Anklager om kristent folkemord i Afrika: – En oppkonstruert problemstilling

Borgerkrigen i Sudan har krevd titusener av menneskeliv. Millioner er drevet på flukt, og situasjonen beskrives som verdens største humanitære krise. 

Men årsaken til konflikten blir heftig debattert på sosiale medier. Flere påstår nå at det som foregår i Sudan, egentlig er et forsøk på å utrydde den kristne befolkningen. 

Lignende anklager rettes mot Nigeria. Ifølge president Donald Trump står den kristne befolkningen i Nigeria overfor en «eksistensiell trussel». 

I en video på Truth Social truer han med å trekke all bistand fra landet, og sende inn militæret for å «fullstendig utslette de islamistiske terroristene som begår disse grusomme overgrepene». 

Men ekspertene Faktisk.no har snakket med avviser at dette er et målrettet forsøk på å utrydde den kristne befolkningen.

– Det blir helt feil spor om man ønsker å forstå denne konflikten. Det handler ikke om religion, sier Liv Tønnessen, forsker og Sudan-ekspert ved Chr. Michelsens Institutt (CMI). 

Så hvorfor dukker disse påstandene opp nå?

Avledning og Gaza-kobling

Bjørnar Østby, høyskolelektor i freds- og konfliktstudier ved Oslo nye høyskole, forklarer at lignende påstander har dukket opp flere ganger tidligere. Men han har aldri sett dem bli så utbredt som nå. 

– Det virker for meg som at dette delvis brukes for å avlede oppmerksomhet fra forhold innad i USA, og delvis for å spre anklager om at Gaza-krigen får oppmerksomhet kun fordi den har med jøder å gjøre, mens ingen egentlig bryr seg om hva som skjer i andre deler av verden. 

Dramatiske historier fra Afrika har lenge blitt brukt for å mobilisere støtte i vestlige menigheter, påpeker Morten Bøås, Afrika-ekspert og seniorforsker ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI).

Forskjellen, sier han, er at det i dag skjer gjennom karismatiske kristne bevegelser i Afrika og USA – med tette bånd til MAGA.

– Det er slik det har kommet Trump for øret. Men hvis du ser på hvordan USA håndterer Afrika, er det noe helt annet. Det er ikke ideologi igjen i amerikansk Afrika-politikk. 

Bøås peker på at USA den siste tiden har vist en ny vilje til samarbeid med Sahel-land som Niger, Mali og Burkina Faso. Disse landene er rike på sjeldne mineraler, og har det siste tiåret vendt seg vekk fra vesten og mot ikke-vestlige land som Russland, Kina og Nord-Korea. 

– Dette handler om å sikre seg mest mulig av ressurser i et ressurskappløp med Kina rundt sjeldne jordmineraler, sier Bøås. 

Sudan: En blodig maktkamp

Sudans sivilbefolkning lider stort under krigen som har pågått i over tre år. FN har omtalt situasjonen som verdens største humanitære krise, og anklaget begge parter for alvorlige menneskerettighetsbrudd og krigsforbrytelser, som henrettelser, tortur og seksuell vold. 

Den kristne befolkningen i Sudan er marginal, etter at Sør-Sudan løsrev seg i 2011. I 2020 utgjorde muslimer 98,9 prosent av den sudanesiske befolkningen, ifølge Pew Research Center. 

– Så dette er muslimer som dreper muslimer, sier Bøås ved NUPI.

Men er den kristne minoriteten mer utsatt, nettopp fordi de er kristne?

– Kristne blir også drept, men dette er ikke en konflikt hvor noen av partene har gått etter den lille kristne minoriteten. Det er en oppkonstruert problemstilling, sier Bøås. 

«Generalenes krig»

Så hva handler denne konflikten egentlig om?

Krigen i Sudan er blitt kjent som «generalenes krig», fordi hærsjefen Abdel Fattah al-Burhan står mot RSF-lederen Mohamed Hamdan Dagalo («Hemedti»). 

Ifølge Tønnessen er en av de viktigste årsakene til at krigen brøt ut, at ingen av dem så det i sin interesse å få gjennom en demokratisk overgang i Sudan. 

