Ikke klare Bovaer-svar: – Har ikke bevis for det ene eller andre

Bruken av metanhemmere i melkeproduksjon har skapt et sterkt engasjement i Norge. Mange diskuterer å boikotte meieriprodukter fra gårder med Bovaer, et stoff som tilsettes fôret til melkekyr for å å få dem til å produsere mindre av gassen metan. 

Altså å få dyrene til å prompe og rape mindre, som et klimatiltak.

Det har versert mange påstander, særlig i sosiale medier, om at Bovaer kan være farlig for både dyr og mennesker. Faktisk.no har tidligere faktasjekket en Bovaer-påstand.

Etter at Danmark startet med Bovaer i fôret til alle melkekyr i oktober, kom det inn meldinger om både syke og døde kyr. 

Da valgte Norsk melkeråvare, som har ansvaret for melkemarkedet i Norge, å sette tiltaket på pause. I Norge gjaldt dette 70 besetninger med totalt rundt 3500 melkekyr. Derfor har ikke metanhemmeren vært i bruk i Norge siden november.

Nå har Tine bestemt seg for at de vil avslutte bruken av Bovaer i sin melkeproduksjon. Tine sier beslutningen er tatt som følge av skepsisen fra forbrukere.

– Vi er nødt til å hegne om tilliten som norsk melk har, sier kommunikasjonssjef i Tine, Sindre Ånonsen.

Tine vil fortsatte arbeidet med å redusere metanutslipp og klimagasser i landbruket, men vil ikke ta i bruk Bovaer igjen inntil videre.

– Vi skal ikke si den beslutningen vi har tatt nå er permanent. Men det er ingen grunn til å tro at det blir noen snarlig gjeninnføring, sier Ånonsen.

Etter tilfellene i Danmark har Norsk melkeråvare igjen bedt om tilbakemeldinger fra melkeprodusentene, om avvik eller syke dyr. 

Til nå er det meldt om 12 mulige avvik fra de 70 gårdene, men Norsk melkeråvare kan ikke å konkludere om det er Boaver som er årsaken.

Flere avvik tilbake i tid

Flertallet av meldingene kom etter at Norsk melkeråvare allerede hadde satt bruken av Bovaer på pause, ifølge direktør Johnny Ødegård.

– Vi så nok i veldig liten grad på disse hendelsene da vi tok beslutningen om pause. Vi hadde ikke fått veldig mye fra egne produsenter på det tidspunktet, det var rapportene fra Danmark som gjorde at vi pauset bruken her, sier Ødegård.

Flere av meldingene gjelder likevel avvik tilbake i tid, sier Håvard Nøstebø, veterinær og sjef for forskning og fag ved Norsk melkeråvare.  

Faktisk.no har sett en anonymisert oversikt over alle avviksmeldingene fra de 12 produsentene. 

De handler om minst 41 spesifikke kyr, eller om besetningen av kyr som en helhet. Observasjonene handler blant annet om redusert drøvtygging, redusert vomaktivitet, lavere melkeproduksjon og diaré. 

Minst syv døde

I løpet av perioden med Bovaer har Norsk melkeråvare fått meldinger om at minst syv kyr har dødd eller har blitt avlivet. 

– Vi er kjent med at fire av disse er obdusert. Vi er også kjent med at det ble funnet tegn til sykdom i fordøyelsessystemet, men uten at det kunne konkluderes med sammenheng med bruk av Bovaer, sier Ødegård. 

Han forklarer at det ikke betyr at det kun er syv kyr som har dødd i hele besetningen i løpet av perioden, men det er disse dyrene det har blitt stilt spørsmål ved om det kan ha en sammenheng med Bovaer. 

– Det høres litt brutalt ut å snakke om at det er vanlig at dyr dør, men i enhver populasjon av dyr vil det være noen som dør, og noen som blir syke.

Alle veterinæropplysninger og egenrapporteringer samles i et system som heter dyrehelseportalen som igjen overfører data til kukontrollen som brukes av norske melkebøner. Ødegård og Nørstebø viser til nasjonal statistikk basert på hele den norske melkepopulasjonen. 

Her viser utregning basert på en populasjon tilsvarende den som var med i testingen av Bovaer, altså 3500 kyr, at normalt antall dødsfall er at omkring seks kyr dør eller blir avlivet per måned. Det vil si omtrent 74,5 kyr per år.

Når det kommer til sykdom i fordøyelsessystemet, vil det være normalt å forvente at rundt 5 kyr i en populasjon på 3500 blir syke og trenger veterinærhjelp i løpet av en måned. Dette tilsier 62 kyr i året. 

Før rapportene fra Danmark, var det altså ingen tydelige tegn i innrapporteringene fra melkebøndene som brukte Bovaer om unormalt mange sykdomstilfeller eller dødsfall.

