Artikkel

Myte knust: Fant bare norske flagg

Spørsmålet dukker opp år etter år: Er det greit å flagge med andre flagg enn norske i 17. mai-tog? En kartlegging av barnetoget i Oslo tyder på at debatten er konstruert.

Faktisk.no har ved bruk av maskinlæring sett på hvilke nasjonale flagg som ble brukt i barnetoget i Oslo sentrum, basert på NRKs sending.

Skjermdump: YOLO / NRK

Silje Førsund

Kajsa Garmann Lønrusten

Morten Langfeldt Dahlback

Publisert 30.05.2025 - 09:16

Før og etter 17. mai har det i sosiale medier blitt spredt bilder og påstander om bruk av andre flagg enn norske i barnetoget.

For eksempel har en Youtube-video publisert av kanalen «Gutta» i fjor sommer i overkant av 100 000 avspillinger. Omtrent halvparten av kommentarene til videoen er blitt lagt inn i løpet av mai i år. I videoen diskuteres det 17. mai-flagging, og påvirker Sebastian Brevik sier at «på Norges nasjonaldag er det det norske flagget som gjelder».

Et bilde publisert på TikTok som viste et 17. mai-tog med norske flagg i mindretall, fikk over 2,2 millioner visninger før både bildet og kontoen ble fjernet. Bildet viste en tegning med overskriften «17. mai 2050». Selve tegningen viser en trist jente med et norsk flagg. I bakgrunnen vifter andre barn med flagg som ikke er norske.

Faktisk.no har undersøkt bruken av andre flagg enn norske i barnetoget i Oslo sentrum på 17. mai i år.

Fant kun norske flagg

For å gjøre det har vi brukt en maskinlæringsmodell på NRKs direktesending. Modellen ble trent på bilder av 225 nasjonalflagg. Basert på dette analyserte modellen videobilder og forsøkte å gjenkjenne nasjonalflagg basert på form, farger og mønstre.

Modellen detekterte nærmere en halv million flagg (ett og samme flagg kan detekteres flere ganger).

For hver deteksjon oppga modellen hvor sikker den var – og ga en såkalt confidence score mellom 0 og 1. Jo høyere score, desto sikrere var modellen på at den hadde identifisert riktig flagg. En manuell kontroll ble gjennomført av samtlige deteksjoner med høy sikkerhet (score over 0,75).

Ingen utenlandske flagg ble funnet i kartleggingen. Samtlige riktige treff blant deteksjonene med score over 0,75 gjaldt norske flagg.

Forekomsten av flagg gir et bilde av hvor mange ganger flagg er vist i NRKs sending. Selv om hele toget filmes, må det med andre ord tas høyde for at ikke samtlige flagg er fanget på kamera. At det ikke er detektert andre flagg enn norske i kartleggingen, betyr ikke at det kan utelukkes at det har vært andre flagg enn norske i hovedstadens barnetog.

Kartleggingen er gjort i samarbeid med professor i informasjonsvitenskap, Duc Tien Dang Nguyen, ved Universitetet i Bergen (UiB) og masterstudent Lưu, Đức Tuấn ved Vietnam National University, Ho Chi Minh City i Vietnam, som UiB har et samarbeid med.

For hver deteksjon oppga modellen hvor sikker den var – en såkalt confidence score mellom 0 og 1. Jo høyere score, desto sikrere var modellen på at den hadde identifisert riktig flagg.

Mangeårig debatt

Diskusjoner om hvorvidt det bør være tillatt å bære andre flagg enn det norske i barnetoget på 17. mai, er ikke ny og har foregått i ulike varianter både i Oslo og andre steder i Norge.

I 2008 mente eksempelvis flere innvandrerorganisasjoner at man i barnetoget burde bære det norske flagget, etter at Norsk Innvandrerforum tok til orde for å bære utenlandske flagg og drakter.

Etter pandemien, to år uten barnetog i Oslo sentrum og Russlands fullskala invasjon av Ukraina, ble det i 2022 diskutert om det burde oppfordres til å bære ukrainske flagg i barnetoget.

Det ble imidlertid ingen endring i vedtektene for hovedstadens 17. mai-tog. Til avisen Vårt Oslo sa daværende Oslo-ordfører Marianne Borgen dette:

– I våre vedtekter i Oslo står det eksplisitt at elevene oppfordres til å bære det norske flagget i toget. Eventuelt det samiske eller FN-flagget, men det står også at det ikke er forbud mot andre flagg.

En manuell kontroll ble gjennomført av samtlige deteksjoner med høy sikkerhet (score over 0,75). Alle norske flagg ble korrekt klassifisert, mens alle flagg som modellen markerte at var fra andre land, viste seg å være feil. Blant annet ble flere skolefaner detektert som utenlandske flagg og Det norske kongeflagget ble forvekslet med det østerrikske flagget.

Eget punkt i vedtekter

Vedtektene for deltakelse i barnetoget i hovedstaden vedtas av 17. mai-komiteen i Oslo kommune hvert år. Ett av de tolv punktene i vedtektene omhandler bruk av flagg, og inneholder altså en oppfordring om å bruke det norske flagget.

Sekretariatet for 17. mai-komiteen i Oslo opplyser til Faktisk.no at retningslinjene sist ble revidert av Forretningsutvalget i 2017, og at det der står: «Elevene oppfordres til å bære det norske flagget, eventuelt det samiske flagget eller FN-flagget i toget. Det er ikke forbud mot andre flagg».

