Høiby-saken: Anonymiserte kvinner navngis på TikTok

Nesten 200 journalister følger rettssaken mot Marius Borg Høiby. Oslo tingrett har lagt ned et strengt forbud mot å identifisere kvinnene i saken. Brudd på dette forbudet kan få alvorlige følger.

Statsadvokat Sturla Henriksbø har advart pressen om at brudd på forbudet kan føre til bot, og at mediehuset mister akkreditering og blir bortvist fra rettssalen.

– Slike brudd kan også være straffbart etter straffeloven og kan medføre etterforskning og straffeforfølgning, herunder beslag og inndragning av opptaksutstyr eller kameraer, uttalte han til VG. 

Men på TikTok har ikke redaksjonene full kontroll over hva som legges ut sammen med deres innhold. TikTok har en funksjon som foreslår søkeord som knyttes til innleggene. 

På Aftenposten og NRKs innlegg kommer navnene på kvinnene opp i søkefeltet. Dette skjer selv om de er anonymisert i innlegget, og selv om kommentarfeltet er stengt.

Første rettsdag publiserte Aftenposten en video som er sett over 176 000 ganger. Kort tid etter publisering dukket navnet på to av de fornærmede opp i søkefeltet på videoen. Navnene er her sladdet av Faktisk.no:

Dette er ikke et enkelttilfelle. Samme dag publiserte Aftenposten et nytt innlegg hvor navnet på en fornærmet igjen dukket opp.

Navnet sto der fortsatt fem dager etter publisering, da dette skjermbildet ble tatt:

Videoen er nå sett over 65 000 ganger. Navnet har vært synlig i innlegget helt til Faktisk.no tok kontakt, 13 dager etter publisering.

Søkeordene er ikke statiske, de kan dukke opp og forsvinne. Faktisk.no har testet søkefunksjonen med ulike TikTok-brukere og fått samme resultat.

Aftenposten: – Uheldig

Sjefredaktør i Aftenposten, Trine Eilertsen, skriver i en e-post at de av presseetiske hensyn hverken kan bekrefte eller avkrefte om navn på fornærmede lå i søkefeltet. 

– TikToks automatiske søkeforslag er ikke en del av vårt redaksjonelle innhold, men en funksjon som genereres av plattformens egne algoritmer og som reflekterer hva brukere søker etter i appen, sier redaktøren.

Hun viser til at de ikke kan redigere eller kontrollere søkefeltet. Aftenposten har tatt grep som å stenge kommentarfelt for å unngå at navn nevnes.

– Vi mener likevel at det er uheldig og jobber fortløpende med å finne løsninger for å unngå at dette skjer.

For dette er ikke første gang at dette skjer for Aftenposten. 

Visste om problemet

I en annen straffesak Aftenposten omtalte på TikTok, ble også anonymiserte personer identifisert på samme måte. Faktisk.no er kjent med at avisa ble varslet om dette, og deretter fjernet innlegget. 

– Hvorfor har dere ikke funnet en løsning på denne utfordringen når dere har vært klar over den?

– Vi skrev et eget etikknotat til dekningen av Høiby-rettssaken. Under video står et eget punkt om faren for at navn dukker opp i søkefeltet på TikTok og at det må unngås. Vi må gå opp løypen fra de siste to ukene for å finne eksakt svar på hvorfor det likevel har skjedd, skriver Eilertsen til Faktisk.no.

Etter at Faktisk.no tok kontakt, har Aftenposten nå gjort en endring.

Ved å legge videoene i spillelister, bestemmer de selv hvilken tekst som står i søkefeltet. Dette hindrer TikTok i å foreslå navn på egen hånd, og seerne blir i stedet ledet til avisens egne videoer om samme tema.

Denne løsningen brukes allerede av andre mediehus, blant annet VG, Dagbladet og TV 2.

NRK: – Vil kontakte TikTok 

Men problemet stopper ikke hos Aftenposten. Også hos NRK har navn på en fornærmet i saken vært mulig å lese i søkefeltet. Videoen ble publisert før rettssaken og har over 11 000 visninger.

– Det er uheldig dersom TikToks søkeforslag inneholder navn eller informasjon som vi av presseetiske grunner ikke har brukt i vår dekning, og dersom publikum oppfatter dette som noe som kommer fra NRK, skriver fungerende redaktør i NRK Direkte, Kari Stokke Nilsen, i en e-post. 

Hun opplyser at de vil prøve å unngå dette fremover. 

