat den omtalte setning nok er noko spissformulert, men samtidig meinar eg den rett, i eit breiare klimaperspektiv enn CO₂ utslepp. Dersom de legg bærekraftig bruk av verdas resursar til grunn for faktasjekken so er dette veldig spennande og sjå korleis de endar opp, og det vil truleg kunne vere opplysande for folk flest. Dersom de berre legg CO₂ utslepp til grunn, so blir det ikkje so bra tenkjer eg.

Skriver om klima

I innlegget i Bergens Tidende skriver han:

At veganarar og andre droppar kjøt, er heilt greitt. Men når dei dreg klimaargumentet, er det all grunn til å setje dei på plass.

Og lenger ned i innlegget står det:

Når det gjeld mat, bør vi kutte mest mogeleg i transporten av mat på verdshava. Det betyr at det er betre å ete raudt kjøtt frå Breim enn avokado frå Chile. Sjølvsagt skal vi auke forbruket av norsk frukt, bær og grønt. Det er bra for helsa, bra for klima, og bra for verdiskapinga innanskjærs.

Henvisningen til klima går igjen flere steder:

Vi kan ete både kjøt og raudt kjøt som i dag, og likevel berge klima.

Han viser til at vi etter hvert vil få mer klimavenlig kraftfor, og til at avføringen fra kyr i framtida kan brukes til å produsere biodrivstoff.

Felde skriver til Faktisk.no at han ikke kan dokumentere at klimaavtrykket fra kyrne hans er lavere enn avokadoens klimaavtrykk.

Men eg har godt grunnlag for å seie at gardsdrifta mi på Breim er meir bærekraftig for verda, enn avokadoindustrien i Sør-Amerika.  Miljøbelastninga handlar ikkje berre om CO₂ utslepp, den handlar like mykje om bærekraftig bruk av dei globale resursane. I forhold til avokadoane so er det først og fremst utfordringane kring vatn eg tenkte på, og sjølvsagt transporten med fly/båt over svært lange avstandar.

H₂O eller CO₂

Felde skriver til Faktisk.no at han først og fremst tenker på vann når han sammenligner kjøtt fra Breim med avokado fra Chile. Den mest naturlige tolkningen av påstanden, sett i kontekst, er imidlertid at storfekjøtt fra Breim gir mindre klimagassutslipp enn avokado fra Chile.

Det er utslipp av såkalte klimagasser som har ført til de menneskeskapte klimaendringene. Det er flere klimagasser, men for å kunne sammenlikne effekter regnes andre former for klimagasser om til CO₂. Drøvtyggende dyr raper mye, så storfehold fører til utslipp av klimagassen metan (CH4). Ifølge de siste beregningene til det internasjonale klimapanelet (IPCC) tilsvarer utslipp av én kilo metan 34 kilo CO₂.

Stort regnestykke

Så hvordan er det egentlig? Hva er klimaeffektene av den norske, lokale biffen du legger på grillen? Er det noe som gjør biffen fra Breim spesiell i forhold til annet lokalt norskt rødt kjøtt? Og hva er klimaeffektene av avokadoen vi har i salaten? Hvilken av de to råvarene bør vi foretrekke om vi ønsker å spise så klimavennlig som mulig?

Å regne på klimagassfotavtrykk fra matvarer er en komplisert øvelse. Det er laget livsløpanalyser for en rekke forskjellige matvarer. Her inkluderes alle utslipp, direkte og indirekte fra produksjon, transport, pakking, distribusjon til forbruker og til slutt avfall. I analysene inngår også effektene av alternativ bruk av land.

Til slutt anslås et tall målt i kilogram CO₂ ekvivalenter per kilogram vare.

Rødt kjøtt

FNs matvareorganisasjon slår fast at husdyrhold globalt står for 14,5 prosent av de menneskeskapte klimagassutslippene. Av dette er storfehold den soleklart største kilden til utslipp (65 prosent).