Vanskelig å se sammenheng

Siden flere av meldingen handlet om avvik tilbake i tid, er ikke alle undersøkt av veterinær.

De tilfellene som har blitt undersøkt, er avsluttet uten at det er påvist noen sammenheng med Bovaer, ifølge Norsk melkeråvare. Det kan være at de aldri vil få en konklusjon på om sykdom og dødsfall skyldtes Bovaer, forklarer Nørstebø.

– Realiteten er at vi ikke har bevis for verken det ene eller det andre. Det vi vet, er at det forekom sykdom i den perioden, og det er ikke sikkert at vi kan gå lenger enn det, sier Nørstebø.

Også direktør Ødegård understreker at det er krevende å konkludere om årsakssammenhenger basert på enkelthendelser i enkeltbesetninger. 

– Dyrehelse påvirkes av svært mange forhold, og symptomene som er meldt inn kan også forekomme uavhengig av fôrtilsetninger. 

– Samtidig analyserer vi fôrmiddel som er brukt i besetningene for å avdekke eventuelle unormale konsentrasjoner av Bovaer. Så langt er det ikke påvist unormale konsentrasjoner av virkestoff, sier Ødegård. 

–  Vi har per i dag ingen dokumentasjon som viser en sammenheng, men kan heller ikke fullt ut avvise den. 

Forsiktige raps-funn i Danmark

Det er likevel funnet noen mulige forklaringer i Danmark, der pressen beskriver at det rant inn meldinger om syke og døde dyr etter at bovaer ble brukt over hele landet.

Lille julaften 2025 publiserte SEGES Innovation det som kan kalles et forskningsnotat. Danske SEGES Innovation omtaler seg som en uavhengig forsknings- og innovasjonsvirksomhet og har gjort både spørreundersøkelser og dataanalyser knyttet til Bovaer-bruken i Danmark. 

De skriver at funnene viser en mistanke om at kombinasjonen av Bovaer og bruk av rapsprodukter i fôret kan føre til høyt svovelinnhold i magen til dyrene.

«Bovaer øker tilgjengeligheten av hydrogen i vomma, mens rapsprodukter bidrar med svovel. Kombinasjonen av hydrogen og svovel kan føre til dannelse av svovelbrinte (H2S), som er en giftig gass for kuer og mennesker.»

Dataanalysen baserer seg på melkeprodusentenes svar i SAGES Innovations spørreundersøkelse som de har koblet sammen med fôrplaner. 

Analysen har tatt for seg 200 besetninger som ikke har endret fôrmidler i forbindelse med oppstarten av Bovaer. Forskerne har sett på 92 parametere i fôret i form av næringsstoffer, mineraler, vitaminer, energi-, fyll- og proteinverdier.

I forskningsnotatet blir det understreket flere ganger at dataanalysen ikke kan si noe konkluderende om årsakssammenhengen mellom Bovaer og svovelinnholdet i fôrrasjonen. SEGES Innovation presiserer at artikkelen kun er til generell informasjon og at den ikke må betraktes som profesjonell rådgivning.

Ikke undersøkt i Norge

I Norge har det foreløpig ikke blitt gjort lignende undersøkelser på kombinasjonen av raps i fôr og Bovaer. 

– Vi har ikke undersøkt problemstillingen under norske forhold. Hvis hypotesen om at raps i kombinasjon med Bovaer skaper problemer blir bekreftet i Danmark, er det viktig å gjøre konkrete vurderinger før eventuell videre bruk av Bovaer på vanlige norske gårder, sier Nørstebø.

Raps har blitt en større del av fôrrasjonen til norske drøvtyggere. Det forklarer professor Harald Volden ved NMBU til Nationen som har omtalt de danske funnene.

– Vi bruker nok mindre raps i rasjonen til mjølkekyr i Norge enn i Danmark. Samtidig så ser vi at rapsproduktene har blitt en dominerende proteinkilde til drøvtyggere i Norge. Jeg tror vi importerer like mye raps som soya til Norge nå, sier Volden til Nationen.

Tre ting må på plass

I Norge har det ikke blitt undersøkt om kombinasjonen av raps og Bovaer kan skape problemer. Nørstebø påpeker at dersom dette blir bekreftet, vil de gjøre konkrete vurderinger før en eventuell videre bruk av Bovaer på norske gårder. 

– Fagfolk i Norge har god dialog med danske fagfolk i SEGES og ved Aarhus universitet, sier Nørstebø, men trolig kommer det ikke svar fra universitetet før til sommeren.

For Norsk melkeråvare er det tre ting som må på plass før de vurderer å ta Bovaer i bruk igjen i Norge. 

– Det må være trygt dyrevelferdsmessig, alle kunder i verdikjeden må støtte denne løsningen, og vi ønsker oss en tydelig stemme fra myndighetene om at dette er nødvendig og trygt, sier Ødegård.