– Vi vil derfor se på om vi kan gjøre noen endringer i hvordan vi publiserer for å unngå liknende problemstillinger. Vi vil også kontakte TikTok direkte om dette, skriver hun. 

TikTok har ikke besvart spørsmålene fra Faktisk.no, men opplyser at de undersøker saken. De har ikke svart på om de var kjent med problemstillingen.

Algoritmen tar ikke etiske hensyn

Nøyaktig hvordan TikToks algoritmer fungerer er en godt bevart forretningshemmelighet, forklarer Morten Goodwin, professor i kunstig intelligens ved Universitetet i Agder.

– Det vi i hvert fall vet, er at søkefeltet på TikTok fungerer som en anbefalingsmotor designet for å holde deg på plattformen, sier Goodwin. 

– Den er trent opp til å servere akkurat de forslagene som trigger engasjement – enten du blir glad eller forbanna. Den tar ikke hensyn til om informasjonen er sann eller etisk forsvarlig, sier han.

TikTok driver kontinuerlig eksperimentering for å se hva som fenger, ifølge professoren.

– De bruker ulike grensesnitt på forskjellige mennesker, som en AB-testing, for å se hva folk klikker på.

Faktisk.no har funnet flere eksempler på at TikTok foreslår å søke på navnet til flere av de fornærmede kvinnene. Goodwin forklarer at algoritmen ikke opererer i et vakuum.

– Navnene finnes der ute et sted. Noen kan ha snakket om det på TikTok, det kan være hentet fra lekkede dokumenter, eller skrevet i kommentarfeltet. Det er ikke sånn at TikTok på magisk vis «finner på» søkeord.

Mer intelligent enn vi tror

– Så TikTok henter informasjon fra andre steder enn på plattformen?

– Ja, det gjør den hele tiden. Algoritmene er mye mer intelligente enn det gis uttrykk for. Den klarer å legge sammen to og to, og kobler informasjon fra ulike kilder. Så når mediene anonymiserer en person, skjønner algoritmen hvem det snakkes om, hvis den har informasjon fra et annet sted.

Morten Goodwin har ingen god forklaring på hvorfor søkeordene varierer, og han mener bruk av spillelister ikke løser det underliggende problemet.

– Løsningen, slik jeg ser det, er at mediene hadde blitt enige med TikTok om at deres videoer ikke skal ha denne typen automatiske søkeforslag.

Mener TikTok kan få straffeansvar

John Christian Elden er bistandsadvokat for flere av de fornærmede kvinnene. I en e-post skriver han at de som legger ut navn på TikTok bryter navneforbudet. 

– Og dersom TikTok selv lager koblinger som avdekker navnene, er de ikke bare en formidler, men en aktør, og kan komme i eget straffeansvar.

Elden mener redaktører bør være forsikte med hva de lenker til. 

– Norske redaktører har redaktør- og utgiveransvar hvis de formidler slikt videre, og bør passe seg med hva man lenker til. 

Han legger til at forbudet mot navnegjengivelse av ofre gjelder i mange land, og er fordi det ikke skal skape ekstra belastninger etter overgrep.

– Det bør respekteres både etter sin ordlyd og sin intensjon av mediene, skriver han. 

– Det ser overhodet ikke bra ut

Generalsekretær i Norsk Redaktørforening, Reidun Kjelling Nybø, blir overrasket når hun får se eksemplene. Hun mener saken er et skoleeksempel på risikoen mediene tar når de publiserer innhold på plattformer de ikke selv kontrollerer.

– Her ser vi tydelig hvor galt det kan gå når teknologiselskapene trer inn i redaktørrollen. Det er et åpenbart presseetisk problematisk, og det ser overhodet ikke bra ut, sier hun.

Nybø peker på det problematiske i at algoritmer genererer søkeforslag som mediene selv har valgt å utelate av presseetiske hensyn.

– Med bare noen få ord kan algoritmen bryte presseetikken ved å foreslå søkeord som ingen redaktørstyrte medier vil publisere. Jeg tror ikke alle er klar over denne risikoen.

– Nesten umulig å gå i dialog med

Hun støtter forslaget om at redaktørstyrte videoer bør skjermes for automatiske søkeforslag, men påpeker at dialogen med plattformene er krevende.

– Problemet har i alle år vært at disse «ansiktsløse gigantene» er nesten umulige å gå i dialog med. De er ofte utilgjengelige, og vi har manglet gode kontaktpunkter i Norden. Likevel er dette en forespørsel vi i Redaktørforeningen absolutt kan sende til TikTok, sier Nybø.