I Norge bidrar landbruket til rundt ni prosent av totale klimagassutslipp. Av de ni prosentene står husdyrhold for rundt 90 prosent.

«Rødt kjøtt», som Felde viser til, kan være både storfe og lam/sau. I klimasammenheng er ikke svinekjøtt «rødt kjøtt».

Det finnes en rekke anslag for klimagassutslipp fra storfe. På oppdrag fra Tine har forskningsstiftelsen Cicero, tilknyttet Universitetet i Oslo, laget en metastudie der de går gjennom 21 ulike studier som omhandler klimagassutslipp fra norsk husdyrhold.

I tillegg har Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) publisert et notat der de gjennomgår sine tall på feltet.

Det er et viktig skille mellom ammekyr, som bare avles fram for kjøttproduksjon, og melkekyr som produserer melk før de blir slaktet.

Utslippsanslagene er også avhengige av om kyrne gresser eller spiser kraftfor. Spiser de gress er klimaeffekten noe større.

Til slutt er beregningene avhengige av hva man regner inn:

  • Hele livsløpet, fra krybbe til død.
  • Livsløp uten avfall
  • Krybbe til butikk
  • Krybbe til gårdsport

På forspørsel fra Faktisk.no viser Felde til at han med «raudt kjøtt frå Breim» mener lokalt produsert norskt rødt kjøtt. Vi velger derfor å se bort fra utslipp forbundet med transport og distribusjon. Undersøkelsene vi ser på måler utslipp fram til dyret forlater gården på vei til slakteriet.

Cicero-rapporten viser at anslagene over utslipp er sprikende. Den rapporten som anslår de aller laveste utslippene fra krybbe til gårdsgrind for melkeku er Landbruksøkonomisk institutts gjennomgang fra 2011. De anslår et utslipp på 11 kg CO₂-ekvivalenter per kilo kjøtt. Tilsvarende er det høyeste anslaget 37,46 (Bonsemo 2013).

Nedenfor er en sammenstilling av viktige anslag på klimagassutslipp for storfe og lam/sau. Vi ser at alle anslagene over rødt kjøtt ligget betydelig over anslaget for utslipp fra avokado.

Avokado

Det er betydelige mangler i dokumentasjonen vi har for klimaavtrykket til de enkelte importerte fruktene. Det finnes ingen studier som beregner klimagasseffektene av forbruk av avokado i Norge.

Cicero-forsker Bob van Oort mener det beste tallgrunnlaget vi har å gå ut fra her i Norge er anslag for Storbritannia. Produksjonen er den samme, transporten er noe annerledes, men i hovedsak den samme. Lagringen kan være annerledes.

– Jeg ville sagt at forskjell mellom England og Norge i i transportutslipp er minimale over lang transport, særlig med båt.

Han viser til at det først og fremst er for mellomlang transport, typisk på lastebil fra Europa, og flyfrakt, at utslipp fra transporten spiller inn. En avokado fra Chile vil som regel komme med båt.

– Kjølelagringsutslippene, som også bidrar bare minimalt, er antageligvis lavere i Norge, siden Norge nok bruker en grønnere energimiks, skriver Oort.

Han konkluderer med at vi med litt forsiktighet kan gå ut fra at de britiske anslagene er gyldige for Norge også. Om det er forskjeller, så er altså avokado noe mer klimavennlig i Norge enn i Storbritannia, på grunn av energimiksen.

I en undersøkelse fra Universitetet i Lancaster anslås det at fotavtrykket fra konsum av én kilo avokado er 1,3 kg CO₂-ekvivalenter per kilo vare.

Dette er 1/12 av Cicero-rapportens anslag for norsk rødt kjøtt og det er 1/8 av det aller laveste anslaget for utslipp som de refererer.

Krever mye vann

Felde tar til orde for at avokadoimport og forbruk bør vurderes i et bredere perspektiv enn bare å se på beregnede utslipp av klimagasser. Blant annet viser han til rapporter om hvordan avokado-farmere i Mexico fortrenger skog for å dyrke den populære frukten.