Det er med andre ord ingen lov som forbyr dem som deltar i barnetoget å bære andre flagg enn det norske, fordi et slikt forbud ville kunne bryte med ytringsfriheten.

Faktisk.no har tidligere faktasjekket påstander om at man kan få 4500 kroner i bot dersom man bærer et utenlandsk flagg i barnetoget på 17. mai, og slått fast at det ikke stemmer. Påstandene stammet fra to nettsteder Faktisk.no fant at hadde fabrikkert sitater fra fiktive kilder slik at det fremsto som en rekke politikere mente at andre flagg enn det norske burde forbys og bøtelegges.

Få Faktisk.no rett i innboksen. Klikk her for å melde deg på vårt ukentlige nyhetsbrev.

Flere bar det samiske flagget i barnetoget i Oslo på 17. mai. Det samiske flagget er sammen med FN-flagget nevnt som alternative flagg å bære. Maskinlæringsmodellen har ikke detektert samiske flagg eller FN-flagg, kun nasjonale flagg.

Internasjonale skoler

I flere norske byer er det tradisjon for at eksempelvis internasjonale skoler bærer andre flagg enn norske. I sosiale medier har flere delt bilder og videoer av barnetog i andre norske byer, der man ser at det flagges med andre flagg enn norske.

I årets barnetog i Oslo gikk de to internasjonale skolene Lycée Français René Cassin d’Oslo og Den tysk-norske skolen i Oslo med norske flagg.

Denne videoen ble delt på Snapchat og er filmet i Bergen. Faktisk.no har anonymisert kontonavnene fordi vi ikke vet hvem personene bak er. Vi vet ikke om videoen er filmet i år eller et tidligere år.

«Mitt verste mareritt»

Bildet på Tiktok som viste en tegning av en trist jente med et norsk flagg fikk over 14 400 kommentarer før det ble fjernet. Fra én konto ble det kommentert «mitt verste mareritt. Er norge sin dag», etterfulgt av gråte-emojier og norske flagg. Fra flere andre kontoer ble det kommentert «Save Europe», en frase som ofte brukes av innvandringskritiske.

Hvem som står bak kontoen er ikke kjent. Den har rundt 4000 følgere, og 400 000 likes. Faktisk.no kontaktet vedkommende i forbindelse med arbeidet med at vi omtalte bildet tidligere i mai. Hen begrunnet publiseringen av bildet med et ønske om å dele den «usminkede sannheten».

Om bildet som skal forestille 17. mai i 2050, sier personen at hen har lagt merke til at mange med utenlandsk bakgrunn bruker flagget fra sitt opprinnelsesland på nasjonaldagen.

Påvirker Sebastian Brevik uttaler i en video på youtubekanalen «Gutta» at det bare bør flagges med norske flagg på 17. mai. Videoen stammer fra i fjor sommer, men har fått mange kommentarer i mai i år.

Videoen publisert på Youtube-kanalen «Gutta» har fått en rekke støttende kommentarer, men flere er også uenige. Fra én konto ble det kommentert at «Det norske flagget går hånd i hånd med pride flagget siden de på noen måter betyr det samme, frihet. Det er en verdi vi må beskytte i en stadig mer fiendtlig verden».

Fra en annen kommenteres at: «Jeg synes det blir litt for svart-hvitt. For meg handler det om motivasjonen bak bruken av andre flagg. Når mennesker med en annen bakgrunn ønsker å inkludere en del av sin identitet på 17. mai – noe de er stolte av og verdsetter – ser jeg det som en vakker måte å vise både takknemlighet og tilhørighet til Norge på».

Slik har vi undersøkt flagg-forekomsten

Vi har brukt maskinlæringsmodellen YOLO (YOLO11_large version) for å gjenkjenne flagg i NRKs direktesending. Denne modellen er trent på bilder av 225 nasjonalflagg, og er ikke trent spesielt for å gjenkjenne norske flagg. Det betyr at alle nasjonale flagg i utgangspunktet har like gode sjanser for å bli gjenkjent av modellen, så lenge datasettet den er trent på, inneholder omtrent like mange eksempler av samme kvalitet på hvert flagg.

Vår analyse er avhengig av hvilke deler av toget som har blitt med i NRKs dekning, hvilken vinkel de er sett fra, og hva som vises i nærbilde. Modellen har vanskeligheter med å kjenne igjen flagg på lang avstand, og er avhengig av å «se» flaggene relativt nært for å gjøre tilstrekkelig gode identifiseringer. Det finnes altså en teoretisk mulighet for at den ikke fanger opp enkelte typer flagg fordi de ikke har blitt med i nærbilder.

Modellen vurderte hvilket flagg som vises i hvert bilde, og ga en sannsynlighet for treffet. Etter flere stikkprøver valgte vi å kun inkludere flagg der modellen var minst 75 prosent sikker – for å unngå at for eksempel slips, luer eller skolefaner feilaktig ble tolket som nasjonalflagg.

Det er også viktig å merke seg at vi ikke kan identifisere ett og samme flagg gjennom flere «klipp». Hvis videoen først viser toget, klipper til kongefamilien på balkongen, og deretter tilbake til toget, vil modellen ikke forstå at den ser på de samme flaggene som tidligere. Våre tall er derfor sannsynligvis høyere enn antall individuelle flagg som vises i sendingen. Modellene detekterte nærmere en halv million flagg.

artikkel