– Både al-Burhan og «Hemedti» har mye blod på hendene fra før av, og ville med stor sannsynlighet blitt stilt for den internasjonale straffedomstolen dersom det kom på plass et demokratisk styresett i Sudan. I tillegg kontrollerer de store deler av Sudans ressurser og stjeler fra folket for egen berikelse. 

– Flytter søkelyset vekk fra geopolitikk

Tønnesen kaller narrativet en «typisk overforenkling av afrikanske konflikter».

– Det er mange økonomiske interesser, inkludert i regionen, som har mye å hente på et narrativ om enda en konflikt i Afrika som handler om religion. For det flytter søkelyset vekk fra geopolitikk og hvem som har noe å vinne på denne krigen. 

For krigen i Sudan er mer enn en intern konflikt. Sudans ressurser og strategiske plassering i regionen har ført til at en rekke land, både i og utenfor regionen, er tungt inne i konflikten, i håp om at «deres» side vil vinne. 

– Omtrent alle nabolandene er inne på en eller annen måte. Du har blant annet Egypt som har sine interesser knyttet til Nilen, og du har Emiratene, som helt klart støtter RSF. Det handler om gull og personlige profittmotiver, sier Bøås. 

Etnisitet og lojalitet

Samtidig peker flere rapporter mot at volden i Sudan rettes mot spesifikke etniske grupper. Både Leger Uten Grenser og Human Rights Watch har anklaget RSF for etnisk motivert vold mot den ikke-arabiske befolkningen i Darfur. 

– Brorparten av de som slåss for RSF i Darfur, avstammer fra arabiske folkegrupper. Der pågår det nok et forsøk på å jage bort ikke-arabiske folkegrupper, sier Bøås. 

Men til tross for rapportene, mener Tønnessen at det er en overforenkling å si at volden er utelukkende etnisk motivert. 

Hun viser til en rapport fra FNs menneskerettighetsråd. Her kommer det frem at både RSF og SAF systematisk går etter sivile basert på antatt lojalitet til en av partene, enten på grunn av etnisk tilhørighet, bosted eller tidligere politisk engasjement. 

– Det som skjer i Al-Fashir nå handler til dels om at dette var den siste byen der den sudanske hæren hadde kontroll i Darfur. Da antar RSF at de som er i byen, sympatiserer med SAF – for hvis de ikke hadde gjort det, hadde de flyktet tidligere. 

Finnes det tall?

Det er nærmest umulig å si noe sikkert om hvor mange kristne og hvor mange muslimer som er blitt drept i Sudan siden krigen brøt ut, ifølge de to forskerne. 

Estimatene over antall drepte spriker mellom 20 000 og 150 000. 

De intense kamphandlingene gjør at det er for farlig for journalister og uavhengige observatører å reise inn i store deler av landet. 

Samtidig hindrer både SAF og RSF aktivt journalister i sitt arbeid, og sprer propaganda gjennom medier og sosiale medier, forklarer Tønnessen. 

– Så det er ikke lett å vite hva som er riktig og ikke riktig. Det eneste man vet, er at antall døde og drepte trolig er mye høyere enn det offisielle tallet, rett og slett fordi man ikke har så mye oversikt. 

Nigeria: «Over 125 000 kristne drept»

Den samme usikkerheten gjelder tallene som spres om Nigeria. 

– Det er notorisk vanskelig å samle god data om dødsfall i konflikter. Det er også svært vanskelig å etablere ofrenes religiøse tilhørighet, sier Østby ved Oslo Nye Høyskole.

Et tall som går igjen flere steder, blant annet i en artikkel på iNyheter, er at over 125 000 kristne er blitt drept i Nigeria siden 2009.

Lignende tall er blitt brukt av amerikanske politikere og profilerte personer, blant dem TV-vert og komiker Bill Maher, og Texas-senator Ted Cruz. 

BBC har undersøkt hvor Cruz og Maher har hentet tallene sine fra, og funnet ut at de trolig har basert seg på InterSociety – en ikke-statlig organisasjon som overvåker og registrerer menneskerettighetsbrudd i Nigeria. 