39 prosent av avokadoene som ble importert til Norge i fjor, kom fra Chile. Både danske Danwatch og britiske Guardian har rapportert om hvordan avokadoproduksjon, særlig i ett distrikt i Chile, har sørget for overforbruk av ferskvann i så stor skala at innbyggerne der mangler vann. Avokadoprodusentene i den tørre Petorca-regionen i Chile kopler seg ulovlig på dreneringssystemene og leder vannet over til sine plantasjer.

Ifølge en rapport fra 2010, publisert av Unesco Institute of Water Education, krever avokadoproduksjon 1981 liter vann per kilo produsert avokado. Dette er noe mindre enn druer, på nivå med mango, men en del mer enn ananas, kiwi og papaya. Se hele lista her.

Oppsummert

Det er usikkerheter rundt utslippsanslagene for avokado, men avstanden opp til de mest optimistiske anslagene for utslipp fra norsk produksjon av rødt kjøtt er store. Norges grønne energimiks gjør at utslipp fra lagring av avokado trolig er lavere her enn i Storbritannia.

Selv om vi legger det aller mest forsiktige anslaget for klimagassutslipp fra kjøttproduksjon til grunn, så er utslippene åtte ganger større enn de beregnede utslippene fra produksjon, transport, lagring og distribusjon av avokado.

Det er altså mer klimavennlig å spise én kilo avokado fra Chile enn én kilo lokalprodusert biff i Norge.

Tilsvar

Felde mener det i beregningene er tatt for lite hensyn til kuenes positive virkning på landskapet gjennom beiting og dyrking av gress. Han skriver til Faktisk.no:

Eg meinar Faktisk-redaksjonen har vektlagt bindinga av CO₂ som skjer gjennom beiting og gjennom grasdyrkinga lite eller ingenting, dette må også inn i klimarekneskapet til raudt kjøtt. Samtidig har de einsidig sett på CO₂ utsleppa, utan å vektlegge andre miljøutfordringar ved matproduksjon. Det blir nok ei for enkel tilnærming sett frå min ståstad. Eg ser likevel at eg burde peika på at påstanden min var knytt til eit spesielt område av Chile dvs Petorca. Lokal rovdrift av resursane (eksempelvis vatn) i verda, er også ei stor miljøutfordring.
Til mitt forsvar kan det nemnast at påstanden IKKJE var eit hovudmoment i mitt lesarinnlegg. Mi overskrift i lesarinnlegget var “Kan vi ete oss ut av miljøproblema?”. Debattredaksjonen i BT endra dette til påstanden de har sjekka. Men det er mitt ansvar at det eg skriv er rett, og det håpar eg at eg tek lærdom av.
Endringer
mode_edit
2. januar 2019 kl. 13.59

Følgende setning var litt uklar:

«Han viser til at det først og fremst er for mellomlang transport, typisk på lastebil fra Europa, og flyfrakt som spiller inn».

Dette er endret til:

«Han viser til at det først og fremst er for mellomlang transport, typisk på lastebil fra Europa, og flyfrakt, at utslipp fra transporten spiller inn».

mode_edit
2. januar 2019 kl. 13.27

Under mellomtittelen «H₂O eller CO₂» er følgende tekst slettet:

«Selv om Felde nå skriver at han først og fremst tenkte på vann da han sammenliknet kjøtt fra Breim med avokado fra Chile, er det ikke slik leseren av BT først og fremst vil oppfatte innlegget hans. Sett i kontekst er den mest naturlige tolkningen av påstanden fra Felde at han sier at storfekjøtt fra Breim gir mindre klimagassutslipp enn avokado fra Chile».

Innholdet i dette avsnittet var gjentatt to ganger ved en redigeringsfeil.

Faktasjekket av
Facebook

Denne faktasjekken er del av vårt samarbeid med Facebook.

Publisert
2. januar 2019 kl. 10.06
Oppdatert
2. januar 2019 kl. 14.08
Embed