I en rapport publisert i august hevdet organisasjonen nettopp at jihadistgrupper hadde drept over 100 000 kristne i Nigeria siden 2009. Men organisasjonen delte ingen komplett kildeliste, noe som gjør det vanskelig å verifisere. 

Organisasjonen hevder også at mellom januar og august 2025 skal 7000 kristne ha blitt drept i Nigeria. Her viser de til 70 nyhetsartikler som kilder, men BBC fant at i over halvparten av disse artiklene, ble ikke ofrenes religiøse identitet nevnt i det hele tatt. 

– Forfølgelse, men ikke folkemord

I likhet med i Sudan, er majoriteten av den nigerianske befolkningen muslimer, selv om fordelingen her er mer jevn. I 2020 estimerte Pew Research Center den muslimske befolkningen til 56 prosent, og den kristne til 43 prosent.

Konfliktene i det vestafrikanske landet er mange og allsidige. I det nordøstlige Nigeria opererer Boko Haram og deres utbrytergrupper. Her er den store majoriteten av befolkningen muslimer. 

– Disse gruppene er fremdeles et gedigent problem for folket som bor der oppe. Der er det farlig å bo, uansett om du er kristen eller muslim, sier Bøås ved NUPI. 

Ifølge Østby er det den opprinnelige Boko Haram-fraksjonen (JAS) som har vært mest ekstrem i sin bruk av vold mot sivile – både kristne og muslimer. 

Utbrytergruppen ISWAP har på sin side forsøkt å være mer «disiplinerte» mot den muslimske sivilbefolkningen og i større grad rettet angrepene mot militser og sikkerhetsstyrker i regionen.

– Men også ISWAP behandler kristne som legitime mål, og fortsetter med målrettede drap mot den kristne minoriteten i nord, sier han. 

Derfor mener høyskolelektoren at man både kan og bør snakke om forfølgelse av kristne i Nigeria – men å kalle det folkemord er mer problematisk. 

– Det kan foreligge en genocidal intensjon bak jihadistenes voldsbruk. Men deres vold har historisk sett rammet muslimer minst like mye, og antagelig mer enn kristne – mye fordi det bor veldig mange flere muslimer enn kristne i disse områdene i første omgang, sier han. 

– Dette handler ikke om religion

Men jihadistisk vold er ikke et nytt fenomen i Nigeria. Ifølge Østby er det heller ingen nylige utviklinger som tilsier at situasjonen er mye verre enn tidligere, eller at jihadister dreper langt flere kristne enn før. 

Han tror det er en helt annen konflikt som bidrar til økt oppmerksomhet om Nigeria akkurat nå. 

I det såkalte «Midtbeltet», i det sentrale Nigeria, foregår en rekke konflikter mellom nomadiske, muslimske gjetere på den ene siden og stedsbundne, kristne jordbrukere på den andre. 

Det er trolig her flest kristne nigerianere mister livet i dag, ifølge Østby. I delstaten Benue alene skal over 1000 mennesker ha mistet livet mellom 2023 og 2025. 

– Men dette handler ikke om religion. Det er en desperat kamp om overlevelse, sier Bøås ved NUPI. 

Klimaendringer har forstyrret nomadenes migrasjonsmønstre og utløst en kamp om ressurser. Samtidig tilhører bøndene og nomadene ulike etniske grupper. 

Det er med andre ord mange mulige og ofte overlappende kilder til konflikt, og det er ikke nødvendigvis nyttig å se på konfliktene som «utpreget religiøse», selv om de går langs religiøse linjer, mener Østby. 

– Ingen sammenhengende kampanje

– Det stemmer absolutt at mange nigerianske kristne lider stort, og de fleste som følger situasjonen i landet vil være enige i at nigerianske myndigheter kan og bør gjøre mer for å beskytte dem, sier Østby. 

Men situasjonen i landet bør heller forstås som svikt fra statlig hold enn en konspirasjon om å utslette landets kristne, mener han.

– Kristne er ikke alene om å være ofre for dødelige angrep, og det foreligger ikke en sammenhengende kampanje for å utslette kristne i Nigeria, med eller uten støtte fra myndighetene.